Da er det 7 desember og andre advent over. Julen nærmer seg!
Her startet dagen med en liten en som hadde veldig vondt i magen. Han sa han var kjempe sulten. Så han fikk brødskiver, men etter noen få biter hyler han av smerte. Han ringer sin mormor og gråter over smerten(han satt nemlig på iPaden til mor, og vet fint hvordan FaceTime funker)
Jeg gir han en Paracet for å se om smerten kan lette litt, men det blir bare verre. Vi bestemmer oss for å ringe med EYr appen. Der får vi time raskt, og hun ber oss kontakte legevakten for å sjekke om det er virus eller blindtarmen.
Så da var det å dra ned til Tønsberg legevakt(ringte på forhånd) satt og ventet litt, men vi kom raskt inn. Jeg fikk munnbind og de tok prøver av Oliver. Han var ikke helt enig i disse prøvene men han klarte det fint.
Etter det satt vi å ventet på å komme inn til legen, det ble gitt han litt saft for å få han til å tisse, i det jeg skulle gi han koppen, så kom legen og ba oss komme inn. Her ble det trykker på magen, og tatt full sjekk. Legen var nøye, men prøvene viste heldigvis ikke noe blindtarmbetennelse. Men han ville ikke sende oss hjem før urinprøven var sjekket. Jeg fikk satt han på do og da tisset han. Prøven var fin, og vi fikk dra hjem. Det legen mente var at han hadde akutte luftsmerter, som da ga disse krampe smertene. Fikk beskjed å gi Paracet, og drikke med kullsyre slik at han fikk ut luft
I det vi går ut og skal sette oss i bilen, så kommer det en kjempe rap, også kommer det oppkast. Løper da inn igjen og informerer at nå kom det oppkast, de sa at vi skulle fortsette med den behandlingen som var gitt. Vi kom hjem, guttungen virket bedre etter rapen og oppkasten, men så kom smertene tilbake, og plutselig var det oppkast. Brusen kom ut igjen. Oliver virker ikke bedre, syntes bare han ble verre. Vi tok ett bad, det hjalp litt, merket at han ikke var i form, for han satt bare stille der.. Etter litt var han ferdig, ny runde med oppkast. Ingenting var greit, ikke sitte, ikke ligge, ville ikke ha noe å drikke eller spise. Etter en liten stund, og eks antall oppkast runder, ville han bade ingen. Vi badet en god stund, og da vi gikk opp ba han om å få legge seg. Kl 17.50 sovnet ungen. Jeg tenkte med meg selv, ok, dette kan bli en interessant natt. Han våknet litt innimellom med smerter, men han sov faktisk helt til halv 9 i dag. Og var strålende fornøyd med at smertene var over. Mammahjertet var lykkelig med at smertene endelig var over. Det var en hard påkjenning å ha ett barn som du ikke kunne hjelp.