Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var en mann! Rett og slett fordi en ikke har det fullt så komplisert med ting som det en kvinne har! Dog enn vi kvinner kanskje over kompliserer det kanskje mer enn nødvendig? Hmm.. Vel uansett om vi gjør det eller ikke.. Som mann så har du en god del fordeler!
Du slipper strømpebukser! FY for ett hat dette er! Ikke nok med at en skal ha den på seg, og gud forbi å lage noen som er litt kortere for de som IKKE er 190 høy og har lange ben! Innen jeg har fått strømpebuksa over lårene og rumpa har jeg jo en halv meter med strømpebukse igjen! Så den må jo nesten helt over puppene!! Kjempe flott!!! Og når du endelig har fått den på deg, så oppdager du selvfølgelig at den har fått en rift i seg og REVNER! Da er det bare å få den av igjen og finne en ny.. Når du omsider etter mye om og men har fått på deg den nye, alt har gått fint og du ser deg i speilet for å sjekke at alt ser bra ut og at ikke noe synes.. Så kommer den vakre fine SØMMEN som er MIDT forann og bak til syne.. Kan en virkelig ikke lage en søm som ikke er fult sååå synlig? Eller hva med å ha sømmene på sidene? Siden en uansett har sømmene på klærene der!! Og for å ikke snakke om kostnadene på disse strømpebuksene, til den stive prisen hadde en kunne vare litt lenger enn 5 minutter! En priser jo en mann når en strømpebukse har overlevd en hel dag! Nei nok om min fustrasjon om strømpebukser, for den kan bli heftig og lang.
Så kan vi jo gå over på forskjellom mellom mann og kvinne om morgningen. Mann, står opp, finner bukse, finner tskjorte/genser, rufse på håret. Ferdig!
Kvinnen derimot… Kvinnen står opp, prøver å finne bukse som ikke er for trang, hvor rumpa ser bra ut, hvor den ikke henger og slenger i alle retninger, finne genser som passer til.. Føler seg ikke vel i klærne, bytter, nytt antrekk, heller ikke ok, bytte.. Etter 10ende forsøket så kanskje en følte en fant noe som var en smule ok å gå med.. Før en til syvende og sist går tilbake til det første antrekke en prøvde.. (Jeg har klart å slutte med dette delvis, ihvertfall i hverdagen:p Da har en ikke tid) På med litt sminke, prøve å få til håret på en grei og pen måte, titte seg i speilet noen ganger ogspå ferdig! (kanskje)
Byen! Haha! Ja, det å være kvinne på byen er litt av en opplevelse.. Og sjeldent en god en! La oss si vi står å prater sammen, men øyene mine er ett sted, og bare det stedet.. Ja der nede ja.. Hadde du likt å bli nedstirret i skrittet ditt? Mens vi prater??? Joda jeg er interessert i hva du prater om, jeg bare stirrer der og kun der.. Og ja selvom en har på seg fulldekkende genser er det kun ett sted de blir stående og glo.. Ja jeg ble veldig interessert i bli mer kjent med deg.. hmm… Eller ikke..
Trenger vel egentlig ikke å nevne en annen grunn til at å være mann er bedre. Mensen? Hadde gjort mye for å slippe den.. Men igjen så har jo vi gleden av å bære frem ett barn! 😀 Det er jo det mest fantastiske å være kvinne, bortsett fra evt plager en får!
Så har vi overanalysering! Jeg er en mester på dette. Hvorfor svarer han slikt? Er han sur? Har jeg gjort noe? Haha.. Til og med i dag så klarte jeg dette.. Han mente det nok som tull, men for meg så ble det noe heeelt annet.. Som at jeg plaget han.. Så jeg turte jeg nesten ikke å sende han noen meldinger mer.. Men så sendte jeg Marius en melding og lurte på om jeg kunne vente på han i Tønsberg til møtet hans var ferdig, og svaret jeg fikk var jo veldig enkelt og greit. Okei, henter deg etter møtet. Og for meg ble dette veldig kort og «brutalt» så jeg tenkte, hmm.. Var det en byrde at jeg spurte? Var det feil av meg? Maser jeg? Haha!! Alt for bitte liten melding.. Haha!! Men når jeg møtte han så var han jo bare veldig glad for å se meg! For en mann ville det vært: fint da ses vi etter møte tanke, om det hadde blitt noen tanke rundt det i det hele tatt!
Sånn dagens fustrasjon er nå ute! Ha en flott tirsdag! 😀