Er det mitt eller ditt problem??

Av og til, rettere sagt ganske ofte opplever jeg at mange er veldig nysgjerrig og virker bekymret over andres «problemer».

Som for eks dette med at jeg jobber i Oslo, og har en sønn som straks skal begynne i barnehagen. Hvordan skal vi løse dette?? Hvordan vil jeg klare å rekke å levere, hente, hva om ungen blir syk osv. Jeg har jo stilt disse spørsmålene selv, men det hjelper ikke på at du og skal begynne å stille spørsmålene eller være bekymret over hvordan dette løses. Og av og til føler jeg og at folk glemmer at vi er to her. Jeg har da en mann som kan bidra på dette og.. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å se løsninger eller muligheter når du selv ikke sitter i «klemma» men hvorfor bekymrer dette deg? Og hvordan vi løser dette er jo ikke noe du trenger å tenke på? Det var omtrent det første spørsmålet jeg fikk når jeg var gravid; «hva gjør dere ang barnehage??» Jeg fikk ikke lov å være gravid og nyte dette uten at noen andres bekymringer skulle komme.

En annen ting er andres holdning og oppførsel når jeg forteller hvor jeg bor og hvor jeg jobber. Setningen: å herregud! Pendler du HVER dag helt inn til Oslo??? At du orker!!! Nei det hadde ikke jeg taklet. Hvorfor får du ikke deg en jobb her nede??? Tro det eller ei, en blir lei av å høre dette.. Igjen, dette er da ikke din problemstillingen eller noe du må bekymre deg over? Så lenge jeg ikke klager, så trenger vel ikke du?

Ja hvorfor får jeg ikke en jobb her nede?? Vel har du sett jobbmarkedet? Har du prøvd å søke jobb? Også er det litt med at når du har jobbet på ett sted i så mange år som jeg har gjort så er det ikke bare å bytte jobb. Jeg har ikke verdens mest spennende jobb, men det er en jobb jeg trives i, og liker det jeg jobber med.. Fra og med 1 mai nå går jeg og over til en annen avd med andre oppgaver. Jeg har vært i Gjensidige i 10 år nå..(hvor ble tiden av??))

Jeg skal ikke sitte her og si at pendligen er det festligste her i verden, det er lange dager, og jeg er langt unna hjemmet. Men alt kommer ann på holdningen du har ved pendlingen. Hvis holdningen din er at dette er super slitsomt, og du irriterer deg over reiseveien så ja, da blir det slitsomt å pendle.. Det var en omstilling for meg som var vant til maks en togtur på 20 min, som ble til en time med reising, en vei. Men igjen, det var igjen hvordan tenkte jeg ang reisingen, skulle jeg irritere meg over det, eller bare ta dette som en mulighet til å sove litt, jobbe litt og koble litt av? Skulle jeg fokusere på jobben jeg likte eller det at reisingen nå ville bli lenger? Jeg tenker at om jobben gir deg noe så blir ikke pendlingen noe du tenker på. Men når folk spørr og graver så ja da kan jeg tenke på at det hadde vært deilig å slippe å ha over 2 timer med reisetid hver dag. Men til hverdagen så bruker jeg ikke tid eller tanker på dette, så hvorfor skal du?

Vi har en 1 åring i hus! 

I går ble vår  «lille»gutt 1 år!! Vår lille gutt begynner å bli stor! Jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av. Er som at den har løpt helt fra meg!! Av og til føler det som at døgnet ikke har nok timer..

På søndag hadde vi da feiring av lille gutt. Det ble feiret med krone, pølser, kaker og gelé tog! Han skjønte nok ikke helt hva som skjedde. Men vi koste oss masse! Vi var veldig heldig siden min mormor feiret sin 90 års dagen i forveien, slik at da fikk vi littt reste mat og kaker fra det. Veldig kjekt altså!!

Han fikk så mye fint!! Han elsker leker som bråker mest mulig (selvfølgelig). Så nå skal alle leke helst spilles samtidig.. haha!

Niesen min lagde en kake til han, som han skulle få lov til å grave i og herje med. Han forstod ikke helt dette, men han fikk nå gravd litt i den og smakt litt på kremen..


Etter at gjestene hadde dratt var det en sliten gutt, han skulle og sove nå i sin nye seng. Vi fikk ned sprinkelsengen fra min søster. Det var på tide med en større seng. Han begynte å bli for lang til bedside cribe sengen han har brukt siden han ble født. Var veldig rart å ha min lille gutt i den store sengen, det går litt mer opp hvor stor han er når han blir liggende i den sengen. Han er ikke en liten baby lenger.

I går så ble dagen feiret med oss 3 hjemme, med gelé, kake og pølser! Vi måtte jo ha en liten mini feiring!

Gratulerer så mye med dagen gutten min!! Mamma og pappa elsker deg!

What to do!!

Sommerferien nærmer seg med stormskritt, og det store spørsmålet er: Hva skal vi finne på?? 

Sommerferien i fjor var en hjemmeferie, vi var på noen dagsutflukter, men ellers var det kun her hjemme. Det hadde litt med at planen var å få malt hele huset ferdig, og lillemann var fortsatt liten og helt ærlig så følte vi at noe større utflukt med han ble ett mas.. Og dessverre dagens barn er ikke fornøyde med hjemmeferie lenger. Det må skje noe hele tiden. Jeg husker selv når jeg var liten at sommerferien det var tiden jeg skulle være masse ute, leke og være med venner, men alle mine venner dro til utlandet.. Men igjen jeg hadde hytta som vi dro til. Noe jeg elsket, jeg kunne bade når jeg ville, vi var ute å fisket, fisket krabber fra bygga og lekte ute hele dagen. For meg var det sommerferie. Da jeg var 10 år dro vi på bilferie, og det tok meg tid å venne meg til å ikke skulle være på hytta, men igjen hytta for meg var ett fristed. 

Men i år må vi finne på noe. I 2015 skulle vi ha en flott båtsommer, men grunnet været ble det jo ikke akkurat veldig mye av det.. Så vi tenker fælt, og vi lurer veldig på hva vi skal finne på.. Vi har vurdert utenlands tur, men igjen det koster litt kr.. Slik at vi har kommet frem til at hei.. Camping?? Det er perfekt! 

Vi har funnet en camping plass hvor det er stor strand, minigolf, damptog og ikke langt unna steder hvor en kan bade inne, store shoppingsentre og mye annet å se. Vi har tenkt å leie oss en liten hytte. Ikke noe fancy, men ett sted vi kan lage smått med mat, senger og sove i og oppholde oss i. Her kan ungene løpe fritt og kose seg!! Tror det blir veldig bra jeg!! Så bare å komme sommer 2017!! Vi skal nok få til en bra sommer i år!!