Men jeg er av den typen som ikke gidder å kjøpe «CRAP» til min utkårede.
Denne artikkelen vil nok mange menn kjenne seg igjen i. Du står der, det er 23. Desember og du har de siste 3 gavene du bare må kjøpe inn, og selvfølgelig er en av de til kona/kjæresten. Du løper desperat rundt på kjøpesenteret med albogene i kamp-stilling for å sikre deg den siste gaven som du har spottet 10 meter unna. To meter før du når frem til bordet så er det en eldre pensjonist som snapper gaven rett foran ansiktet ditt og det første du tenker er: kan jeg sparke under bena på denne eldre personen og rappe gaven… Skuffet så surrer du rundt forsøker å finne en annen gave som du vagt husker fra ønskelisten, men blir usikker på om dette sier nok, betyr nok.
Denne gaven skal jo tross alt fortelle din utkårede hva du føler og tenker om henne, den skal vise hva du føler og hvor mye du setter pris på henne (i hvert fall er det slik jeg kan tenke innimellom). Når støvet har lagt seg fra den værste løpingen og du har samlet inn gaver til liten og stor i familien så tenker du videre på hva du skal skaffe til din utkårede. Jeg kunne jo selvfølgelig ha laget en gave til henne, noe fra hjertet, noe som sier at hun er alt for meg. Dette ville jo kanskje vært det beste og det som virkelig forteller hvor høyt jeg elsker henne vil det ikke?
Men fra tull til alvor, vi er jo tross alt menn og vi planlegger ikke. Vi tar ting på sparket og satser på at dette ordner seg, det har jo gjort det i alle årene før.
Jeg er noe usikker på hvordan «alle» andre menn føler det, men jeg er av den typen som ikke gidder å kjøpe «CRAP» til min utkårede. Jeg ønsker at hun skal få en gave hun setter pris på, samt kommer til å bruke i etterkant. Jeg ønsker ikke at min gave skal være en som står å støver i skapet, ei heller er gaven som skal overgå absolutt alle andre, eller kanskje jeg ønsker det?!?
Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i jul og alt dette bringer med seg av god mat og familiekos, men hatet og orket med å strabe rundt i kjøpesentre og andre butikker, tvinge seg frem igjennom kø, stressede mennesker og barn som gråter på et desibelnivå som hadde fått enhver konsert med Dimmu Borgir til å blekne.
Kanskje jeg er rar som har et så stort ønske om at gaven fra meg er den som skal bety mest til jul, men når man endelig er kommet til kvelden og man sitter der, så er det alt verdt det når jeg ser hennes ansikt lyse opp, øynene glitre og smilet kommet. Når jeg ser at min vakre kone virkelig setter pris på gaven hun har fått, enten det måtte være diamanter eller perler fra Tiffany’s eller en personlig håndlaget gave fra hjertet.
I år skal det uansett bli annerledes. Jeg har bestemt meg for å være ferdig med alle gavene til alle familiemedlemmer før den 1. Desember. Det som da vil gjenstå for meg, er å nyte førjulstiden med pepperkaker, juleverksted, laging av fersk krans til å ha på døren, kose meg i snøen (håper jeg) og kanskje ta meg en tur ut for å more meg med tanken på at jeg IKKE er en av de andre desperate mennene der ute som løper rundt i julekaoset.
Til deg/dere som leser denne artikkelen. God Jul og tvi tvi.