Kategori: Graviditet

Det er ikke bare meg i dette svangerskapet 

Kristine Asmus Gustavsen

I ett svangerskap blir det i stor grad satt stor fokus på kvinnen. Når ett par møter på andre så henvender de seg kvinnen og spørr hvordan det går.. Snakker mannen med noen så spørr de hvordan det går med fruen og bollen i ovnen.. Det er jo logiskt i og med at det er jo kvinnen som bærer på dette nye vesnet som kommer til verden, og vi som får plagene med oppkast, kvalme, vektøkning og bekkenplager. 

Men jeg må jo innrømme at jeg synes jo fryktelig synd på disse mennene oppi her.   Jeg mener, tenk å leve med en dame som har konstant mensen i 9 måneder? Humør som svinger opp og ned som en berg og dalbane. Jeg har ikke så ofte disse humørsvingningene under mensen.. Men jeg skal love deg at under dette svangerskapet har det gått noen kuler varmt! Og jeg har ingen kontroll på de.. Men jeg synes jo evig synd på mannen min oppi her. For det er jo han det går utover stakkars. Og de blir jo glemt og satt til siden under dette.

Så kjære mannen min.. Tusen takk for at du er her for meg. Takk for at du lytter til meg når jeg trenger det. At du lar meg brøle, uten å brøle tilbake. Men og forteller meg når du føler at jeg har vært urimelig slik at jeg kan si unnskyld til deg. For det føler jeg er viktig. For det er ikke alltid at jeg ser hvor urimelig jeg er, og at jeg ikke gjør deg rettferdighet. For det skal du vite, alt du gjør for meg betyr verden. At du stiller opp, at du vil mitt beste hele veien. Du er der for meg, natt og dag. Lytter til mine bekymringer, deler gleden av dette kommende vesnet i magen. 

Du forteller meg hver dag, hvor vakker jeg, hvor mye jeg betyr for deg, hvor mye du verdsetter oss og det vi har og skal få sammen.

Takk for at du elsker meg, og at du ikke har gitt meg opp igjennom disse månedene som har vært. Du er unik, du er enestående, fantastisk og jeg er virkelig verdens heldigste som har deg i mitt liv. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte og takker hver dag for at du er ved min side!! 

Er alt verdt å trykke «dele» på?

Kristine Asmus Gustavsen

Når du logger på facebooken din.. Hva popper opp da? Er det en status oppdatering? Eller opplever du som meg, at i det du åpner Facebook så er det delingsposter, vi deler poster fra nettet, alt i fra reklame til blogger. Så kommer disse postene om dyremishandling, kreft, mobbing, kvinne/manne/barnemishandling. Hvor det igjen lages kjedemeldinger om «hvis du er i mot mobbing kopiere denne statusen osv osv» samme for de andre over. Men hva hjelper det å dele statusen? Hvordan støtter du disse tingene ved å dele og like de? Blir det mindre mobbing? Kan vi kurere kreft raskere? Blir dyr eller mennesker mindre mishandlet? 

Deler vi disse postene for å få det bedre med oss selv? Tar vi å deler dette slik at vi etterpå kan settes oss tilbake, klappe oss på skuldrene og si «nå har jeg vært flink»? 

Kanskje vi skal bli litt mer kritisk til hva vi deler?  

 

De forventer ikke at en ikke skal miste sinnet??

Kristine Asmus Gustavsen

Nav kan du få billig av meg.. Tror vel de fleste har opplevd fustrasjonen ved å sitte på nav.no for å fylle ut noe.. Og når du endelig har funnet rett skjema, og satt deg til rette, hvor du oppdager at nei.. Her må  du sende pr brev.. Altså ett fysisk brev!! What?? Eller at siden henger, eller at i det du trykker lagre, så forsvinner ALT du har skrevet!

Nå skal jeg jo fylle ut dette permisjons greiene.. Først så skal en få hele kabalen til å gå opp. Skal en velge 80% lønn eller 100% lønn? Har en råd til å gå med 80% lønn?? Vil en klare seg med det? Eller må en velge 100% lønn?? Men da er det 10 uker mindre permisjon.. Og de ti ukene kan ha mye å si i forhold til barnehage.. Ikke at en skal være hjemme lengst mulig.. Men en kan ikke akkurat stikke fra ungen heller.. Synes kanskje ett barn på 8-9 mnd er litt for lite til å være alene hjemme.. Hehe..

Synes det er ille nok at en må planlegge st en må ha født innen 1 september for å få barnehageplass oppi det hele!!!

Alt skal planlegges til de miste detaljene. Og føder en før termin ja, da mister du og dager.. Latterlig?? Som om du kan noe for at dette barnet kom før enn hva som er «planlagt» i forhold til alt annet.. Nei dette har slitt meg ut.. Synes det har vært en helvete kabal å få opp.. Men etter mye strev og riving i håret har vi funnet løsning på det! Så nå kan en bare slappe av!!