Kategori: Ferie

To hell and back

Kristine Asmus Gustavsen

Da er min første tid på jobben ferdig .. Når jeg endelig fikk omstilt meg på at jeg skulle begynne å jobbe igjen, var det ok å begynne. Da jeg ble gravid var planen at jeg skulle være i permisjon frem til januar 2017, men da junior kom i mars og ikke april var jeg plutselig ferdig med permisjon i november.. Jeg kjente at dette var ikke helt hva jeg hadde planlagt.. Og var ikke klar for det.. Samt at en måtte jo få dette til å gå opp i det lange løp.. Så etter litt ordning så ble det til at jeg jobbet fra 14 november til 30, også ferie i desember.. Så nå har pappaen vært hjemme mens jeg har vært jobb.

Det har vært lange dager, selv om jeg har en time kortere arbeidstid er jeg lenge borte. Jeg er oppe kl 05.00, og er ikke hjemme før ett sted mellom 17-18.. Da har jeg maks en time med junior før han skal sove.. Det er ikke lenge.. Og ikke har jeg akkurat så fryktelig mye energi som jeg skulle ønske jeg hadde, men alt jeg kan gjøre er å gi han alt jeg har igjen av energi..

Det har jo vært tog stopp i denne perioden også, det har ikke hjulpet på.. Så jeg kjørte de to første ukene. Heldigvis er jeg heldig som har en topp pappa, slik at vi samkjørte inn(det vil si at han kjører.. haha) så jeg dro inn til Asker, så byttet vi bil, også kjørte han inn og hjem 🙂

De to siste dagene har jeg kjørt tog. Kjenner at jeg er litt lei kjøring av bil.. Merkelig eller hva??

Det har vært overraskende greit å jobbe..Veldig blandende følelser, av å dra fra lillemann, men var godt å bruke hodet litt igjen. Hodet brukes på en helt annen måte når en hjemme. Jeg føler og at jeg går glipp av så mye. Han er i en utviklingsfase nå, som er ganske bratt.. Han krabber ikke, og virker ikke som det er noe han kommer til å gjøre heller.. Haha.. Det er totalt uinteressant.. Men vi skal opp å stå og gå med å holde oss i henda. Så er spent på hvor fort han knekker koden på å gå.

Nei tiden i desember skal nytes fult ut med å kose meg hjemme med lillemann.. Desember er jo trossalt en fantastisk måned å være hjemme i!

Håper du får en fin adventstid i vente!

En tåkelagt Drammen!
img_7197

Ett år har gått

Kristine Asmus Gustavsen

4 juli hadde vi vært gift ett år! Tiden har flydd.. Jeg husker dagen som den skulle vært i går. Sommerfuglene som kilte i magen når jeg stod opp, selv om jeg egentlig ikke ante hva dagen ville bringe! Hvor sterkt en ville føle denne dagen!

Hele dagen var fantastisk. Jeg stod opp hjemme, hadde frisør og forlover her hjemme, kunne bare slappe av og ta det helt med ro! En skulle ikke avgårde før en skulle ned til kirken! Det var en utrolig deilig følelse, å ikke måtte stresse noe sted, eller rekke noen timer. Jeg skulle bare rekke å være i kirken før halv 4!


Det var ikke før jeg stod i kirken at det gikk helt opp for meg hva som skulle skje. Jeg skulle gifte meg med mannen i mitt liv. Jeg gledet meg til å se han, spent på om han likte kjolen, om det ble som han hadde tenkt seg. Husker hjertet mitt dunket, nesten så jeg følte at det var på vei ut av brystet!
Det siste pappa min sa var: husk å pust!
_KAI7473

Jeg klarte ikke å møte blikket til Marius i begynnelsen, var redd for at tårene skulle komme. Tårer av glede for denne dagen som endelig var kommet. Vi fikk sagt vårt ja, og hadde en helt fantastisk dag med venner og familie. Vi hadde fått masse hjelp av familien, og vi kan ikke få takke nok for alt som ble gjort den dagen. Alt var perfekt!

