Hei på dere! Ting begynner virkelig å bli bedre nå. Hodepinen min er ikke fullt så intens lenger og jeg føler at hverdagen er lettere å håndtere. En god mestringsfølelse!
Forrige uke klarte jeg å legge bak meg 5 treningsøkter. Mandag var det styrke, tirsdag hadde jeg løpetrening, onsdag var det styrke, torsdag hadde jeg en liten hvile dag. Fredag var det nok en styrke økt før jeg tok turen til Nina for å slappe av og nyte solen med hyggelig selskap. Nina hadde nemmelig bestemt seg for å invitere til åpen grilldag! Så her var det fullt hus! God stemning og barn som lekte og koste seg! Det ble en veldig koselig 1 mai! Siden mannen jobbet så var det greit å komme seg litt ut av huset. På lørdag hadde jeg en løpeøkt igjen. Deilig å kjenne at kroppen fungerer og at hodet tillater meg å trene igjen!! Selvom formen ikke er der den var så har jeg klart å forbedre meg litt allerede.
På kvelden hentet vi snuppa som hadde vært på overnatting hos min niese siden torsdag. Stor stas å være med kusinen sin! De to leker og koser seg så utrolig! Godt å se!! Er som å se kusinen min og meg når vi var små!! Etter at vi hadde kommet hjem så dukket en gammel kompis av Marius på døren og vi hadde en koselig kveld, med musikk og mimring mellom gutta.
Søndagen var vi på båtshowet som var i Tønsberg, før vi skulle sette snuppa på toget. Her var det masse flotte båter å se på.
I dag fikk jeg med meg mannen på trening. Vi gikk igjennom styrkeprogrammet som jeg har brukt. Han kom med forslag og tips til andre øvelser som kanskje er bedre å bruke i forhold til hva jeg ønsker å oppnå. Veldig kjekt å ha sin egen PT!! Hehe! Så nå har jeg ett helt nytt program som jeg skal teste ut! Gleder meg alt til neste økt!
I morgen blir det en liten løpeøkt før vi skal møte mamma og pappa samt storesøster for å se på lokale til bryllupet! Gleder meg! Det begynner å nærme seg med stormskritt nå.. Og vi har ikke valgt låt for valsen ennå, eller begynt å øve!! Iiik!! Hahahhahah!!!
Jeg var hos legen på tirsdag.. Og hadde jo håpet på ett bedre svar enn hva jeg fikk, mannen ble ikke overrasket.. Det ble en 100 % sykemelding ut januar. Var ikke det jeg håpet. Hadde håpet på å kunne komme litt tilbake i jobb. Vil jo helst være fult tilbake på jobb, men jeg kjenner på kroppen og hodet at jeg ikke er klar for fulle dager. Klarer ikke fulle dager hjemme engang. Kjente i dag når jeg drev på litt her hjemme at kroppen sa stopp. Jeg har aldri vært flink til å lytte til kroppen, men nå har den sagt NEI med store klare bokstaver. Det er tøft, merker det tar på meg psykisk å gå hjemme. Det gjør noe med en, å føle at en ikke er til nytte. Føler ikke at jeg bidrar noe. Men vet det er midlertidlig, så en får bare se lyst på det. Har vært hjemme i over 2 måneder nå, og for å være brutalt ærlig, DET SUGER! Får krysse fingrene for at i februar en får klar signal, eller delvis.. Men en god beskjed fikk jeg da, det er lov å trene litt forsiktig. Men jeg får ikke lov å presse kroppen eller pushe, men litt trening er bedre enn ingen trening. Men blir ingen kickstart på bodyfit2015 :p
Vi har nå ryddet ut julen hjemme.. Huff og tomt det ble!! Det var litt av en jobb å rydde det ned og pakke det bort. Dette var bare litt av det vi tok ned.. Føltes ikke ut som at det var så mye men. Det var vist det.
En er nå på dag 3 av godtestopp, det har gått ok.. Men jeg savner sjokolademelk og milkshake. Der merker jeg at savnet er stort. Selve godteri biten er ok nok. Men det med å ikke drikke sjokolademelk og milkshake, off, det er tøft.. Hehe.. Men det går nok over. Har jo sodastream maskinen min og den hjelper litt. Den tar jo litt av brus savnet. En får kullsyre, selvom det bare er vann så blir det bedre med litt kullsyre synes jeg.
Vel det er det jeg orker for nå. Blir ikke noen lange blogg disse dagene dessverre. Men håper du har fått en fin start på året.
Er du en blandt de som alltid går å ser deg selv i speilet og ikke er helt fornøyd med det du ser? At du tenker at off nå har jeg lagt på meg litt der, nå er det litt mye her? Trykker mye på magen for å kjenne hvordan er den i dag? Holder den inne når noen ser på? Kropp er jo daglig fokus i media. Og nå er det pånn igjen med: Slik blir du kvitt magefettet, tren bort feriemagen, slik blir du kvitt kiloene.. Lista er lang på alle ting du nå skal gjøre for å «bli kvitt» kosen du har hatt i sommer. Hvis du er blandt de som kanskje har unnet seg en soft is eller to.. Kanskje litt mer alkohol en vanlig..
