Å bli mamma skal bli så fantastisk sier de!

Det å bli mamma skal være fantastisk. Det er bare glede og moro. Alt jeg hørte når jeg var gravid var hvor flott alt var, spedbarn sov masse på dagen, en fikk tid til å lade. Spiste de av puppen var alt så bra for da slapp man styr med flasker, og det var jo tross alt det beste for barnet..

Joda det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg elsker mitt barn, elsker han mer enn mitt eget liv. Han betyr alt. Men jeg skal innrømme at det å bli mamma frarøver deg en del ting. Og til tider blir en gal og har lyst å bare sette seg i bilen og kjøre avgårde. Parforholdet får seg en støyt og en prioriteter ikke seg selv på samme måte. Eller hverandre..

Søvn!!!!!

Vi har ett barn som har siden nyfødt alder aldri likt å sove.. og jeg mener ALDRI likt å sove. Da vi fikk barn fikk jeg høre den: sov når barnet sover, og nyfødte sover hele tiden.. haha det gjaldt ikke vårt barn! Var vi heldig sov han 20 min sammenhengene..

Men dette skulle bli bedre etter som han ble eldre,. 2 år senere.. nei.. fortsatt x antall oppvåkninger på natta og vi er riktig så heldig er ungen våken flere timer i strekk om natta..

Å gå på do alene

Selv nå etter 2 år som mamma vet jeg fortsatt ikke hva det er å gå på do alene. I det en nærmer seg toalett døra, så enser ungen at hei, mamma skal inn der, og alene? Nei nei.. Det kan en ikke tillatte.. Så det ender med at du kan enten lukke døra og ha en unge stående på utsiden og skrike og hamre på døra.. Eller.. La døra stå åpen, og håper ingen kommer inn hoved døra..

Barnefri

Når en først har barnefri så gjør en som regel husvask, klesvask ol, en våkner grytidlig nettopp fordi en er vant til det, men og fordi en har hatt en hel natt med søvn!!!!

Når en har barnefri så er det ikke; woho vi kan feste, men mer: hva haster mest? Og skal vi bare gå å legge oss nå??!!!!

Å spise frokost i ro og fred

Å spise frokost er ikke bare bare når en får barn, i det en egentlig er klar for å spise selv er barnet ferdig og skal ha din fulle og alene oppmerksomhet, eller nekter og spise, og skal ha din mat, så da ble det en smule til mor

Å være fyllesjuk dagen derpå

Når en får barn så finnes det ikke dager hvor en kan være fyllesjuk.. En kan ikke bruke dagen derpå å komme seg, fordi en må hente barnet, eller får barnet hjem, og det er som regel ikke på kvelden slik at du har dagen å komme deg på og bare ligge på sofaen

Å være syk

Å være syk er vel noe som ikke finnes når en er mamma. Blir man blir syk, kan ikke bare legge seg ned og sove og ikke gjøre noe. For du har en liten en som ikke skjønner at mamma er syk og må hvile.

Dusje!

Å! Det å kunne ta seg en dusj, og nyte dusjen, hahah nei det kan du glemme.. er bare å hoppe i dusjen og gjøre deg raskest mulig før hele badet er raset.

Egentid

Hva er det? Nei det har jeg ikke hørt om.. Har barn jeg..

Å bare skulle ut en tur

Det å bare dra ut spontant med ett lite barn er ikke bare bare. Når spiste han sist? Har han sovet? Ekstra klær til søl, bleier, våtservietter mat, leker.. bare å pakke sekken!

Men så oppi det hele; når han lille kommer tuslende ser på deg og sier mamma så glemmer man alt dette. Gleden av å se han mestrer ting, gleden av å se at han er lykkelig. Han gir de beste klemmene, viser ordentlig kjærlighet til de rundt seg. De få gangene han har tid til å sitte fanget og bare kose de tar jeg i mot med åpne armen og nyter hvert sekund.

Når han smiler til deg, løper mot deg og hiver seg i armene mine så er alt glemt! Det er i bunn og grunn livets beste gave!

Stillhet

Nå dere, nå skal jeg endelig bryte stillheten! Jeg har blogger minimalt etter at jeg fikk barn. Beklager! Men en har ikke like god tid, ei heller energi som før. Samt, det er begrenset hvor gøy det er å lese om hvor mange ganger lillegutt spiser, sover og driter!! 

Det er avbrutte netter, dagene fyker avgårde, og når kvelden kommer titter jeg mest på klokka for å se om en kan legge seg. Men jeg lover å bli bedre! Snart er det bedre rutiner på lillemann og! 

