A new start

Ja, etter en runde med meg selv, så har jeg endelig bestemt meg for å gå videre. Jeg skal bevege meg ut fra det kjente og nære. Fra og med 1 mars slutter jeg i Gjensidige. Etter 12 år i samme selskap, vil den snart komme til en ende.

Jeg har innsett at det å ha barn, og jobbe i Oslo er ingen heldig kombinasjon. Samt at rygg og for å si det rett ut, rumpa mi er ikke så glad i pendlingen. Jeg sliter fortsatt med mye smerter i muskulaturen der, og kjenner etter mange dager med pendling at kroppen sliter.

Skal jo og innrømme at det skal bli godt å slippe å stå opp 04.30 hver dag, det er midt på natta.. Det er jo egentlig meningen at en skal sove da..

Min nye jobb er 20 minutter fra dør til dør, det vil bli en helt ny verden å ha så kort vei til jobb. Jeg har merket det når jeg har jobbet på Tønsberg kontoret at det har vært deilig å ha kort vei til jobb..

Jeg kjenner og at det skal bli godt å kunne være med på det å hente og levere guttungen, skal bli godt å få mer tid med familien, og jeg tror min mann blir glad for å ha konen sin tilbake med litt mer energi og ikke ser på klokka nærme seg 20.00 og har lyst til å legge seg. Det blir sikkert uvant å ha «god» tid på morgningen, og ikke ha en vekkeklokke som ringer halv 5 hver dag.

Jeg gleder meg til nye utfordringer og bli kjent med en hel haug med nye mennesker! Selv om jeg sitter litt med blandede følelser, men det tror jeg er helt naturlig.

Å bli mamma skal bli så fantastisk sier de!

Det å bli mamma skal være fantastisk. Det er bare glede og moro. Alt jeg hørte når jeg var gravid var hvor flott alt var, spedbarn sov masse på dagen, en fikk tid til å lade. Spiste de av puppen var alt så bra for da slapp man styr med flasker, og det var jo tross alt det beste for barnet..

Joda det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg elsker mitt barn, elsker han mer enn mitt eget liv. Han betyr alt. Men jeg skal innrømme at det å bli mamma frarøver deg en del ting. Og til tider blir en gal og har lyst å bare sette seg i bilen og kjøre avgårde. Parforholdet får seg en støyt og en prioriteter ikke seg selv på samme måte. Eller hverandre..

Søvn!!!!!

Vi har ett barn som har siden nyfødt alder aldri likt å sove.. og jeg mener ALDRI likt å sove. Da vi fikk barn fikk jeg høre den: sov når barnet sover, og nyfødte sover hele tiden.. haha det gjaldt ikke vårt barn! Var vi heldig sov han 20 min sammenhengene..

Men dette skulle bli bedre etter som han ble eldre,. 2 år senere.. nei.. fortsatt x antall oppvåkninger på natta og vi er riktig så heldig er ungen våken flere timer i strekk om natta..

Å gå på do alene

Selv nå etter 2 år som mamma vet jeg fortsatt ikke hva det er å gå på do alene. I det en nærmer seg toalett døra, så enser ungen at hei, mamma skal inn der, og alene? Nei nei.. Det kan en ikke tillatte.. Så det ender med at du kan enten lukke døra og ha en unge stående på utsiden og skrike og hamre på døra.. Eller.. La døra stå åpen, og håper ingen kommer inn hoved døra..

Barnefri

Når en først har barnefri så gjør en som regel husvask, klesvask ol, en våkner grytidlig nettopp fordi en er vant til det, men og fordi en har hatt en hel natt med søvn!!!!

Når en har barnefri så er det ikke; woho vi kan feste, men mer: hva haster mest? Og skal vi bare gå å legge oss nå??!!!!

