When is enough enough ?

Som foreldre opplever en å måtte sette grenser, når er det nok? Hvor setter en grenser for ting? Som for eksempel dette med å se på TV, spille på Ipad, mobil, pc etc. Når skal en sette en stopper for det? Er det ok at barna sitter med nesa nedi en skjerm hele dagen? Er det ok at en heller «leker» på den måten en med sine «ordentlig» leker?

Jeg husker som liten at jeg hadde TV titting, at det var greit å se på TV i noen timer av dagen. Da så jeg på Cartoon Network, på engelsk, for på den tiden så fantes det ikke på norsk. Og jeg vil jo si at det i senere tid har fått meg til å forstå engelsk på en bedre måte. Jeg skjønte ikke med engang hva de sa, men etterhvert som jeg ble eldre så var det lettere å forstå ord og setninger, som igjen gjorde at jeg ble bedre i engelsk på skolen. Men jeg var og flink til å leke med lekene mine. Jeg var veldig glad i å leke med biler og barbiedukker, hadde en ordentlig fantasi. Mamma opplevde gjerne å føle at det var mer en ett barn som satt i kjelleren å lekte. Etterhvert som jeg ble eldre fikk jeg en datamaskin på rommet. En Macintosh, dette var på 1990 tallet så det var ikke internett og spill på samme måte som i dag. Spillene jeg spilte på maskinen var matematiske spill og andre spill som fikk meg til å lære skrive, og regne. Men dagens spill på både nettet og på pad er jo ikke spill en blir flinkere i matte, å lære opp hukommelsen, regne eller skrive. Ihvertfall de fleste spill. En spiller spill der en slår katter, eller får den til å prate, en lærer å mate den, og få en til å gå på do, eller legge seg. Men noe mer læring på det spillet er det egentlig ikke. Og det å ha ett spill hvor en slår dyr? Dersom foreldrene ikke er flinke å forklare at spill er spill og ikke virkelighet, skjønner ikke barn at det ikke er ok i virkeligheten..
Nå er jeg ikke så inn i hva slags spill som finnes der ute på pad eller lignende. Men av hva jeg ser hvordan hva tantebarna mine og datteren til Marius spiller virker det ikke som spill som lærer deg noe. Skal en da sette grenser? På hvor lenge dette barnet driver med padden eller pcen? Eller er det bare slik dagens samfunn er? Vi alle er jo mer opptatt av teknologi enn før i tiden. For den er mer tilgjenglig, og samfunnet er bygget opp til et større bruk av sosiale medier og nett. Jeg kjenner selv at jeg blir usikker på hvor lenge ett barn skal sitte med slik ting. Er det rett å ta ifra barnet noe som gleder den? Skal en tvinge barnet til å leke med leker? Er det rett å si at nå er det ikke lov med pad på noen timer? Hva hadde vi selv gjort om vi hadde vært barn den dag i dag? Jeg er selv det en kaller «avhengig» av å sjekke telefonen min til tider og utider. Har det skjedd noe på facebook? Har jeg fått mail? Har det skjedd noe på instagram ol.. Jeg kjenner jo selv at jeg er for opptatt av mobilen, så hvordan kan vi si at barna gjør noe galt når de ser de voksne driver med det? Det som kan være vanskelig for barn å se og forstå er at vi voksne også gjør andre ting en å glane på en skjerm, at vi klarer å legge det fra oss i en periode. Vi sitter ikke konstant nedi en skjerm. Men ett barn vil ikke ha den forståelsen, fordi dette er underholdene og hva vet vi, kanskje lærerikt til og med? Men spørsmålet en må stille seg er jo, blir barnet dummere av å sitte med det? Eller lærer en noe fra det? Hva gir det barnet å bruke padden/datamaskinen? Eventuelt hva skjer om vi nekter barn å bruke padd/data?

Da jeg var liten ble jeg fortalt: «Nå kan du gå ut.. Nå har du sittet lenge inne og sett på tv eventuelt drevet med datamaskinen.» Men hvorfor måtte jeg ut? Hvorfor kan de sitte inne men ikke jeg? Og her gjør vi voksne kanskje en feil? Vi voksne sier en ting, men gjør noe helt annet. Og har vi rett å bestemme over hva barnet gjør og når barnet gjør det? Så lenge lekser er gjort. At barnet gjør så godt en kan på skolen, spør om hjelp når den trenger det, er sosial ellers. Er det noe galt i å la barnet sitte å leke seg med dette? Istendefor å leke med barbie, lego ol. Vi må kanskje akseptere at samfunnet vi lever i, er slik. Barn har funnet en ny måte å «leke» på. Se på Minecraft, har bygges det, det lages byer, store bygninger. Her må det tenkes nøye igjennom, en må planlegge, finne ting som passer sammen, ja nå er ikke jeg ekspert på dette, da jeg ikke spiller dette, men har sett barna spille dette. Å se hvordan de bruker fantasien, se hvordan de tenker og forstår, vel for meg er det helt utrolig. Jeg på 27 skjønner ingenting. Mitt tantebarn på 12 skjønner mer, om ikke mindre min nevø på 6! Så jeg vet ikke jeg, er det virkelig så farlig? Når burde signalene blinke? Når skal en sette en stopper? Jeg er veldig usikker rundt dette, hva tenker du om dette?

