Vi lever i 2017 – men fortsatt i 1950

Hvis jeg sier lege, hva tenker du da? Jo som regel mann, sier jeg it-konsulent, tenker en også mann. Snekker/håndverker – mann, rørlegger og elektrikker – mann. Hore – kvinne. Sykepleier – kvinne. Barnehageassistent – Kvinne. Jordmor – kvinne.. Leder? Mann.. Hvorfor er det slik? Vi lever i 2017, men fortsatt er yrkene vi velger kjønns-dominerte. Hvis en googler kjønnssegregert, vil en se mange artikler om hvilke yrker som er vanlig for kvinner, og hva som er vanlig for menn. I Studenttorget har de skrevet en artikkel om dette:

Norge i dag er arbeidslivet fortsatt relativt segregert, og det kan virke som om det er langt igjen før begrepet «typiske kvinne- og mannsdominerte yrker» forsvinner.

Og i det som blir kalt verdens mest likestilte land, velges det fortsatt overraskende tradisjonelt. Dette er det såkalte likestillingsparadokset, og grunnene er blitt heftig diskutert. Spesielt i kjølvannet av  Harald Eias «Hjernevask», som pekte på forskjeller i kjønnenes biologi som en mulig kilde til forklaring. Debatten om arv og miljøs respektive påvirkningskraft pågår fortsatt i høyeste grad, og vil nok ikke stilne med det første. At det fortsatt finnes forskjeller i yrkesvalg er det imidlertid liten tvil om.

– Navnet på linjen kan også ha noe å si for kjønnsfordelingen. Når man tenker «datateknikk» tenker man kanskje på dataspill og hva som er inne i en datamaskin. Dette høres jo veldig guttete ut! Jenter har en tendens til å velge linjer som ikke har så tekniske navn. Linjer med navn som  inneholder informasjon og kommunikasjon har mange flere kvinnelige søkere. For eksempel har linjen for kommunikasjonsteknologi, som har de fleste fagene med oss de første årene, nesten halvparten jenter, sier Ystmark.

Og det nevnes og at kvinner har ofte lavere ambisjoner for arbeidslivet enn hva menn har. Vi har ofte ikke ambisjoner å tjene mest, kommet høyt i ledelsen ol, grunnet at kvinner som oftest prioriterer familielivet ovenfor jobb. Dette er kanskje kvinnes «feil» at vi er mer interessert i det enn å komme opp i store posisjoner. For min egen del er ikke lykken det å ha den øverste topp jobben, eller tjene mest mulig om dette gjør at jeg ikke får se familien min. Lykke for meg er å ha en familie, og barn som har sine foreldre rundt seg, og at en har så en klarer seg. Alt handler om hva en er lykkelig med.

I Aftenposten er det også skrevet om dette, hvor de starter med:

Kvinner er mindre kjønnstradisjonelle når de velger fag og yrke enn tidligere, mens menn er like tradisjonstro. Det kan gi utfordringer for helsesektoren fremover.

Sakte og ujevn utvikling

Til tross for at flere kvinner velger utradisjonelt, er arbeidsmarkedet fremdeles temmelig kjønnsdelt i likestillingslandet Norge.

I ni av de ti mest vanlige yrkene for kvinner i Norge er mer enn 70 prosent kvinner. En tilsvarende situasjon for menn finner man i åtte av de ti mest vanlige yrkene for menn.

— Utviklingen går sakte og ujevnt. Noen kvinnedominerte yrker, som sykepleier og førskolelærer, har fått inn noen flere menn de siste 15 årene, mens det har blitt færre mannlige sosionomer for eksempel. Og yrker som dataingeniør og datatekniker har bare blitt mer mannsdominerte, sier Reisel.

Menn vil i mindre grad velge tradisjonelt kvinnedominerte yrker, fordi de mannsdominerte yrkene har bedre lønn, høyere prestisje og bedre arbeidsbetingelser.

Forskerne ved ISF peker på mønstre som kan forsterke kjønnsvalgene:

I mannsdominerte yrker, særlig i privat sektor, vil mangel på arbeidstakere med riktig kompetanse gjerne gjøre yrket mer attraktivt og lønnen høyere.

