Til ettertanke

Når jeg gikk å la meg i går, så gikk det opp for meg hvor heldig jeg egentlig er. Jeg har ett hus over hodet, mat på bordet, en jobb. Jeg er og så heldig som at jeg får lov å legge meg sammen med verdens beste kjæreste, (i mine øyne er han verdens beste). Jeg har en fantastisk familie, som har godtatt min rebelle tid som ungdom.  En innser nå hva en ikke gjorde den gangen hva de egentlig godtar, før en bli voksen og ser tilbake på hvordan ting har vært og hva som ble sagt og gjort. Men jeg vet såpass, at jeg hadde gjort det samme på nytt om det hadde skjedd fordi det er sånn jeg er. Men kanskje ting hadde vært anderledes om jeg og hadde vært lettere å snakke med fra begynnelsen? Men i alt for mange år holdt en kjeft og lot ting være. Og da tilslutt, da kommer det ett lite monster ut som trenger å brøle :p Jeg ville ikke vært foruten min opplevelser og sorger, for det har gjort at en vokser til en sterkere person..

En kan ofte glemme de menneskene som egentlig har hjulpet deg på beina når en har det bra.. Fordi en trenger ikke lenger den hjelpende hånden og strekker kanskje ikke ut hånden like lett som når en ligger nede. Jeg har tatt meg selv i det før at en må ikke glemme andre og de som virkelig brydde seg selvom en har det bra. Det er viktig å stille opp for dem, samt å vise at en er takknemmelig for hjelpen og støtten, og vise at det er gjensidig. For gjensidighet er det ikke ofte en får.. Det er alt for mange som tar og tar, og tilslutt er du spist opp fordi personen har tatt all din energi, og når du trenger en hjelpende hånd tilbake får du ikke noe fordi personen ikke lenger trenger hjelp. Dessverre skjønner en ofte ikke det før det er for sent, og en går ofter i etterkant og skylder på seg selv, på at en selv er grunnen til at en ikke lenger er venner..

 

Så tenk litt igjennom hvordan du selv behandler dine venner før du dømmer hvordan andre er. Det kan kanskje ligge en grunn der? 🙂

En må huske at det er viktig å gi å ta.. En kan ikke bare ta.. 🙂

 

Ha en flott mandag 🙂