Jeg satt å så på en ting og det fikk meg til å undre..

Jeg kom over ett program på NRK (ja tenk jeg så på NRK :p haha) Som heter «Prosjekt Perfekt» hvor en møter på en jente, som har funnet ut at hun vil prøve å finne det perfekte liv som det skrives så mye om i media.. For det skrives jo daglig om «hvordan få den perfekte flate magen», «hvordan spise den beste maten» «hvordan være den beste vennen/kjæresten, datter/sønn» Alt dette skal gi deg det perfekte liv.. Men gjør det egentlig det? Hun prøvde i 3 måneder å følge alle disse tabloid artikklene, og følge alle råd til punkt og prikke. Hvor hun spiste super mat, trente på de trendigste treningssenterene, sjekke ut råd om kropp og fiksering av kropp, og gjorde de tingene som alle tabloidbladene mente en ville få det perfekte livet av… Men hva er det som egentlig gjør at vi søker sånn på å få det perfekte liv? Og ikke minst.. Være så perfekte ovenfor alle andre?? En leser jo stadig i sosiale media, om hva folk gjør til alle døgnes tider, på hvor flink en har vært i å trent, eller se så flink jeg er til å bake, se min perfekte familie, min perfekte kjæreste.. Jeg skal jo ikke kaste stein i glasshus, for jeg er jo ganske flink på det selv.. Men hvem er det jeg egentlig skal overbevise? Og hvorfor må jeg overbevise alle rundt meg om dette? Skal det ikke være nok  å vite det selv?

Jeg må jo si at jeg ble mektig imponert over jenta som utsatte seg selv for det i disse 3 månedene, for det var ett realativt heftig opplegg hun hadde gående.. Og hun følte seg mer og mer isolert i fra verden rundt henne.. For som hun selv sa, alt som vennene mine gjør er  å spise og drikke, og det kan jo ikke jeg som kun spiser supermat.. Det var vanskelig for henne å være sosial rundt venner og det vil jeg egentlig tro det var.. For er jo ikke kult når en er på slankern eller går på diett å dra bort til venner å se de spise all god mat eller nyte noe godt og vite at du ikke kan.. Selvom det handler jo selvkontroll.. Men det kan ofte ødelegge stemingen og ikke minst en føler at en er til bry eller er vanskelig fordi en ikke kan spise den mate eller være med på «hyggen»
Det som og var realtivt overraskende er jo hvor dyrt denne super maten er.. For henne alene, og hun spiste kun dette alene, for kjæresten hennes var ikke med på dette, så handlet hun mat for over 4000 kr i måneden.. Altså.. FIRE TUSEN KRONER bare for denne supermaten, alger og pulver liksom.. Det er jo matbudsjettet til Marius og meg sammen…

Etter de tre månedene fikk en møte henne en stund etterpå hvor hun sier det at nei.. Det gir deg ikke det perfekte liv. For en klarer ikke å gjøre noe annet enn å spise og trene mellom jobb omtrent.. Hun hadde jo ikke tid å være sosial, eller å ha det koselig med kjæresten. Det ble veldig mye for henne.. Og det tror jeg nok og.. For det var jo trening 4 ganger i uka, og mer eller mindre 1 -2 timer i trening hver gang.. Vet jo at det er mange som trener 4 ganger i uka og klarer å opprettholde venner og kjærester, sier jo ikke at det ikke går.. Men det går jo utover de tingene når det blir så mye trening.. Og jeg tror egentlig ikke at en blir så mye mer lykkelig av å følge alle disse «perfekte» rådene som media kommer ut med.. For i bunn og grunn, så er ingen perfekte.. Det er bare slik vi er!! 🙂 Selvfølge all cred til de som klarer å leve på en slik måte.. Men jeg anbefaler det programmet, det får en litt til å tenke!!

Avslutter med en snutt som ALLTID får meg i godt humør.. Jeg dør av hu her!!

http://tv.nrk.no/serie/melonas/ouha45000107/sesong-3/episode-1#t=3m26s

Jeg digger «Hente Tone på kontoret» Haha dauer ass!!!

Ha en fin kveld videre!!