Det er fredag, jeg sitter her hjemme, skulle egentlig vært på julebord.. Men jeg har slitt med å være stemmeløs i snart 20 dager.. Det er ganske slitsomt, og lenge.. Merkelig hvor avhenging en er å kunne snakke, og ha en samtale.. Det jeg savner mest er vel å kunne snakke med min fantastiske kjæreste..
Enn mann jeg ikke kunne vært foruten. Han er en fantastisk mann, snill, godhjertet, omtenksom, ærlig, brutalt ærlig til tider og kanskje 😉 Men han min sjelevenn, og den jeg trenger for å være hel og for å kunne føle at jeg er meg.
Livet før jeg fikk inn Marius var det noe som manglet, det var liksom en bit som jeg lette etter for å få puslespillet til å bli helt.
Jeg har vært heldig som har fått han inn i mitt liv, og historien rundt det hele er jo egentlig en festlig liten sak.. Vil du høre den ? Vel, du må uansett! hehe!
Etter at ett langt forhold tok slutt, hadde jeg egentlig gitt opp, det høres dumt ut siden jeg er så ung.. Men jeg hadde vært i ett forhold som ikke var helt bra, ett forhold som var fylt med løgner, utroskap og mye krangling. Hvor en tilslutt var både fysisk og psykisk nedbrutt. Jeg innbilte meg at det var jeg som var problemet.. Og tilslutt så valge vi å ende dette forholdet. Det var på tide å gi slipp å gå videre.
Så jeg begynte smått med litt dating.. Men kjente at nei, dette var ikke noe for meg, og gud og mange dumme folk det var der ute!
Så kom en kjær venninne inn i bildet, og spleiset meg opp med en kar, dette var ikke noe match, men hun hadde en til i ermet som egentlig bare han som hun hadde tenkt fra begynnelsen, nemmlig denne karen:
Det begynte en tirsdag, 23 oktober, vi ble kjent med hverandre på facebook, vi snakket sammen, og han inviterte meg ut på date, dette ble fredag 26 oktober. Vi hadde en dobbel date med min venninne Nina og hennes mann Kim. Daten besto av en nydelig middag på Alex Sushi, med masse god mat, og en tur på latter. Denne karen var en ordentlig gentelman, verken pågående eller flørtende. Jeg var temmelig sikker på at denne karen fikk jeg IKKE! Tiden etter daten gikk jeg med litt usikkerhet.. Men litt etter litt, så ble det mer klart at jeg var en som han ville ha.. Vi hang mer og mer sammen.. Og mitt første kyss, fikk jeg torsdag 8 november.. Og noen helger etter dro vi på hyttetur med min vennegjeng, hvor han ble spurt ut på alle mulig måter og han fikk ett ordentlig og mulighens litt brutalt forhør. Og etter helgen var vi som limt til hverandre.. Vi hadde en uke fra hverandre hvor jeg dro til Brussel, men når jeg kom hjem fikk jeg endelig komme inn i hans armer og vi hadde ikke en natt fra hverandre. Det var mye frem og tilbake, fra Sandefjord til Lier og Lier til Sandefjord. Noe som gjorde oss gale. Og vi begynte å titte på steder som du kunne kjøpe, som var stort nok for oss begge, da min leiligheten ikke akkurat var stor nok for oss begge.
Vi tenkte vi skulle leie ut min, ved eventuelt selge min. Så begynte han å hjelpe meg med å pusse opp leiligheten, han fikset badet mitt, noe jeg er evig takknemmelig for all hjelp du ga meg.
Tiden og energien som ble lagt inn i alt dette for å hjelpe meg er noe jeg aldri kan tilbake betale.
Tilslutt så fikk vi oss ett hus, som vi kjøpe sammen, jeg solgte leiligheten min, og jeg ble en Vestfolding.
Du er min grunnmur, du er en som gjør at jeg kan stå stødig. Jeg trenger deg, og du har vist meg hvordan det er å egentlig elske og bli elsket er. Uten deg hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. En person som har vokst, for blitt trygg på seg selv. Du har lært meg å stå opp for meg selv, ha troen på meg selv og det å ha en partner som alltid er der uansett hva.
Jeg elsker deg, så høyt at jeg får vondt. Vondt av tanken på å miste deg på en eller annen måte. Å leve uten deg vil ikke gi mening. Du er luften jeg trenger for å leve. Takk for at jeg kan få dele livet med deg, og få oppleve drømmer og opplevelser med.
Du er mitt alt for evig og alltid!
Din K
xxx