Å spise frokost i ro og fred

Å spise frokost er ikke bare bare når en får barn, i det en egentlig er klar for å spise selv er barnet ferdig og skal ha din fulle og alene oppmerksomhet, eller nekter og spise, og skal ha din mat, så da ble det en smule til mor

Å være fyllesjuk dagen derpå

Når en får barn så finnes det ikke dager hvor en kan være fyllesjuk.. En kan ikke bruke dagen derpå å komme seg, fordi en må hente barnet, eller får barnet hjem, og det er som regel ikke på kvelden slik at du har dagen å komme deg på og bare ligge på sofaen

Å være syk

Å være syk er vel noe som ikke finnes når en er mamma. Blir man blir syk, kan ikke bare legge seg ned og sove og ikke gjøre noe. For du har en liten en som ikke skjønner at mamma er syk og må hvile.

Dusje!

Å! Det å kunne ta seg en dusj, og nyte dusjen, hahah nei det kan du glemme.. er bare å hoppe i dusjen og gjøre deg raskest mulig før hele badet er raset.

Egentid

Hva er det? Nei det har jeg ikke hørt om.. Har barn jeg..

Å bare skulle ut en tur

Det å bare dra ut spontant med ett lite barn er ikke bare bare. Når spiste han sist? Har han sovet? Ekstra klær til søl, bleier, våtservietter mat, leker.. bare å pakke sekken!

Men så oppi det hele; når han lille kommer tuslende ser på deg og sier mamma så glemmer man alt dette. Gleden av å se han mestrer ting, gleden av å se at han er lykkelig. Han gir de beste klemmene, viser ordentlig kjærlighet til de rundt seg. De få gangene han har tid til å sitte fanget og bare kose de tar jeg i mot med åpne armen og nyter hvert sekund.

Når han smiler til deg, løper mot deg og hiver seg i armene mine så er alt glemt! Det er i bunn og grunn livets beste gave!

Nå er jeg dritt lei! 

Nå skal vi prøve noe nytt.. Er meget spent på om dette fungerer, men det er nødt til å fungere..

Jeg er så lei av at katta er full av flått og ikke bare det at de har satt seg og er fulle av blod, men de som ikke setter seg fast, men ligger i pelsen og detter av her inne i huset.. Jeg hadde mareritt om at flåtten krabbet rundt i huset og hadde en rundtur rundt for å finne sitt beite.. At den krabbet opp trappa og opp i senga til lillemann.. Men etter litt lesning fant jeg ut av dette:

Marerittet om blodhungrige flått som sniker seg fra genseren på stolen, over hyttegulvet og inn på rommet til minsten, forblir heldigvis en mørk fantasi. Flåtten legger ikke ut på langtur.

– Flåtten overlever ikke lenge innendørs. Det er for tørt. Det er også bevist at den ikke går lange avstander. I gjennomsnitt går de en meter. Men hvis du legger barnets genser i senga, kan den lett krabbe over på barnets kropp.

Kilde: http://www.klikk.no/foreldre/helse/vask-flatten-pa-60-grader-2443848


Heldigvis har ingen av oss blitt bitt av flått, men jeg er og utrolig nøye med å sjekka katta, jeg lyser på henne og lyser på steder hun har ligget, for å sjekke at det ikke har hoppet av en flått som krabbet rundt. Jeg har hatt en flått på brystet, den oppdaget jeg når jeg satt på do.. Tror du jeg skvatt når jeg så ned og der kravlet det en flått?? Så nå har jeg kjøpt ett middel i fra Felleskjøpet! Jeg håper den fungerer!! Jeg gredde katten og gnei inn middelet. Hun var ikke helt enig med mor, men jeg er meget spent på om dette fungerer!! Oppdatering følger!!

Blir du ikke ensom?

Mange har spurt meg, om jeg ikke blir ensom her jeg sitter i en by hvor jeg ikke kjenner noen.

