Det har vært så langt frem i tid at en har skyvet tanken unna.. Men nå er tiden inne, virkeligheten har slått inn. Vi har fått en barnehage gutt!! Plutselig var lillegutt blitt stor!!!
Jeg brukte siste dagene før ferien var over for å merke klær. Det er litt av en jobb.. Mye klær som skal merkes for å si det slik!! Og for å ikke snakke om alt av utstyr en må tenke på. Merking av sokker er jo helt på tryne..
Det er en veldig rar følelse å gå inn i barnehagen og vite at her skal jeg levere fra meg ungen min. Han skal være der i flere timer hver dag uten mammaen og pappaen sin tilstede. Heldigvis har vi en sosial og leken gutt, han er lite sjenert! Men han er heldigvis slik at han må ha godkjenning fra mamma og pappa før han løper til fremmende sånn sett.
De i barnehagen har vært helt topp frem til nå, de har vært veldig forståelsesfulle på at jeg er bekymret for mengden av mat han får i seg. Han har aldri vært en stor spiser, men han blir fort distrahert og ikke så flink til å spise med andre. Så de forstår min bekymring og gir meg gode beskjeder på maten han spiser og mengden. Det har vært min største bekymring på det å sende han i barnehagen.
Det virker som at han trives godt, enn så lenge, han har ikke vært så lenge i barnehagen pr dag ennå. Han blir fort sliten, men har ett stort smil når jeg henter han, skal vise frem alle leker. Det å hente ett barn som løper inn i armene dine varmer morshjertet.
