Nå sitter vi i hytta i Sverige. Vi er hos foreldrene til forloveren til Marius.. Dette stedet er det noe magiskt med. En kommer dit, og bare kobler rett av!
Her er det alltid hyggelig, god mat, gode samtaler og ordentlig hytte kos.
Jeg savner selv hytten vi hadde på Holmsbu. Det er det jeg kaller ordentlig hytte.. Jeg er kanskje sær.. Men hytte for meg skal ikke være luksus.. Jeg er oppvokst med utedo, ikke innlagt vann, ikke Internett eller TV.. Vi spilte kort, spiller eller drev på ting ute.. Jeg lærte mye av min bestefar og pappa, både snekring, spikking ol.. Vi var også hver dag ute og fisket etter fisk.. Dette var det beste med dagen syntes jeg.. Dog ikke det å sette på sild eller ta av fisken :p men lærte meg det når jeg ble eldre.. Dog da fisket en også med foten utenfor båten med snøret i tærne..
Nei selv om jeg vet at slike hytter er det få av nå om dagen, og en selv vil ha innlagt vann, med dusj og toalett tror jeg at jeg hadde klart meg uten alt annet luksus som Internett, TV, badstue.. Men den tid er nok mer eller mindre forbi..
Men vi har hytte på vannet og trives godt med det, så vi har ikke disse bekymringene.. Men plassen er mer en bekymring!
Synes ikke du det er frekt å deles andres nyhet? Å fortelle noen om noen andres glede eller sorg? Når ble det din nyhet? Og når ble den retten din?
Vi er jo de aller fleste på Facebook, Instagram, Google+, Twitter, Snapchat ja lista er lang på de sosiale media`er som benyttes. Og på alle deler vi noe. Det kan være din egen nyhet, din glede over noe nytt som har skjedd i livet. At du har fått førerkortet, bestått en eksamen, kjøpt deg bil, båt, hus ol.. Men i det du skal trykke send på nettstedet så ser du alt at noen har delt det for deg. De har allerede sendt ut en gratulasjons melding på dine vegne. Den nyheten du selv ønsket og gledet deg til å dele. Du har bare ikke rukket å få skrevet den ennå. Men nå er den delt for deg.. Det var vel greit var det ikke?
Hvorfor har vi blitt slik? Hvilken rett har jeg til å dele din nyheten?
Kan være noen ekstra hormoner som gjør at jeg føler litt ekstra på dette.. Men jeg kjenner at den dagen vi får dette barnet som ligger inni magen min, dette barnet som vi venter så gjerne på. Så vil vi at ingen andre skal få lov å dele vår nyhet, om vi vil dele den med hele verden i det hele tatt. Men må vi unngå å fortelle det til noen før det har gått en stund, slik at vi kan dele vår egen nyhet? Jeg vet ikke når vi alle ble så nysgjerrige på andres liv eller nyheter at vi graver rundt og spør andre om hva som har skjedd med den eller den. Er ditt eget liv så kjedelig at en må finne andre måter å underholde seg på? Eller bare undersøke om andre har det bedre/verre en deg selv? Nei jeg vil kunne dele mine gleder selv, jeg vil kunne være den første til å fortelle min mor, søster, bestevenninne eller egentlig alle mine venner uten at dette er blitt fortalt til vedkommende. Må jeg virkelig si at dette er en nyhet jeg vil dele selv.. Har vi kommet så langt? Når ble dette en allmen viten?
Ett annet spørsmål jeg har er dette med å legge ut bilder av barnet.. At folk ikke er kyniske nok til å tenke over hva de legger ut og hvordan dette kan «påvirkes» i fremtiden. Selv om jeg tror at ett bilde av meg som en 1 åring som spiser grøt og har dette i hele ansiktet, hadde nok ikke dette påvirket mulighet å få jobb eller lignende. Flaut mulig, men ikke noe mer enn det. Men likevel, er det greit? Å legge ut noe sånt?
Dette barnet har ikke sagt ja til å bli avbildet og lagt ut på nett. Hvilken rett har vi til å bare gjøre det? Er ett bilde først lagt ut på nettet, så er det der ute.. Det blir aldri borte selv om du sletter det.. Tenk på det neste gang du har lyst å legge ut ett bilde av noen eller kanskje deg selv fordi det er morsomt. Det kan bite deg i ræva senere i livet!
Både mannen og jeg er veldig glad i jul. Alt med jul koser vi oss med, sånn bortsett fra mannen min sin angst for julegaveshopping. Julemusikk, pepperkaker, julebrus, pynt og ikke minst julebelysning ute.
Han har alt begynt smått å henge de opp ute, men de er ennå ikke tente.. Men han og egentlig jeg og har veeeeldig lyst. For når mørket kommet og det er trist og grått ute, så er det jo veldig hyggelig med disse lysene som står på… Men er det for tidlig ennå? Må vi vente litt til?
Hadde det vært opp til meg, og en ikke skulle bry seg så veldig om når en skal sette opp ting hadde vel egentlig juledekorasjonene vært oppe allerede.. Jeg vil jo egentlig ha inn treet så fort som mulig, selv om det er viss sjarm og få den inn lille julaften og pynte det på kvelden med en julebrus klar og med ett par pepperkaker i magen. Men til dette så har jeg faste rutiner, å ja.. Dette kan vi ikke gå bort i fra! Det skal være Grevninnen og hovmesteren på NRK, den skal tittes på, samt jeg hadde når jeg bodde hos mamma og pappa en bestemt CD som måtte spilles. Det var Absolut More Christmas. Og når det var på tide å pynte treet måtte det være bestemte sanger som kom.. Særlig Last Christmas. Og jeg har vel siden den gang hatt det slik og.. Selv om jeg nå ikke har cden lenger.. Så har jeg funnet de viktigste sangene. Haha!!
Nei jeg elsker virkelig julen, og i år blir den ekstra spesiell med en liten spreller i magen! Gleder meg til neste år allerede!!!