I begynnelsen tenkte jeg ikke over det så mye. Jeg trives så godt her, koste meg i vårt nye hjem. Før jeg fikk lappen så var innstillingen mer at sånn var det, en måtte planlegge litt og det plaget meg ikke. Jeg trente, tok meg joggeturer, var med mannen og jobbet.

Men etter at jeg fikk lappen og barn, kjenner jeg jo på at jeg er langt unna familie og venner. Etter en får barn og så må ting planlegges på en annen måte. En må tenke på avstanden på reisen, leggetid og ikke minst hva orker barnet. Selv om du selv er full av energi vil ikke det si at barnet er det. Jeg kjenner at jeg savner å kunne stikke en kjapp tur til venninner eller familien. Og i dagens samfunn så er alle familier fult opp med aktivitet og gjøremål. Så alt må planlegges. Er jo veldig kjedelig å kjøre 50 min for å snu igjen fordi vedkommende hadde andre planer. Min mann jobber med faren sin lørdager våren og høst. Det medbærer at jeg er alene mange timer disse lørdagene og evt andre dager han jobber med han. Og det er ved disse stunder jeg føler mer på ensomheten ved å bo her jeg bor.

Min mann har jo også en del andre hobbyer som han pusler med, så en kjenner på det i lengden at jobb, hjem også evt være alene på ettermiddagen/kvelden at noen ganger kan være tøffere enn andre. Jeg skal jo og innrømme at jeg skulle ønske jeg bodde nærmere jobben slik at en hadde rukket å gjøre noe etter jobben annet enn å komme hjem og få vært familie i knappe to timer før minsten skal sove og gubben drar for å drive med noe.. Men jeg har valgt det selv, jeg har valgt å bo her og jobbe i Oslo, så jeg kan skylde meg selv, men en har fortsatt lov å ønske at situasjonen var anderledes. Nå er det ikke slik at min mann er borte hver kveld, men det har vært tider hvor det har vært mye, hvor ensomheten har vært tilstede. Men det er og noe med at en må lære seg å trives i sitt eget selskap kanskje?

Er det mitt eller ditt problem??

Av og til, rettere sagt ganske ofte opplever jeg at mange er veldig nysgjerrig og virker bekymret over andres «problemer».

Som for eks dette med at jeg jobber i Oslo, og har en sønn som straks skal begynne i barnehagen. Hvordan skal vi løse dette?? Hvordan vil jeg klare å rekke å levere, hente, hva om ungen blir syk osv. Jeg har jo stilt disse spørsmålene selv, men det hjelper ikke på at du og skal begynne å stille spørsmålene eller være bekymret over hvordan dette løses. Og av og til føler jeg og at folk glemmer at vi er to her. Jeg har da en mann som kan bidra på dette og.. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å se løsninger eller muligheter når du selv ikke sitter i «klemma» men hvorfor bekymrer dette deg? Og hvordan vi løser dette er jo ikke noe du trenger å tenke på? Det var omtrent det første spørsmålet jeg fikk når jeg var gravid; «hva gjør dere ang barnehage??» Jeg fikk ikke lov å være gravid og nyte dette uten at noen andres bekymringer skulle komme.

En annen ting er andres holdning og oppførsel når jeg forteller hvor jeg bor og hvor jeg jobber. Setningen: å herregud! Pendler du HVER dag helt inn til Oslo??? At du orker!!! Nei det hadde ikke jeg taklet. Hvorfor får du ikke deg en jobb her nede??? Tro det eller ei, en blir lei av å høre dette.. Igjen, dette er da ikke din problemstillingen eller noe du må bekymre deg over? Så lenge jeg ikke klager, så trenger vel ikke du?

Ja hvorfor får jeg ikke en jobb her nede?? Vel har du sett jobbmarkedet? Har du prøvd å søke jobb? Også er det litt med at når du har jobbet på ett sted i så mange år som jeg har gjort så er det ikke bare å bytte jobb. Jeg har ikke verdens mest spennende jobb, men det er en jobb jeg trives i, og liker det jeg jobber med.. Fra og med 1 mai nå går jeg og over til en annen avd med andre oppgaver. Jeg har vært i Gjensidige i 10 år nå..(hvor ble tiden av??))