Et lite løft i hverdagen

Nok en helg har flydd forbi. Heldigvis har det ikke vært full storm denne helgen. Sist helg hadde vi jo besøk av stormen Nina. Og hun var sint.. Det blåste noe helt grusomt. Men vi var heldige som ikke fikk noen skader på hverken hus eller båt. Vi fikk en liten aha opplevelse når vi våknet på søndagen og så det ene treet som står bak huset har løftet seg fra bakken. Hele roten var opp, det hadde heldigvis falt mot de andre trærne og inn i skogen og ikke inn i huset vårt. Da hadde det ikke lenger vært en forstue eller gjesterom oppe.. Det var et guffent synt og guffen tanke.

Siden Marius skulle ha egentlig dratt bort denne uken så hadde jeg bestemt meg for å lage koteletter til middag søndagen, men siden han ikke dro drøyde vi den noen dager. Jeg hadde lyst å gjøre noe annet enn å bare steke disse koteletten, det blir litt kjedelig synes jeg. Så da ble det ovnsbakt koteletter med grønnsaker. Dette ble meget smakfult.
Jeg brukte tre stk koteletter, en halv squash, en løk, en halv purre, to gulerøtter og en boks med hermetiske tomater. Først stekte jeg kotelettene raskt på hver side, så stekte jeg alle grønnsakene i pannen med litt olje, hadde på litt krydder og stekte dette til løken ble myk og fikk litt farge. Deretter puttet jeg grønnsakene i en ildfast form, helte over boksen med tomater og la kotelettene over disse. Satte det i ovnen på 200 grader i 20 minutter. Dette synes jeg gjorde kotelettene litt mer spennende 🙂

 

I mangel på litt å gjøre og underholdning her hjemme prøvde mannen seg å lære å kaste kort(Finnes nye rart å se på).. Ble en fin jakt på kort etterpå:p

På lørdag var vi heldige å få hjelp av Petter til å felle treet bak huset, jeg hadde ikke helt lyst å være hjemme når de holdt på (nervevrak? Meg?aldri)

Så mens de holdt på jeg tok meg en tur ned til Tønsberg for å handle inn krydder til steken jeg skulle lage på kvelden. Manglet fennikelfrø og spisskumfrø. Dette fant jeg på My Asia. En fin butikk med mye utvalg av krydder og diverse andre utenlandske produkter. Siden gutta hadde vært så flink å jobbe ute, lagde jeg litt vafler. Synes jo at de fortjente det.

V
i skulle egentlig hatt besøk av to vennepar til middag, men dessverre ble barna dems syke, og kunne ikke komme. Så da stod vi her med ganske mye mat :p
Men maten hadde jeg bestemt for å lage uansett, så vi ringte til svigemor og svigefar og hørte om de ville komme på middag. Og det ville de, veldig koselig! Jeg lagde krydderstekt ytrefile, med spinat-nøttesalat med geitost dressing. Ble meget fornøyd med middagen altså! Og geitost dressing som høres merkelig ut smakte veldig godt! Denne gangen brukte jeg smøremyk geitost, men neste gang kan jeg tenkte meg å prøve vanlig geitost som jeg smelter og blander med crème fraîche, da tror jeg smaken blir enda bedre. Og en får ett litt mer hint av brunost smaken. Til dessert lagde jeg lagvis bærkake. Siden mannen ikke er så glad i krem passet dette fint da jeg brukte vanilje kesam. Dette er en veldig enkel dessert og akkurat passende mettende.



En annen positiv nyhet denne uken som gjorde meg og litt stolt. Jeg har jo gått sykepleien, eller ihvertfall 1.året. Husker jeg satt på eksamen og lo for meg selv, da jeg skjønte da at dette går ikke. Dette går rett vest. Når jeg åpnet brevet med resultatet så hadde tydeligvis hjernen min bestemt seg for at dette var stryk. Jeg søkte ikke på andre året siden jeg ikke følte at dette var noe for meg, samt at jeg trodde at jeg ikke klarte eksamen. Jeg følte heller ikke at jeg ville mestre faget og utdanningen. Men det viste seg jo at jeg hadde fått en C på eksamen. Så jeg hadde jo bestått og mer enn det. Må si at det løftet meg litt, og at jeg følte at jeg mestret ting. Vel det var det for denne gang 🙂 Håper du har hatt en fin helg og at du får en god start på uken.