Hei og hopp og god onsdag! Da var lillelørdag her! 🙂 Snart helg igjen! Kjenner at gleden for helgen ikke blir så høy som ellers.. For mannen drar bort fra og med fredag og blir borte i hele 9 dager.. NI dager.. Iiik.. Det blir 8 netter alene uten min mann.. Dette blir meget uvant!! Kjenner jeg gruer meg alt for å legge meg i sengen i viten om at mannen ikke kommer senere å legger seg :/ Men det skal nok gå bra.. Jeg finner nok tiden med å bake :p haha.. Jeg har alt bestemt meg for å bake masse brød!! Så dette kan jo bli spennende!! Jeg skal og få møte vakre Silje på tirsdagen! Så det bli kjempe koselig! Samt neste helg skal jeg møte venninne mine til lunsj! Det skal bli veldig koselig!!
I helgen så jobbet mannen som han alltid gjør med pappan sin. Jeg var ute for å handle inn til lørdags middag. (taco var mannens ønske:p) Så når jeg kjørte på vei hjemover så kom solen stikkende frem, så jeg tenkte på om mannen hadde solbriller.. Så jeg ringte han og spurte, og nei han hadde ikke solbriller, spurte da om han ønsket at jeg skulle komme med de til han, slik at han kunne få en litt bedre dag. Selvom solen er god nå som høsten er kommet så kan den være ubehagelig når en kjører. Han svarte med at joda hadde jo vært greit, men de var jo i Horten. Jeg satte inn varene fra butikken, smurte litt julebrød, tok med meg solbrillene hans og satte meg i bilen og kjørte til Horten.
Da jeg kom dit, så spurte pappan til Marius: Tenk om 40 år, da gjør du ikke dette.. Og jeg svarte fort: Jo, det hadde jeg faktisk gjort.. Og det kan jeg på hjertet si.. At om 40 år, kommer jeg fortsatt til å komme med slike ting til min mann.. Jeg vil at han skal ha det bra, og kan jeg hjelpe, så vil jeg det.. Det høres kanskje rart ut.. Men hvorfor skal det være anderledes nå enn om 40 år? Jeg vil elske han, og jeg vil fortsatt gjøre alt for han, selvom det har gått 40 år.
Det med kjærlighet er rart.. Hva en gjør for en person en elsker.. Men en kjenner forskjellen på en som en tror en elsker, eller mener der og da at en elsker, og en person en virkelig elsker. Jeg kjenner ihvertfall forskjellen. Forskjellen på hva jeg selv gir av meg selv, og hva jeg får tilbake. Ved å gi det en kan, men og få det en fortjener tilbake. Jeg har alltid gitt av meg selv 100%, og sjeldent fått noe tilbake. Men nå opplever jeg at når jeg gir, så får jeg tilbake, det er gjensidig. En føler ikke seg lenger tatt forgitt. Og det er en god følelse.
Jeg har en mann som gir alt av seg selv, og som tørr å vise følelser, en som kan snakke, en som kan gi kjærlighet. Jeg er heldig som har funnet en slik mann. En mann med stor M. Jeg vet at med denne mannen at jeg vil være lykkelig resten av mitt liv. Det er som ett ordtak jeg har kommet over: » Det handler ikke å finne den man vil gå til sengs med, men å finne den man vil våkne opp sammen med. Det handler heller ikke om hvem man vil leve livet sammen med, men å finne den man ikke kan leve uten. For i verden er du bare noen, men for noen er du hele verden.» Og dette er så sant, for det er en ting å finne den en kan leve med, men en annen ting å finne den en ikke kan leve uten.. For det er en forskjell i det.
Slik er det med alt i livet, venner, familie, kjæreste. Finne de som er verdt å kjempe for, og ta vare på disse. Vi lever alle i dag en «travel» hverdag. Ta kampene som er verdt å ta. Kjempe for de som er verdt å kjempe for, men ikke gi av deg selv uten at du får noe igjen. Ikke still opp for alle og en hver til en hver tid, som gjør at du selv ikke får tid til deg selv. Det er viktig å sette av egen tid. Tid til det DU selv vil gjøre. Det er viktig å ikke være den «perfekte» kjæresten, vennen, datteren/sønnen til en hver tid slik at det går utover deg selv. Husk det, og tenk litt over det 🙂
Håper du får en fin uke videre 🙂