Jeg skal ikke sitte her og si at pendligen er det festligste her i verden, det er lange dager, og jeg er langt unna hjemmet. Men alt kommer ann på holdningen du har ved pendlingen. Hvis holdningen din er at dette er super slitsomt, og du irriterer deg over reiseveien så ja, da blir det slitsomt å pendle.. Det var en omstilling for meg som var vant til maks en togtur på 20 min, som ble til en time med reising, en vei. Men igjen, det var igjen hvordan tenkte jeg ang reisingen, skulle jeg irritere meg over det, eller bare ta dette som en mulighet til å sove litt, jobbe litt og koble litt av? Skulle jeg fokusere på jobben jeg likte eller det at reisingen nå ville bli lenger? Jeg tenker at om jobben gir deg noe så blir ikke pendlingen noe du tenker på. Men når folk spørr og graver så ja da kan jeg tenke på at det hadde vært deilig å slippe å ha over 2 timer med reisetid hver dag. Men til hverdagen så bruker jeg ikke tid eller tanker på dette, så hvorfor skal du?

Vi har en 1 åring i hus! 

I går ble vår  «lille»gutt 1 år!! Vår lille gutt begynner å bli stor! Jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av. Er som at den har løpt helt fra meg!! Av og til føler det som at døgnet ikke har nok timer..

På søndag hadde vi da feiring av lille gutt. Det ble feiret med krone, pølser, kaker og gelé tog! Han skjønte nok ikke helt hva som skjedde. Men vi koste oss masse! Vi var veldig heldig siden min mormor feiret sin 90 års dagen i forveien, slik at da fikk vi littt reste mat og kaker fra det. Veldig kjekt altså!!

Han fikk så mye fint!! Han elsker leker som bråker mest mulig (selvfølgelig). Så nå skal alle leke helst spilles samtidig.. haha!

Niesen min lagde en kake til han, som han skulle få lov til å grave i og herje med. Han forstod ikke helt dette, men han fikk nå gravd litt i den og smakt litt på kremen..


Etter at gjestene hadde dratt var det en sliten gutt, han skulle og sove nå i sin nye seng. Vi fikk ned sprinkelsengen fra min søster. Det var på tide med en større seng. Han begynte å bli for lang til bedside cribe sengen han har brukt siden han ble født. Var veldig rart å ha min lille gutt i den store sengen, det går litt mer opp hvor stor han er når han blir liggende i den sengen. Han er ikke en liten baby lenger.

I går så ble dagen feiret med oss 3 hjemme, med gelé, kake og pølser! Vi måtte jo ha en liten mini feiring!

Gratulerer så mye med dagen gutten min!! Mamma og pappa elsker deg!

Lilleplutt er snart stor! 

Om en uke og en dag er det ett år siden vårt mirakel kom til verden. Tenk at det har gått ett helt år!! Hvor ble tiden av?? Den har løpt fra meg helt. Jeg husker fortsatt dagen han kom, omveltning av at jeg gikk fra å vente vårt barn, til at han plutselig var her. Gleden men og frykten. Endelig skulle vi få vite om det var en liten jente eller en liten gutt, og når de i operasjonssalen spurte: hva skal barnet hete da?? Så svarte vi: vel først må vi vite kjønnet! De syntes det var like spennende å se som oss.. Og plutselig var lille Oliver ute. Plutselig var vi foreldre!! Og nå er han straks 1 år!! 

I dag har mannen bursdag! Det ble ett lite selskap i går med jeger gryte, også lagde jeg ostekake, Snickerskake og en kake for mamma. Jeg har i all tid trodd at ostekake er vanskelig eller avansert.. Men det er super enkelt.. Det eneste er tiden det tar.. For det tar laaaang tid, mye venting.. Er ikke så god på det.. Hehe!! Snickerskaken var veldig enkel. Mannen ble fornøyd med mat, kaker og gaver. 

