Da var 2021 året omme og vi er kommet inn i 2022. Hvor ble året av?

Jo året bestod av hjemmekontor og ett barn som nesten var mer hjemme enn i barnehagen. Vi er på andre året med covid og vår sønn har egentlig fått nok, her forleden dag så ropte han ut døra her hjemme: Corona GÅ DIN VEI!

Han er lei av alle restriksjoner, testing og å være hjemme selv om han egentlig ikke føler seg syk. Vi er alle ganske lei nå, føles ikke ut som vi kommer på rett vei, vi går to skritt frem og ti tilbake innimellom føler jeg. Men vi får håpe at nå som de fleste har fått sine 3 doser at vi kanskje kan begynne å se litt mer normalt på hverdagen igjen. Det har vært noen rare år.

Det har jo ikke skjedd sånn alt for mye i året som var. Min kjære mann fylte 40, ble ingen stor feiring men ett lite suprise besøk fra min familie ikledd «verneutstyr» kom. Samt jeg blåste opp 40 ballonger i alle hemmelighet

Lillemann fylte 5 år, hvor mine foreldre stilte med covid vennlig feiring. Feiringen ble en suksess. Han ble overlykkelig å få Bowser, Peach og Toad på besøk.

Påskeharen kom igjen på besøk, den hadde dog med seg litt hjelper i år

Sommerferien bestod av litt småbesøk hit og dit, men vi var og heldig som fikk låne bobilen til svigermor og svigefar, vi havnet i år som i fjor på Åserumvannet. Vi trives utrolig godt der, vi fikk mange flotte soldager og Oliver var mer eller mindre nesten umulig å få opp av vannet. Han skaffet seg flere venner og ville ikke dra hjem.

I oktober fikk vi lov å være med å feire kjærligheten til ett vennepar i dems bryllup.

Vi får se om året 2022 byr på mer moroheter.