Som foreldre opplever en å måtte sette grenser, når er det nok? Hvor setter en grenser for ting? Som for eksempel dette med å se på TV, spille på Ipad, mobil, pc etc. Når skal en sette en stopper for det? Er det ok at barna sitter med nesa nedi en skjerm hele dagen? Er det ok at en heller «leker» på den måten en med sine «ordentlig» leker?

Jeg husker som liten at jeg hadde TV titting, at det var greit å se på TV i noen timer av dagen. Da så jeg på Cartoon Network, på engelsk, for på den tiden så fantes det ikke på norsk. Og jeg vil jo si at det i senere tid har fått meg til å forstå engelsk på en bedre måte. Jeg skjønte ikke med engang hva de sa, men etterhvert som jeg ble eldre så var det lettere å forstå ord og setninger, som igjen gjorde at jeg ble bedre i engelsk på skolen. Men jeg var og flink til å leke med lekene mine. Jeg var veldig glad i å leke med biler og barbiedukker, hadde en ordentlig fantasi. Mamma opplevde gjerne å føle at det var mer en ett barn som satt i kjelleren å lekte. Etterhvert som jeg ble eldre fikk jeg en datamaskin på rommet. En Macintosh, dette var på 1990 tallet så det var ikke internett og spill på samme måte som i dag. Spillene jeg spilte på maskinen var matematiske spill og andre spill som fikk meg til å lære skrive, og regne. Men dagens spill på både nettet og på pad er jo ikke spill en blir flinkere i matte, å lære opp hukommelsen, regne eller skrive. Ihvertfall de fleste spill. En spiller spill der en slår katter, eller får den til å prate, en lærer å mate den, og få en til å gå på do, eller legge seg. Men noe mer læring på det spillet er det egentlig ikke. Og det å ha ett spill hvor en slår dyr? Dersom foreldrene ikke er flinke å forklare at spill er spill og ikke virkelighet, skjønner ikke barn at det ikke er ok i virkeligheten..
Nå er jeg ikke så inn i hva slags spill som finnes der ute på pad eller lignende. Men av hva jeg ser hvordan hva tantebarna mine og datteren til Marius spiller virker det ikke som spill som lærer deg noe. Skal en da sette grenser? På hvor lenge dette barnet driver med padden eller pcen? Eller er det bare slik dagens samfunn er? Vi alle er jo mer opptatt av teknologi enn før i tiden. For den er mer tilgjenglig, og samfunnet er bygget opp til et større bruk av sosiale medier og nett. Jeg kjenner selv at jeg blir usikker på hvor lenge ett barn skal sitte med slik ting. Er det rett å ta ifra barnet noe som gleder den? Skal en tvinge barnet til å leke med leker? Er det rett å si at nå er det ikke lov med pad på noen timer? Hva hadde vi selv gjort om vi hadde vært barn den dag i dag? Jeg er selv det en kaller «avhengig» av å sjekke telefonen min til tider og utider. Har det skjedd noe på facebook? Har jeg fått mail? Har det skjedd noe på instagram ol.. Jeg kjenner jo selv at jeg er for opptatt av mobilen, så hvordan kan vi si at barna gjør noe galt når de ser de voksne driver med det? Det som kan være vanskelig for barn å se og forstå er at vi voksne også gjør andre ting en å glane på en skjerm, at vi klarer å legge det fra oss i en periode. Vi sitter ikke konstant nedi en skjerm. Men ett barn vil ikke ha den forståelsen, fordi dette er underholdene og hva vet vi, kanskje lærerikt til og med? Men spørsmålet en må stille seg er jo, blir barnet dummere av å sitte med det? Eller lærer en noe fra det? Hva gir det barnet å bruke padden/datamaskinen? Eventuelt hva skjer om vi nekter barn å bruke padd/data?

Da jeg var liten ble jeg fortalt: «Nå kan du gå ut.. Nå har du sittet lenge inne og sett på tv eventuelt drevet med datamaskinen.» Men hvorfor måtte jeg ut? Hvorfor kan de sitte inne men ikke jeg? Og her gjør vi voksne kanskje en feil? Vi voksne sier en ting, men gjør noe helt annet. Og har vi rett å bestemme over hva barnet gjør og når barnet gjør det? Så lenge lekser er gjort. At barnet gjør så godt en kan på skolen, spør om hjelp når den trenger det, er sosial ellers. Er det noe galt i å la barnet sitte å leke seg med dette? Istendefor å leke med barbie, lego ol. Vi må kanskje akseptere at samfunnet vi lever i, er slik. Barn har funnet en ny måte å «leke» på. Se på Minecraft, har bygges det, det lages byer, store bygninger. Her må det tenkes nøye igjennom, en må planlegge, finne ting som passer sammen, ja nå er ikke jeg ekspert på dette, da jeg ikke spiller dette, men har sett barna spille dette. Å se hvordan de bruker fantasien, se hvordan de tenker og forstår, vel for meg er det helt utrolig. Jeg på 27 skjønner ingenting. Mitt tantebarn på 12 skjønner mer, om ikke mindre min nevø på 6! Så jeg vet ikke jeg, er det virkelig så farlig? Når burde signalene blinke? Når skal en sette en stopper? Jeg er veldig usikker rundt dette, hva tenker du om dette?