I dag lagde jeg arme riddere til frokost, så koste vi oss med det og tar dagen litt som det kommer med litt avslapning, så skal mannen bort og skru litt på bilen sin senere. Gratulerer så mye med dagen skatt! 

Når to blir til ett

Helgen er kommet! Du er klar for gullrekka på TV, en helg med gaming, festing eller lese en bok. Men hva gjør du når du plutselig ikke er alene om bestemmelsene?

Når en går inn i ett samboerskap, eller ekteskap, så blir en til to. En er to om bestemmelser. Det er ikke lenger du selv som bestemmer hvor ofte det er greit å ha eller dra på fest, når oppvasken skal tas, når en vasker klær, hvor ofte huset må vaskes. Du er ikke alene over eget herredømme. Dere er to som bor sammen, ergo, dere må samarbeide.
For noen par trenger en ikke kjøreregler, det går på automatikk, andre trenger kanskje noen grunnleggende kjøreregler.

Som ett par er det ikke lenger hva jeg vil, men hva dere vil. Hvor dere vil bo, hvor mange barn dere vil ha, om dere ønsker kjæledyr, felles økonomi, skal en kjøpe sammen eller en kjøpe og den andre flytte inn, er dere enig om barneoppdragelse, religion og lignende. Hvor mye skal deles på, eller føler dere at det er ok om en betaler mer enn den andre ved for eks bedre lønnet arbeid. Dette er kjekt å vite og bli enig om før en investerer hele seg i ett forhold, som ikke blir som en hadde tenkt når en kommer til dette punket. Ikke alle er like i tankegangen, og noen er kanskje mer skeptiske. Det går ikke ann å bare forvente at det skal være slik fordi noen du kjenner, eller foreldre lever slik. Men dette er noe en må snakke om, selv om det kan være vanskelig eller tungt, så må dette være ett tema før en tar ett steg videre i forholdet. Veldig dumt å kjenne etterpå at en sitter med skjegget i postkassa.

Du må ta og gi ett forhold. Ikke bare forvente å få. Du inngår etterhvert  kompromisser, og slutter å leve i din egen boble med hvordan JEG vil at ting skal være. Om din partner har sterke meninger eller ønsker, og du selv ikke har ett sterkt ønske eller mening er det helt ok å la den andre parten få det ønske og ikke være vanskelig fordi du kanskje ikke er 100% enig, men har heller ikke en mening om saken.

Men er ikke lett å omstille seg når en er vant å være alene, og ikke tenke på noen andre enn seg selv. Veldig mange har behov for egen tid, hva denne egen tiden går ut på kan være alt fra å lese en bok, trene, jakte, fiske, ja you name it, men dette må og være en samtale rundt før det går for lang. Den andre parten trenger kanskje ikke denne egen tiden og vil derfor føle seg alene, eller at vedkommende ikke har tid/lyst til å være med han/hun. Her kan og en finne ting som begge kan gjøre sammen, eller at du synes det ok at den andre parten får denne tiden for seg selv. Men du kan ikke komme i etterkant og «klage» over at vedkommende ønsker tid for seg selv når du viste hva du gikk inn i.

