Mulig jeg trår over noens tær nå.. Men kjenner at enkelte ting må sies, og ikke holdes kjeft om.
Av og til kommer en over situasjoner hvor en må ta valg. En er kanskje vennen til noen, og får vite noe om den andre partens bedre halvdel.. At vedkommende kanskje har gjort noe som ikke egner seg å gjøre når en er i ett forhold, og du vet at den andre parten får ikke vite om dette.. Skal en da si i fra? Skal en gå rett til vennen, eller kanskje prøve denne personen først? Prøve å få den til å personen selv til å innrømme at en har gjort noe galt. Men igjen, skal en trå over disse linjene? Har en noe en skulle ha sagt? Eller er det opp til paret selv? Men så vet du jo at denne personen blir sittende i skyggen da hun/han aldri får vite om det som har skjedd..
Mulig jeg er litt rar, men jeg ville aldri gjort noe som jeg aldri kunne fortalt partneren min. Hvis du vet at det er galt å gjennomføre handlingen, hvorfor i helvete gjør du det da? Hva driver deg til å ha det gøy den ene kvelden? Hva gir det deg? Er det verdt å miste det gode du har hjemme for noe som er gøy der og da? Men som aldri kan snakkes om igjen, fordi det må ikke komme frem?
Har jeg først funnet meg en partner så er det jo den personen jeg vil oppleve ting med. Og den jeg vil være med. Tenk om den andre parten hadde gjort det samme mot deg.. Hadde du vært ok med det? Hadde du likt å gå i uvitenhet? Husk at hvis du selv har gjort noe galt kan du heller ikke bli sur på din bedre halvdel om den skulle ha tråkket i salaten.. Men husk av hevn vil aldri lønne seg.