Alle har noen dager hvor en ikke føler at alt er på stell.. Jeg har de ofte selv. Kanskje litt for ofte.. Men spørsmålet mitt som jeg ofte stiller til meg selv, hvorfor maser jeg så utrolig mye om denne kroppen min? Hvorfor skal den bestemme hvordan dagen min blir? Hva har gjort til at det har kommet til det punktet? I begynnelsen trodde jeg at hvis jeg skulle legge på meg, så ville ikke Marius være like interessert i meg, finne meg attraktiv.. Ville han gå fra meg om jeg la på meg litt? Så kom jeg og til konklusjonen på at nei, han tenker ikke slik, det er kun hodet mitt. Det var fordi jeg var mer fornøyd med meg selv før.. Men før hva? Før jeg gikk ned i vekt? Før da jeg trente som en gal 5 ganger i uka? Når var jeg fornøyd sånn egentlig?
Og når Marius stilte meg dette spørsmålet; Hvorfor er du så stressa angående kroppen din? Når skal du lære deg å slappe av? Når skal du forstå at det er ikke kroppen din jeg liker å være med, det er det som er inne i hodet ditt, deg som person.. Han fortalte meg også at det å sitte og se på en jente som ikke kan unne seg kos, eller spise junk fordi en er redd for vekta, at det faktisk er nærmest usexy. Det å se en jente pirke maten, eller at ett måltid er en kamp, og at du ser hun teller kalorier, det er rett og slett usexy og ikke minst, han mister lysten.. Da kvinnen han er sammen med ikke lenger klarer å slappe av og unne seg noe godt.. Kom over en artikkel som heter: Det menn vil ha, men ikke tør å spørre om, hvor ett av punktene er:
HAN VIL SPISE. PUNKTUM.
Han nyter å se deg spise, uten å telle kalorier eller ha stålkontroll på hvor mange gram fett maten inneholder. Han elsker å spise, og ønsker å nyte hver en munnfull. Han vil at du skal la ham spise det han vil, uten å komme med dømmende blikk eller formanende kommentarer.
Og jeg tror det er mye sannhet i dette.
Når en er ung, så er det jo ofte det at det en konkurranse blant jenter å se best mulig ut. Å være tynn og fit. Og det er ikke noe galt i å være tynn og fit, bare det er på en sunn måte. Alt for mange føler slankepress og tyr til slankepiller, slankeforum og ikke minst spiseforstyrrelser. Og har en først fått en spiseforstyrrelse vil en aldri bli kvitt den. Den vil henge på resten av livet som en mørk sky.
Som ung var jeg ingen slank og høy jente. Jeg var en litta jente, som hadde litt overs. Jeg var aldri sykelig overvektig, og var aldri i noen faresoner, men ville selv gå ned litt da jeg følte det var greit å gjøre noe med selv før det gikk for langt. Når en kjente selv at en egentlig ikke brydde seg hva en trykket inn i munnen og nålen på vekta økte, så kom en til ett punkt og en fant ut at nei nå skal en kanskje begynne å bry seg litt mer om hva en spiser og kanskje begynne å gå litt turer og aktivisere seg og ikke sitte forann tv eller pc skjermen. Og dette gjorde jeg. Jeg gikk ned i vekt og begynte å bli fornøyd med meg selv. Humøret ble bedre, og jeg kjente at ting ble lettere, og ikke minst finne klær. Det ble mer moro å se på klær og pynte seg litt. Men ble også noe annet å gå ut, for gutter fikk plutselig interessen, og gutter som aldri hadde snakket med meg ville plutselig snakke. Det var da jeg kjente på hvor falskt det var. At bare fordi jeg var noen kilo lettere så var jeg plutselig bra nok til å snakkes til? Hvor ble det av å bli kjent med personen? Utstrålingen min var kanskje litt mer synlig, men jeg var fortsatt den samme jenta.
Det gikk til ett punkt hvor det gikk for langt. Jeg trente for mye, og spiste alt for lite, og jeg kjente meg selv ikke igjen når jeg så meg selv i speilet. Når jeg ser på bildene fra den tiden, så ser jeg alt for tynn ut, en så hele ryggraden min, og alle beina på skuldrene ol, det var ikke mye pent. Nå har jeg kommet til en vekt jeg trives i, men jeg har lyst å begynne å trene litt mer aktivt igjen, men ikke for å gå ned i vekt, men for å «stramme» opp noen deler av kroppen.
Men det er viktig å huske: Å kunne unne seg noe godt en gang i bland med måte.. Alt med måte..