Når en får barn kan og en kjenne på at en tilbringer mer tid fra hverandre enn sammen. Dette skyldes at barnet krever sitt og trenger både tid og oppmerksomhet fra begge parter. Her kan det og være vanskelig om en ikke har snakket på forkant om hva en forventer at den andre parten. Det er hverken mor eller far som har det hele ansvaret. En kan fort føle seg alene om dette, hvis den andre parten trekker seg unna. Mange forhold kan og slite etter at ett barn har kommet til verden fordi en ikke lenger har den samme tiden sammen. En er vant med å kun være «oss» og ikke ha friheten til å kunne ligge på sofaen, sove når en vil, hvor lenge en vil, eller gjøre den en vil. For noen vil dette skape en splid mellom partene da den andre parten ikke lenger føler seg sett eller hørt. Det å være foreldre er en heldags jobb. Og her kan det og være greit å ha en samtale før en går til det steget å snakke sammen og høre med hverandre «hva ventes av meg, og hva forventer jeg av deg». Hva forventer du at din motpart stiller opp med og gjør? Hva kan oppgaven til far være? Og hva forventer du at far gjør? Dette er heller ikke noe som en må bare forvente at far skal gjøre eller vite. Her må du selv ta iniativ på å hjelpe din partner å finne de oppgavene som passer for han. En må og huske at det å ta den «lette» utveien som  å gi opp ikke er noen gevinst for deg, motparten eller barnet midt oppi det hele.

Som foreldre starter en ikke klokka 8 og er ferdig klokka 16. Det er hele dagen med arbeid, det skal gis mat, skiftes av bleier, leke, underholdes, en skal gjøre unna klesvask, husvask, og annet arbeid i huset. Hvis det i forkant ikke er blitt snakket om forvetninger om hva som skal ha blitt gjort kan det fort bli diskusjoner som ender med krangling. Hvis en er vant med at det kun er en som bidrar til at huset ser nogenlunde i stand hver dag, og dette ikke gjøres kan det oppleves fra den andre at vedkommende er lat. Problemet er bare at tiden strekker ikke til! Det å få unna alt en var vant med før en fikk barn er ikke bare bare lenger.

Som par må en lytte og kommunisere, dette er hva som gjør dere til ett par. «Jeg» er blitt til er «vi», du er ikke lenger alene om avgjørelser i livet! Det kan være tøft når det står på, men det er verdt jobben om en er villig til å jobbe for det og sammen.

Husk, gresset er sjeldent grønnere på den andre siden av gjerdet

Ett år har gått

4 juli hadde vi vært gift ett år! Tiden har flydd.. Jeg husker dagen som den skulle vært i går. Sommerfuglene som kilte i magen når jeg stod opp, selv om jeg egentlig ikke ante hva dagen ville bringe! Hvor sterkt en ville føle denne dagen!

Hele dagen var fantastisk. Jeg stod opp hjemme, hadde frisør og forlover her hjemme, kunne bare slappe av og ta det helt med ro! En skulle ikke avgårde før en skulle ned til kirken! Det var en utrolig deilig følelse, å ikke måtte stresse noe sted, eller rekke noen timer. Jeg skulle bare rekke å være i kirken før halv 4!


Det var ikke før jeg stod i kirken at det gikk helt opp for meg hva som skulle skje. Jeg skulle gifte meg med mannen i mitt liv. Jeg gledet meg til å se han, spent på om han likte kjolen, om det ble som han hadde tenkt seg. Husker hjertet mitt dunket, nesten så jeg følte at det var på vei ut av brystet!
Det siste pappa min sa var: husk å pust!
_KAI7473

Jeg klarte ikke å møte blikket til Marius i begynnelsen, var redd for at tårene skulle komme. Tårer av glede for denne dagen som endelig var kommet. Vi fikk sagt vårt ja, og hadde en helt fantastisk dag med venner og familie. Vi hadde fått masse hjelp av familien, og vi kan ikke få takke nok for alt som ble gjort den dagen. Alt var perfekt!

Ett år senere sitter vi her med en liten vakker prins. Hvor fort tiden har gått!!

Vi feiret vårt papirbryllup hjemme og hadde barnefri. Det var meningen med middag ute, men vi ble over hos naboen og spiste nydelig grillmat og spilte Kubb! Det var en kjempe flott dag. Var akkurat slik jeg kunne tenke meg at den skulle være. Så lenge vi fikk være sammen spilte det ingen rolle om hvor vi var. Og vi har fantastiske naboer, så da er det jo ingenting bedre enn det!

