Hei og hopp! Det var lenge siden det!!! Huff.. Ikke vært meningen å være totalt borte :/ Men jeg har en grunn!! Og vil egentlig si at grunnen er god nok.. Jeg har ligget med hjernerystelse.. Og har den egentlig fortsatt… Så denne posten ble på begynt for noen dager siden, men ikke klart å fullføre den da hodet mitt ikke orker :/

Marius reiste bort den 31 oktober, jeg var jo som sagt på Halloween fest. På søndagen skulle jeg egentlig innom Nina og Kim for å feire bursdagen til deres sjønne barn. Men etter en time i kø fra Asker til Holmen bestemte jeg meg for å snu og dra hjem igjen da dette ville ta for lang til å komme seg ut til Snarøyen og være der litt for å så dra hjem til Tønsberg. Ikke såå stas å stå i kø! Hehe.. Men en blir jo veldig venn med clutchen da :p

Hverdagen begynte igjen og jeg dro på jobb og dro hjem. Var uvant å komme hjem til tomt hus. Men en måtte bare gjøre det beste ut av det. Det som var tyngst var å legge seg i en tom seng og vite at når jeg våknet ville den andre delen av sengen fortsatt være tom.. Er rart hvor avhening en blir av ett annet menneske? Hvor lost en føler seg uten den andre halvparten!!

På onsdag så dro jeg inn til Asker igjen for å møte min søster for å lage en gave til babyshoweren til vakre Linda Hun har termin i desember. Det var kjempe morsomt å lage gaven da hverken hun eller jeg hadde gjort dette før. Vi dro rundt for å kjøpe inn ting. Jeg handlet på Princess, Kid og Kiwi. For å lage gaven måtte jeg tepper, bleier og diverse pynt for å få til vognen. (Det lønner seg å kjøpe 3 pk bleier, 2-3 tepper/håndkler, dynetrekk ol)

Det som er viktig når en skal lage en slik vogn er at du kjøper ett passe stort teppe for å dekke rundt vognen.

Vi brukte ca halvparten av den første bleiepakken til å lage bunnen. For å få disse til å holde seg sammen bør du ha en strikk, hyssing eller bånd rundt som er knytt hardt slik at det holder seg. Ellers vil bunnen løsne.

Så tar en ett av teppene du kjøpte, og pakker dette rundt bleiene, og knyter med bånd rundt.

Så stabler du resten av bleiene i nesten hele sengen Du kan ha mer enn bare en rad, vi hadde to, og bruker ett av de andre pleddene du kjøpte for å dekke til disse. Hvor store pledd du trenger kommer ann på hvor stor bunn og vogn du har tenkt å lage.

Toppen kan være litt vanskelig, så ha tålmodighet. Men du tar bleiene og legger de oppå hverandre, blir som en høy pute.

 

Slik ble vår versjon.

For å lage hjulene tar du to tre bleier og ruller de, før du tar ett tørkle eller lignende og knyter bånd på hver av sidene slik at det holder seg. Dersom du har lagd en litt lang vogn, kan det lønne seg å ha ett bånd av bleiene i bunn(Både på langs og på tvers da vil ikke vognen sige i bunn). Dette båndet tar du på før du legger på det første pleddet.

Se flere oppskrifter på bleiekake og bleievogn.

