Tenke seg det

Alt kan lære seg, uansett alder, handler bare om å ikke gi opp!

Tenke seg det at jeg får til å strikke! Lyset i tunellen så jo ganske mørkt ut da jeg som liten prøvde å lære meg dette. Det var alltid litt vanskelig å få lært dette når man er venstrehendt, det er ikke like lett å lære seg dette når ingen man kjente var venstrehendte.

Men for 2 år siden strikket jeg mitt første skjerf til Kirkens Bymisjon. Skeivt og en del kortere enn hva det skulle være, men det ble nå ett skjerf.

I fjor strikket jeg på nytt, og det ble noe helt annet.. Jeg ble nesten eller skal vel være helt ærlig, jeg ble stolt av meg selv. Det ble mer eller mindre rett, og langt nok.

Så etter dette, så fikk jeg levert noe garn og noen pinner av min kjære mamma, også satte jeg i gang å strikke sitteunderlag. Mitt første ble slik;

Her strikker jeg da med to farger for første gang!

Da dette var ferdig prøvde jeg på ett nytt, som da ble enda bedre

Etter dette var ferdig, var det i gang med noe enda mer nytt. Da skulle jeg begi meg ut på å strikke kluter, og ikke nok med det, men det skulle være med rett og vrang! Etter mye feiling, banning, youtube videoer, var jeg på nippet til å gi opp, før jeg fikk opplæring av en nydelig venninne av meg. Under ett kaffebesøk der, så tok hun seg tid og hadde en god kopp med tålmodighet å lære denne vimsa rett og vrang! Og jeg vil si at jeg klarte å mestre dette!

Så prøvde jeg på en annen vri, og tro det eller ei, jeg fikk til det og!

Det er nok lenge til jeg begir meg ut på store prosjekter som genser, skjørt eller andre ting, men hvem vet hvor jeg er om ett år eller to?

Tenke seg det, i en alder av 34 år, klarte endelig fru Gustavsen å lære seg å strikke!

Nei du kan ikke bade i dag

Dette er vel en setning jeg aldri skulle tro at jeg ville si til mitt barn.

Men jeg måtte faktisk si nei til at vår sønn kunne bade fordi strømprisen er så høy. Det var å skylle ungen kjapt i dusjen, var så vidt at hele kroppen hadde blitt våt, det føltes i hvert fall sånn ut. Jeg puttet proppen i badekaret og lot det bli fylt opp med litt vann mens han dusjet, når han var ferdig vasket slo jeg av vannet, det var så vidt vannet dekket bena, og guttungen så på meg med trist blikk på det lille vannet som var i badekaret. Han gjorde det beste ut av det. Men mammahjertet sank to hakk.

Tenk at vi som lever i Norge, ett av verdens rikeste land har nå folk over hele landet livredde for å bruke strøm. Vi sitter i mørke hus, påkledd med ullklær, ullsokker og pledd fordi vi ikke bruker ovner eller andre varmekilder. Vedprisen har steget med 150%. Vi sitter selv med ved, men grunnet at vi er redde for å gå tom fyrer vi kun ved behov.

Vi var smarte å ta valget å installere en varmepumpe i høst, den har hjulpet litt på å holde varmen, vi har kun den og en liten radiator ovn oppe, som bare står på lunk. Staten har oppfordrer til å kjøpe varmepumper og bytte eldre vinduer, men Ola Normann har ikke råd til dette nå med disse prisene som det opererer med nå. Vi er kun i begynnelsen av januar, og den kaldeste måneden er ennå ikke begynt, hvordan skal dette gå?

Jeg synes det er helt utrolig at vårt land velger å la sin befolkning sitte å fryse fordi vi skal sende kraften vår ut av landet for å så kjøpe dette tilbake til en pris som er dobbelt så dyr om ikke mer.

Året 2021

Da var 2021 over, vi begynner inn i 2022, hva vil dette året bringe oss?

Da var 2021 året omme og vi er kommet inn i 2022. Hvor ble året av?

Jo året bestod av hjemmekontor og ett barn som nesten var mer hjemme enn i barnehagen. Vi er på andre året med covid og vår sønn har egentlig fått nok, her forleden dag så ropte han ut døra her hjemme: Corona GÅ DIN VEI!

Han er lei av alle restriksjoner, testing og å være hjemme selv om han egentlig ikke føler seg syk. Vi er alle ganske lei nå, føles ikke ut som vi kommer på rett vei, vi går to skritt frem og ti tilbake innimellom føler jeg. Men vi får håpe at nå som de fleste har fått sine 3 doser at vi kanskje kan begynne å se litt mer normalt på hverdagen igjen. Det har vært noen rare år.

Det har jo ikke skjedd sånn alt for mye i året som var. Min kjære mann fylte 40, ble ingen stor feiring men ett lite suprise besøk fra min familie ikledd «verneutstyr» kom. Samt jeg blåste opp 40 ballonger i alle hemmelighet

Lillemann fylte 5 år, hvor mine foreldre stilte med covid vennlig feiring. Feiringen ble en suksess. Han ble overlykkelig å få Bowser, Peach og Toad på besøk.

Påskeharen kom igjen på besøk, den hadde dog med seg litt hjelper i år

Sommerferien bestod av litt småbesøk hit og dit, men vi var og heldig som fikk låne bobilen til svigermor og svigefar, vi havnet i år som i fjor på Åserumvannet. Vi trives utrolig godt der, vi fikk mange flotte soldager og Oliver var mer eller mindre nesten umulig å få opp av vannet. Han skaffet seg flere venner og ville ikke dra hjem.

I oktober fikk vi lov å være med å feire kjærligheten til ett vennepar i dems bryllup.

Vi får se om året 2022 byr på mer moroheter.