Forfatter: Kristine Asmus Gustavsen

1987 modell Født og oppvokst i Asker Bor nå i Tønsberg Jobber som fagkonsulent Gift med verdens beste mann <3

Å være gravid skal være så fantastisk

Kristine Asmus Gustavsen

Det å være gravid skal være så fantastisk.. Jeg vet nå ikke helt jeg.. Jeg har fortsatt ikke helt klart å tilvenne meg denne magen.. Denne magen som hindrer meg til mye.. Den har hindret meg til å kunne trene slik jeg er vant til og ønsker pga bekkenløsningen.. Jeg kan ikke spise alt jeg ønsker lenger siden det kan skade barnet.. Det har vært mye kvalme etterfulgt med oppkast, nå har den kjære halsbrannen meldt sin ankomst. Jeg klarer ikke å jobbe i Oslo lenger pga bekkenet.. Jeg har ikke en full natt søvn fordi jeg må opp hver time omtrent fordi jeg må tisse, eller ikke finner en god stilling å ligge i, eller at det lille nurket sparker fordi jeg ligger feil.. Jeg har mange dager jeg bare føler meg feit.. Det hjelper ikke å høre hele tiden at jeg har liten mage, at jeg ikke kan være så langt på vei som jeg er, fordi jeg har jo ikke mage! Eller så stor som kanskje alle vil at den skal være?

img_0003.jpeg

Men selv om disse plagene er her så vet jeg at det vil komme noe fantastisk ut av det. Jeg gleder meg så utrolig til å møte dette lille nurket.. Å holde hn inntil meg. Se hn vokse opp, få sin egen personlighet, å være mamma.. Er en rar tanke om at jeg skal bli mamma.. At det lever noe inne i magen min. For det er en uvirkelig følelse, å kjenne liv inne i magen. Det er gleder meg hver dag å kjenne sparkene fra h*n. Til syvende og sist er disse plagene verdt det, og det er jo ikke riktig å kalle det plage, for det er jo bare en midlertidig tilstand!
Selv om jeg vet at det å bli mamma vil og komme med mye bekymring. Jeg er og redd for å ikke være en god nok mor, tenk om jeg gjør noe feil? Tenk om jeg ikke klarer å være mor?? Hva om jeg feiler helt? At barnet ikke føler jeg er der nok, støtter det nok eller at barnet ikke føler seg sett nok.. Nei er mye følelser ute å går..

Skjerp dere kvinner!! 

Kristine Asmus Gustavsen

Jeg kjenner jeg blir provosert.. Vi kvinner er så for å få likestilling. At vi skal være like sterke som menn, at vi skal stå på lik linje, ha like rettigheter. Vi vil ha de samme jobbene som mennene. Samtidig som vi skal være super mamma, super kone, super kollega, leder og super venninne. Dette går ikke.

Vi er dessverre ikke like sterke, hverken mentalt eller fysisk sett. Det vil vi aldri bli. Og diskusjonen på om en fødsel er verre enn å bli sparket i ballene er noe vi aldri vil bli enig om. For jeg kan aldri vite hvor vondt det er, og en mann vil aldri forstår hvordan det er å føde, det vil ingen av oss noen gang føle på.

Det ble prøvd å dokumentere hva som er værst.. Men de kom til konklusjonen på at det vil aldri kunne bevises 100 % hva som er værst.

Filmen kan du se her; http://www.youtube.com/watch?v=z1Kdoja3hlk

Så når jeg kom over en artikkel på Side2, hvor det er noen land hvor de har fri de dagene de har mensen, ihvertfall 1-3 dager. Og ja jeg er kvinne selv, og vet hvor plagsomt mensen er, hvor vondt det kan være. Det er dessverre de som har sterke smerter som dysmenoré. Og det er tøft å ikke kunne fungere som normalt, det eneste som ofte hjelper er jo å ligge i fosterstilling mer eller mindre.. Men jeg tror ikke vi ærlig talt jobber bedre om vi kan få fri de dagene ved menstruasjon slik gynekologiprofessoren Gedis tror..

Jeg sier ikke at det å ha mensen ikke er vondt, for jeg har vært der selv hvor jeg ligger i senga og ikke klarer å komme meg opp grunnet smertene. Men jeg kan ikke sitte og klage over dette..

img_5485.jpg

Kroppshysteriet! 

Kristine Asmus Gustavsen

Jeg var på fysio behandling i dag hvor vi kom inn på tema gravide og slanking. Vi begge var enig om at det å slanke seg under graviditeten for å få minst mulig barn er jo helt tåpelig. Hvorfor utsette barnet for noe slikt? Ikke nok med at en kanskje slanker seg, men de trener jo som gærninger også. Jeg er jo selv en slik som ikke dytter i meg alt jeg kommer over av mat og godteri, men jeg koser meg jo!

Så når jeg leste artikkelen om at det er en trend blandt andre gravide å få lavest mulig vekt på barnet blir jeg kvalm.

At det er ett press om å gå opp minst mulig i vekt, og at barnet skal veie under 3000 g..

Flere jordmødre er nå bekymret for en ny trend blant gravide om at det gir status å få små babyer.

Hanne forteller til magasinet at i hennes venninnegjeng, som består av ressurssterke kvinner i 30-årene, er det for øyeblikket flere som venter barn. Hun er urolig for at presset om å legge på seg lite og trene under hele svangerskapet, og komme kjapt tilbake i form etter fødselen, nå har spredt seg til fokus på det nyfødte barnets vekt.
Flere av venninnene hennes har vært åpne om at de ikke ønsker seg babyer som veier mer enn 3.000 gram. Gjennomsnittsvekten for norske nyfødte er 3.500 gram. Den nye trenden gir grunn til bekymring.

– Når gravide begrenser eget matinntak fordi de ønsker at babyen skal være liten, er det bekymringsverdig. Du skal ikke bestemme hvor stort barnet skal være, sier Hanne til magasinet.

Er de klar over hva de utsetter seg selv og barnet for etter fødsel? Forstår mødrene egentlig konsekvensene av å føde et underernært barn på kort og lang sikt? Barna må følges tettere opp etter fødselen og kvinner risikerer å ikke få fullammet barna fordi dette er energikrevende og krever at moren har et depot å ta av. Barn som fødes under laveste «normale» fødselsvekt har større risiko for ADHD, konsentrasjon og hukommelsessvikt. Barn som er underernærte ved fødsel er også mer utsatt for høyt blodtrykk og metabolske sykdommer som voksne.

Men igjen, jeg fikk beskjed om når jeg sleit som værst med oppkast og kvalmen og var bekymret for om barnet fikk i seg nok næring så sa de at barnet tar det den skal ha uansett. At det går utover min egen helse, og mine fettlagrene før barnet tar skade.. Så hvordan kan en slanke ett barn i magen? Men igjen om en spiser minimalt, at en kanskje lever på under 500 kcal, og en trener 5 ganger i uka så kanskje det påvirker vekten??

Jeg synes ihvertfall det helt forferdelig!!