Har vi virkelig begynt å gi f allerede nå?

Det er nå andre året med covid, vi har alle kjent på livet med restriksjoner, isolering, og ikke kunne leve det livet vi er vandt med. Men helt ærlig, er det virkelig verdt å gi helt faen?

Da Norge åpnet opp, dro folk rett på byen, de drakk seg fulle og det var som at disse to årene ikke hadde skjedd. På butikken står folk oppå deg, det er ikke lenger av interesse å holde litt avstand. Står du i kø for å betale kan du kjenne den stressende moren på vei hjem, som haster inn i butikken pustende i nakken på deg. Ingen benytter seg av spritdispenser, hverken på vei inn eller ut av butikken. Hva ender dette med? Jo, sykdom. Allerede nå har omgangssyken, RS viruset, forkjølelse, blomstret for fullt. Vi har fortsatt covid tilfeller, og selv om vi er vaksinerte så er vi ikke utenfor fare. Vi må fortsatt være forsiktige.

Man ser i barnehagen at foreldre sender syke barn i barnehagen over en lav sko. Og ja jeg kan skjønne det, men igjen, er det verdt det? Ja det har vært tøft med mye hjemmekontor med barn hjemme. Men hva ender dette med? Jo flere syke barn, personell som må være borte fra jobb og avdelinger som må stenge ned.

Nå nærmer julen, og vi ønsker alle å kunne feire den med de vi er glad i!

Hold avstand, vask hender, hold deg hjemme hvis du føler deg syk, og husk at senteret har åpningstider som gjør at vi alle trenger ikke å dra samtidig. Nettet har ingen åpningstider! Det er fortsatt lov å benytte seg av netthandel!

Da var tiden her!

Ja i helgen, så var det duket for konfirmasjon. Tenk at lille tuppa nå har blitt 15 år. Hvor har tiden blitt av. Føles som det var i går at jeg møtte Natalie for første gang, men det er jo straks 9 år siden jeg møtte henne på parkeringsplassen utenfor leiligheten min.

Hun ble konfirmert 25 september, men i helgen var det en liten feiring og fest for henne her hos oss.

Vi brukte Halvorsen`s Catering, disse brukte vi og i Marius sitt 40 års lag. Da bestilte vi tapas, men til denne anledningen bestemte vi oss for at vi ville ha koldtbord. Det var som sist masse masse mat! De er meget dyktig til å lage mat, og mengden er utrolig! Vi var 16 stykker, og sitte fortsatt igjen med mat!

Min søster kom ned og pyntet, igjen, har ikke ord for hva hun får til!

Konfirmanten virket fornøyd med mat, kaker og gaver 🙂 alt i alt en vellykket dag!

Nå er det bare 10 år til nestemann her i huset skal ut.. Har en følelse at tiden kommer til å fly fra og med neste år da vi får skolegutt!

Håper du har hatt en strålende uke, og får en god helg når den tid kommer!

Prøver meg på nytt!

I år som i fjor bega jeg meg ut på prosjektet strikking til Kirkens Bymisjon.

Jeg var meget spent, i fjor var det både skeivt og kort, og jeg rakk så vidt fristen! Men i år har jeg ikke bare klart å strikke ett langt og rett skjerf, men TO! Og til min mann store fortvilelse, var det ikke fult så moro å se på meg i år som i fjor, da jeg ikke måtte ta opp så mange ganger som i fjor!

Jeg er meget stolt av egen produksjon i år, har til og med blitt ferdig lenge før fristen er over! Siste skjerfet mangler jeg bare å få sydd de løse trådene og felt av på, men ellers er det ferdig! ( her kommer min snille mamma inn som hjelper meg)

Det føles godt å gjøre noe godt for noen andre, å vite at det jeg har gjort kan glede noen som ikke har så mye annet.

Strikking har aldri vært noen lidenskap for meg, men kjenner at jeg gleder meg alt til neste år, og hvem vet, kanskje jeg begir meg ut på en lue, votter eller noe annet?? Alt jeg vet, er at jeg skal strikke til neste år også! Skal du?