Det har og vært en tøff periode, en tid med mye usikkerhet. Han har i lengere periode slitt veldig med magen, så det har vært mye inn og ut av sykehus. Etter siste  time der, fikk vi endelig tatt ett røntgen for å sjekke om det lå noen blokkeringer i magen. Det gjorde det heldigvis ikke.. Men det er fortsatt ett mysterium på hvorfor han sliter sånn med å gå på do. Nå har vi prøvd alt. Jeg har til og med sluttet å amme.. For de mente at han muligens var allergisk mot melka mi. Så da var det å dra på apoteket å kjøpe spesial melk.. Og det er ikke gratis!! Men nå har vi fått den på blå respt. 

Tiden har gått veldig fort, han er snart 4 måneder!! Hvor ble tiden av?? Jeg var bombesikker på at det å gå hjemme kom til å være kjedelig og at tiden ville stå stille.. Men den løper avgårde!! 

Nå nå sover lilleputt så nå skal jeg nyte sola litt!! Lover at det ikke skal gå så lenge til neste gang!! 

Barnefri for en dag!

Ja du leste rett! Vi har hatt barnefri!! Alt nå tenker du. Ungen er jo ikke mer enn 2 måneder og 24 dager, det er vel alt for tidlig???

Det var min første tanke som slo meg når jeg sa det høyt til mamma. Mannen skulle til Kristiansand for å jobbe. Så jeg tenkte at dette var en mulighet for meg å vaske hus uten å bli avbrutt til en hver tid. Så jeg spurte mamma om de kanskje hadde lyst til å ha han fra mandag til tirsdag. Min mor ble hoppende glad og svarte ja ja JA!! Men i det jeg hadde sagt det og hun svarte ja, kom det plutselig over meg.. Hva er det jeg gjør nå?? Hallo i luken!! Dette er vel ikke greit?? Skal jeg sende bort mitt barn for å få en natts søvn og rydding og vasking av hus.?? Det er vel ikke innafor? Hva slags mor er jeg?? Så jeg gikk litt i tenkeboksen.. Jeg måtte tenke litt mer på det.. Hadde ut uken å kjenne på det. Hva om han bare skrek? Hva om han slo seg fullstendig vrang? At han plutselig ikke ville ha flaske? Ett snev av meg og tenkte hva om han ville savne mammaen sin?? Men etter litt frem og tilbake så viste jeg at han var i de beste hender, og ville komme tilbake til en opplagt mamma. Noe både han og jeg tjener på.

Så etter at det var bestemt og jeg nevnte det for mannen, som og tenkte at dette var kanskje litt tidlig, men som igjen ble enig med meg at dette ville gå fint. Hvor på han sier «da kan du jo bli med meg ned til Kristiansand?»

Mine foreldre samt tanten kom ned for å hente han. Jeg kjente på følelsen i hele kroppen på at jeg skulle levere han fra meg. Hundrevis av følelser fløy igjennom kroppen og hodet. Da alt var pakket inn i bilen, han ble satt i sete, og bilen forsvant ble det fryktelig tomt og litt ensomt. Det var noe som manglet. En er så vant med å være på vakt, og at du alltid har noe å gjøre. Plutselig var begge hendene fri, og ingen som skulle mates, skiftes på eller leke.. Vi ble begge sittende og føle litt på dette, at det var litt rart å bare være oss to igjen..

Vi kom oss ned til Kristiansand, litt senere enn ønsket, så det ble ikke helt kvelden eller matvalget som vi hadde ønsket. Det var veldig deilig å bare være oss to, litt kjærester igjen. Det ble en tur på Mc Donalds også gikk vi tilbake til rommet. Jeg fikk tømt ett sprengt bryst, mannen satte på litt å se på også sovnet vi. Og gud som jeg sov!! Har aldri sovet så godt før i hele mitt liv jeg!! Sov som en sten! Så vi var oppe i 7 tiden, eller min mann var oppe lenge før meg, vi fikk spist en god frokost sammen før mannen dro på jobb. Jeg ble igjen på rommet, hvor jeg fikk tømt noen sprengte bryst og slappet litt av før jeg begynte å traske rundt. Fikk ikke gått så lenge før mannen ringte og sa han var ferdig. Vi dro innom Norges største kjøpesenter og vandret rundt der litt før vi satte oss inn i bilen og kjørte hjemover.

Kjente etterhvert som vi nærmet oss hjem at jeg gledet meg til å få lillegutt hjem! Mamma og pappa kom med han litt ut på kvelden. Det var så godt å få han i armene igjen! Selv om i det jeg tok han opp, så begynte han å gråte.. Haha!! Men var godt å få han hjem!!