I mer kvinnedominerte yrker derimot, ofte i offentlig sektor, vil mangel på arbeidstakere med rett kompetanse oftere føre til at kompetansekravene senkes fremfor at lønnen settes opp for å konkurrere om de beste hodene.

— Selv om vi har kommet langt med likestilte normer ellers i samfunnet, så henger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet sammen med strukturer som deltidsarbeid, lønnsforskjeller og arbeidsmiljø i henholdsvis kvinnedominerte og mannsdominerte yrker, slik at utviklingen virker selvforsterkende, sier Reisel.

Kilde: Aftenposten

 

I 2025 mener Statistisk sentralbyrås at det vil være underskudd på rundt 35 000 med utdannelse innenfor pleie og omsorgsfag. Dette er grunnet av halvparten av befolkningen blir rekruttert. Dette vil KS- som har prosjektet «Menn i helse» snu på, via NAV får de arbeidssøkende menn som har arbeidserfaring, men som ikke ville valgt å bli helsefagarbeidere.

— Det er kun ti prosent menn ansatt i helsesektoren i dag. Vi ønsker å heve denne andelen. Både fordi det vil være avgjørende for å møte etterspørselen etter arbeidskraft her fremover. Og fordi det er viktig å speile brukerne av helsetjenester i større grad, sier Eli Sogn Iversen i KS, som er prosjektleder for «Menn i helse».

Forskerne ved Institutt for samfunnsforskning mener noe av årsakene til at kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet er seiglivet, er at det har vært større oppmerksomhet rundt å få kvinner til å søke seg til mannsdominerte fag og yrker, enn å få menn til å søke seg til kvinnedominerte fag.

Og her har de ett poeng, vi kvinner jobber hardt for likestilling, vi skal ikke holdes utenom, men hvorfor blir ikke menn behandlet på samme måte? Hvorfor er det ikke gjort mer arbeid for å få menn i typiske «kvinne-jobber»?

— Debatten har lenge dreid seg om at kvinnene tar for kjønnstradisjonelle yrkesvalg, men så er det jo omvendt. Det er mennene som velger som før, sier Teigen.

Hun peker på selvforsterkende prosesser i valg av utdanning, der jentene har mer å vinne enn guttene ved å velge utradisjonelt.

— For jentene er det en større gulrot å velge mannsdominerte fag og yrker, fordi det oftere leder til høyere lønn og status. For gutter er det ofte omvendt, sier Teigen.

Hun etterlyser mer eksperimentering med ulike tiltak i forbindelse med unges utdanningsvalg.

— Et utdanningsstipend for gutter som velger fag med overvekt av jenter, som helse- og omsorgsfag, kunne vært ett tiltak. Da kunne man gjort om deler av lånet til stipend ved fullført utdanning. Man vet ikke om det ville virke, men det er enkelt å prøve ut og evaluere i etterkant.

Vi lever i 2017, men fortsatt henger vi igjen på hvordan vi vil samfunnet skal være og hvordan det faktisk er.

Og hvorfor er det slik at i 2017 så er det fortsatt mammaer som er mamma. Hvorfor er fars rolle fortsatt svar?

Når ting begynner å falle på plass 

Vi har bodd i huset i snart 3 år. Det var mye som måtte gjøres. Det var mye maling som ble kjøpt og brukt.

Vi malte stuen først i en grånyanse.. Men jeg ble ikke helt fornøyd, mannen var vel heller ikke helt overbevist på fargen han heller. Jeg så jo fortsatt grønn fargen under.. Så vi malte på nytt og gikk for hvit.. Men vi følte det var likevel noe som manglet.. Vi fikk ikke noe helhet i dette. Ikke at vi helt viste hva vi ville ha der.. Men vi begynte å snakke om å sette inn to lenestoler i den ene kroken vår.. Og etter mye om og men.. Disse fant vi på Novasolo. Vi fikk også kjøpt bord der.. Hun som jobbet der var veldig tålmodig med oss, rettere sagt, meg.. Jeg var litt ubesluttsom. Hun ga oss også ett tips for hvordan vi kunne løse problemet i gangen! Det resulterte i en tur på IKEA!  

Det ble en luftig tur hjem fra IKEA!


Gangen ble slik!


Vi kjøpte lakk hyller! Disse har vi nå brukt til å ha sko på. Er jo helt genialt!

En kjenner at det lille her gjorde en kjempe forskjell!