Og da jeg kom hjem så skulle det vist ble en meget lang natt.. Da jeg snakket med mannen som var på ett intens kurs og hadde lange dager, så skulle jeg hjelpe han med noe fjernstyring på en av maskinene ute i garasjen. Så jeg står og skriver på tastaturet, og plutselig ble det svart og det neste jeg vet er at jeg ligger på bakken og hører stemmen til mannen i det fjerne: «Kristine, Kristine?? Kristine?? Går det bra? Hallo??» Da jeg tillslutt innser at hmm.. Jeg ligger på gulvet, hva gjør jeg her, og hmm.. Jeg er i garasjen.. Hvor er telefonen min? Jeg får stablet meg på beina, finner telefonen min ved å høre stemmen til Marius, er litt ør i hodet etter fallet.. Så driver jeg på litt til på denne maskinen før jeg på nytt detter i bakken.. Og en febrilsk stemme i andre siden som roper «Kristine?? Hva er det som skjer?? Hva driver du med??», igjen leting etter telefonen min før jeg får kommet meg opp i delvis oppreist stilling hvor det går noen sekunder og jeg smeller i bakken igjen. (Dette er hva Marius fortalte meg hadde skjedd da jeg ikke husker så mye fra dette) Da jeg våknet opp siste gangen var jeg så svett og bleik, kvalm og helt ør, ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og igjen leting etter telefonen. Jeg får beskjed at nok var nok å komme meg inn i huset og opp i senga. Etter å ha lagt på med Marius, så snakker jeg med en venninne som forteller meg at jeg burde ringe legevakten siden jeg er alene hjemme og at ingen kan overvåke meg. Jeg verget meg litt mot å ringe de, men ringer de tilslutt. De sender en drosje, hvor det på skjermen til drosjesjåføren står: Hvis pasienten besvimer ring 113. Festlig! Så denne stakkars drosjesjåføren prøvde jo på harde livet å snakke med meg og følge med på om jeg fortsatt var våken bak i baksetet. Jeg ble tatt imot på legevakten, de tar tempen på meg, stikker meg i fingerene for crp og diverse, har på hjertemaskin og tar puls, før jeg får kommet meg inn til en lege og snakker litt med han. Hvor han tilslutt sier jeg tørr ikke å sende deg hjem så du blir sendt opp til sykehuset og blir liggende over natta. GREAT! Jeg som ELSKER sykehus.. :/ Så blir jeg kjørt med ambulanse fra legevakten til akuttmottaket. Da jeg kommer inn blir det flere stikk, og sjekker og jeg blir liggende med en hjertemaskinmåler. Så ble det tatt MR, og CT, og spinalpunksjon i ryggraden(Den er PAIN) og en haug med andre prøver..

Fikk meg en heftig blåveis på begge sider av panna

Det var en meget lang natt.. Det ble veid mye frem og tilbake om jeg fikk dra hjem eller ikke. De hadde ingen god forklaring til hvorfor jeg hadde besvimte 3 ganger på under 5 minutter, og de var veldig bekymret for hvorfor dette hadde skjedd uten noen form for forvarsel. Jeg oppdatere mamma, storesøster, Nina og mannen på alt som ble gjort og sjekket og at jeg fikk dra hjem.. Men så gikk jeg tom for strøm og gikk glipp av samtalen som Nina, mamma og Marius hadde, hvor Marius hadde booket seg fly hjem og var på vei hjem, og at mamma og pappa samt storesøster var på vei ned til meg. For å få lov til å dra hjem måtte jeg ha på meg en EKG måler hjem og komme tilbake dagen etter med maskien og til en ny MR undersøkelse.

Mannen kom hjem på kvelden, og jeg fikk god pass av mamman og pappan min og storesøster.. Det var godt å ha noen kjente rundt seg.. Og ikke minst var det godt å få mannen hjem! Dagene etterpå slet jeg mye med hodepine og trøtthet.. Jeg sov mer eller mindre hele døgnet og kunne sovne på ett blunk. Jeg ble sykemeldt ut uken og på tirsdagen følte jeg meg litt bedre, hodepinen var ikke så intens men på onsdagen kom den for fult tilbake og jeg klarte å besvime på nytt.. Marius ringte legevakten, men vi trengte ikke å komme inn dersom formen min ikke ble verre.. Men han bestilte en legetime til meg og på torsdag ble jeg på nytt lagt inn på sykehuset og igjen tatt en haug med blodprøver og ny CT, ny runde med EKG samt jeg måtte og ta en EEG. Så det ble en ny natt på sykehuset… :/

Sliten dritt lei og BLÅ overalt.. Jeg måtte også ta blodgass prøver. Og det holdt ikke med en.. Jeg måtte ha 3 stk.. AU!

En sprukket blodåre i hånden takk! Aue!

Flott å ta EEG :p Masse drit i håret :p

Men legene aner fortsatt ikke hva som gjorde at jeg kollapset eller hvorfor dette skjeddet.. I journalen min som ble gitt står det: Syncopen virker ortostatisk av natur.. Med andre ord.. Blodtrykksfall… Så her sitter jeg på min tredje uke av sykemelding.. I håp om at legen min i morgen friskemelder meg.. Ihvertfall delvis.. :/ Men vi får se.. Nå tar jeg natta igjen.. :/

Neste blogg innlegg, når jeg orker vil handle litt om jul og litt mer om babyshower!