Jeg vil takke min fantastiske mann for ett flott år som gifte, gleder meg til å bli gammel og grå med deg. Du er mitt livs kjærlighet, og jeg vil for evig og alltid være lykkelig så lenge jeg har deg ved min side. Du er en jeg alltid kan stole på, du vet når jeg trenger en klem, du får meg til å le når jeg er sint, eller lei meg. Du har lært deg å lese og kjenne meg, nesten så du kjenner meg bedre enn hva jeg kjenner meg selv. Du er min bestevenn, sjelevenn.

Jeg er takknemlig for hver dag jeg får våkne opp med deg, jeg er heldig som har deg.. Takk for den du er, takk for hva du gjør med meg. Takk for at du har tålmodighet med meg.. Takk for at du tror på meg når jeg selv ikke gjør det. Takk for at du alltid er her. Takk for at du alltid får meg til å le, at du alltid gir meg en klem når jeg trenger en. Jeg er verdens heldigste jente som har deg. Du gir mening med livet, du gir meg en grunn til å stå opp og møte verden. Jeg elsker deg, jeg vil alltid elske deg, trenge deg og vil alltid være her for deg slik du alltid er her for meg. Uansett hva vi vil møte av motgang her i verden vil vi komme oss igjennom fordi vi er skjebneskapt for hverandre.. Selvom det høres klisje ut.. Så er det sannheten! Du gjør meg til ett bedre menneske, du har funnet frem den glade Kristine som lenge var borte, jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er lykkelig.. Jeg har tørt å slippe noen inn, noen helt inn på meg.. Så dypt som jeg aldri har sluppet noen inn før.. Og jeg har ikke ett anger i mitt hjerte at det ble deg. Takk for at du er du, og at du elsker meg.
Din K
For evig og alltid <3

IMG_6471

 

What!! This for me?? 

På søndag ble jeg virkelig satt ut.. Jeg ante fred og ingen fare da min mann sa til meg: «på søndag må vi til dine foreldre.. Din far må ha data hjelp..»

I og med at jeg kjenner min far såpass godt skjønte jeg at nå har han tullet det ordentlig til! Jeg sa at jeg kunne kjøre, siden vi skulle til Asker. Noe jeg ser i etterkant er hvor mye min mann tittet på klokken underveis.. Men jeg tenkte ikke på det der og da. Da vi kom frem, gikk han hele tiden bak meg, skylte på at han ville bare passe ekstra på at jeg ikke sklei.. 

Da jeg åpner døren til mamma og pappa ser jeg en av mine gode venninner og hennes sønn, samt mange andre gode venninner som alle har en ballong under klærne og vi er alle «gravide». Jeg ble overrasket med babyshower!! Det tok litt tid før jeg fikk samlet meg, tårene rant og jeg følte meg så heldig som hadde så mange gode venninner som hadde tatt seg bryderiet å komme til Asker!! Blir fortsatt rørt.. 

Alle hadde med babybilde av seg selv, så jeg måtte gjette hvem som var hvem som baby! Jeg bomma på en!! Hihi!! 

Så spiste vi masse god mat, hadde noen leker også fikk jeg masse fint! 

Mamma og pappa som rømte huset, ga meg vogna før de dro. Den er så fin!! Men den er såååå stor.. Hahah!! Blir spennende å se hvordan det skal gå å få med seg den rundt!! 

Jeg vil bare takke alle sammen som var med på å gjøre dagen så fantastisk! Vi spesielt takke min fantastiske storesøster som stelte i stand dette for meg!! Du er utrolig!! Har ikke ord! Alt av pynting, leker og råd som du gir, du kommer til å bli en kjempe topp tante! 

Min mann som fikk lurt meg, og som var barnepasser for ungene i kjelleren, mine foreldre som lånte huset sitt for meg.