Ett år senere sitter vi her med en liten vakker prins. Hvor fort tiden har gått!!

Vi feiret vårt papirbryllup hjemme og hadde barnefri. Det var meningen med middag ute, men vi ble over hos naboen og spiste nydelig grillmat og spilte Kubb! Det var en kjempe flott dag. Var akkurat slik jeg kunne tenke meg at den skulle være. Så lenge vi fikk være sammen spilte det ingen rolle om hvor vi var. Og vi har fantastiske naboer, så da er det jo ingenting bedre enn det!

Jeg vil takke min fantastiske mann for ett flott år som gifte, gleder meg til å bli gammel og grå med deg. Du er mitt livs kjærlighet, og jeg vil for evig og alltid være lykkelig så lenge jeg har deg ved min side. Du er en jeg alltid kan stole på, du vet når jeg trenger en klem, du får meg til å le når jeg er sint, eller lei meg. Du har lært deg å lese og kjenne meg, nesten så du kjenner meg bedre enn hva jeg kjenner meg selv. Du er min bestevenn, sjelevenn.

Jeg er takknemlig for hver dag jeg får våkne opp med deg, jeg er heldig som har deg.. Takk for den du er, takk for hva du gjør med meg. Takk for at du har tålmodighet med meg.. Takk for at du tror på meg når jeg selv ikke gjør det. Takk for at du alltid er her. Takk for at du alltid får meg til å le, at du alltid gir meg en klem når jeg trenger en. Jeg er verdens heldigste jente som har deg. Du gir mening med livet, du gir meg en grunn til å stå opp og møte verden. Jeg elsker deg, jeg vil alltid elske deg, trenge deg og vil alltid være her for deg slik du alltid er her for meg. Uansett hva vi vil møte av motgang her i verden vil vi komme oss igjennom fordi vi er skjebneskapt for hverandre.. Selvom det høres klisje ut.. Så er det sannheten! Du gjør meg til ett bedre menneske, du har funnet frem den glade Kristine som lenge var borte, jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er lykkelig.. Jeg har tørt å slippe noen inn, noen helt inn på meg.. Så dypt som jeg aldri har sluppet noen inn før.. Og jeg har ikke ett anger i mitt hjerte at det ble deg. Takk for at du er du, og at du elsker meg.
Din K
For evig og alltid <3

IMG_6471

 

Stillhet

Kristine Asmus Gustavsen

Nå dere, nå skal jeg endelig bryte stillheten! Jeg har blogger minimalt etter at jeg fikk barn. Beklager! Men en har ikke like god tid, ei heller energi som før. Samt, det er begrenset hvor gøy det er å lese om hvor mange ganger lillegutt spiser, sover og driter!! 

Det er avbrutte netter, dagene fyker avgårde, og når kvelden kommer titter jeg mest på klokka for å se om en kan legge seg. Men jeg lover å bli bedre! Snart er det bedre rutiner på lillemann og! 

Det har og vært en tøff periode, en tid med mye usikkerhet. Han har i lengere periode slitt veldig med magen, så det har vært mye inn og ut av sykehus. Etter siste  time der, fikk vi endelig tatt ett røntgen for å sjekke om det lå noen blokkeringer i magen. Det gjorde det heldigvis ikke.. Men det er fortsatt ett mysterium på hvorfor han sliter sånn med å gå på do. Nå har vi prøvd alt. Jeg har til og med sluttet å amme.. For de mente at han muligens var allergisk mot melka mi. Så da var det å dra på apoteket å kjøpe spesial melk.. Og det er ikke gratis!! Men nå har vi fått den på blå respt. 

Tiden har gått veldig fort, han er snart 4 måneder!! Hvor ble tiden av?? Jeg var bombesikker på at det å gå hjemme kom til å være kjedelig og at tiden ville stå stille.. Men den løper avgårde!! 

Nå nå sover lilleputt så nå skal jeg nyte sola litt!! Lover at det ikke skal gå så lenge til neste gang!!