Da var tiden her!

Ja i helgen, så var det duket for konfirmasjon. Tenk at lille tuppa nå har blitt 15 år. Hvor har tiden blitt av. Føles som det var i går at jeg møtte Natalie for første gang, men det er jo straks 9 år siden jeg møtte henne på parkeringsplassen utenfor leiligheten min.

Hun ble konfirmert 25 september, men i helgen var det en liten feiring og fest for henne her hos oss.

Vi brukte Halvorsen`s Catering, disse brukte vi og i Marius sitt 40 års lag. Da bestilte vi tapas, men til denne anledningen bestemte vi oss for at vi ville ha koldtbord. Det var som sist masse masse mat! De er meget dyktig til å lage mat, og mengden er utrolig! Vi var 16 stykker, og sitte fortsatt igjen med mat!

Min søster kom ned og pyntet, igjen, har ikke ord for hva hun får til!

Konfirmanten virket fornøyd med mat, kaker og gaver 🙂 alt i alt en vellykket dag!

Nå er det bare 10 år til nestemann her i huset skal ut.. Har en følelse at tiden kommer til å fly fra og med neste år da vi får skolegutt!

Håper du har hatt en strålende uke, og får en god helg når den tid kommer!

Godt med alt som er gjort

Ja dere, da var vi kommet i november. Tenk nå er det bare 44 dager igjen til jul!!

Dette året har vært annerledes. Det har vært ett tungt år for oss alle. Noen har mista jobben, andre er blitt permittert. Mange har vært ensomme, og er det fortsatt. Vi vil alle huske 2020. Hvordan Norge ble stengt ned på dagen. Hvor panikken i alles øyer ble når meldingen kom med: hjemmekontor, stengte skoler, og barnehager. Du skulle ikke reise, sommerferier ble avlyst og andre planer du hadde for året kunne bare avlyses. Jeg husker dagen da alt ble stengt ned. Oliver hadde knapt nok vært i barnehagen 2 dager etter en nesten 3 ukers tid med sykdom, jeg skulle innom en kjapp tur i butikken for å handle litt smått. Der ble jeg møtt av folk som fylte opp 2-3 handlevogner. Folk hamstret dopapir, og de virrer panisk rundt i butikken. Myndighetene beroliget alle med at det var ikke noe poeng å hamstre, vi ville ikke gå tom for mat. Men, som nordmenn flest, hamstrer vi. Vi får en form for panikk når det kommer beskjeder på at ting stenges. Men det ble aldri nevnt at butikkene skulle stenge.. Lurer på om folk har brukt opp alt dopapiret ennå??

Det har vært en vanskelig tid, ting du var vant til å gjøre kunne man ikke lenger. Selvom du kanskje ikke var den som dro på lekeland en lørdag kjente ekstra på at nå kunne man ikke. Folk ble bedt om å holde seg i sin egen hage og eget hjem. Det tok tid før Oliver helt godtok at vi ikke kunne besøke nonnon, bestefar, farmor, farfar, tanter og onkler. Det å prøve å forklare en 4 åring ett virus som man ble veldig syk av var ikke bare bare. Men i dag er han super på å vaske hender og nevne at det går ikke på grunn av korona.

I går tok jeg meg friheten til å handle inn julematen, ja du leste rett, ribba er kjøpt inn og lagt i fryseren, medisterkakene etter mammas oppskrift er laget og skal puttes i fryseren. Medisterpølser og sossiser er kjøp. Mangler bare poteter og grøten til riskremen så alt i boks.
Julegaver er mer eller mindre i boks. Folk sier jeg er tidlig ute, og ja jeg er kanskje det.. Men igjen, da har jeg fått gjort unna ting, som ofte blir stressende i desember, jeg kan da nyte desember hjemme i ro og frem og slipper den vanlig desember kaosen som er i butikker og senter. Ingen vet hvordan desember blir ennå. Vi får håpe at de tiltakene som er gjort, og at vi alle klarer å stå sammen og gjøre tiltakene som er satt for å begrense smitte. Da kan alle få lov å feire jul sammen. Hadde ikke det vært hyggelig?

Jeg håper du og dine holder deg trygge, at du ringer en venn for å holde både deg selv og andre «sosiale» i disse tøffe stundene. Det er ikke alright å sitte ensom og ikke ha noen å prate med. Jobber du på hjemmekontor så ta en liten samtale med en annen kollega som sitter på hjemmekontor og spørr: hvordan har du det? For å sitte på hjemmekontor måned etter måned kan gå på psyken. Selvom vi alltid skal bry oss, er det litt ekstra viktig nå å ta vare på hverandre!

Avslutter med en liten tekst jeg fant på tryneboka.

Jeg husker da corona var en øl.
Da «enmetern» var et stupebrett.
Da «hold avstand» ble etterfulgt av «til plattformkanten».
Jeg husker da karantene var for hunder.
Da isolasjon var i husveggen.
Da håndsprit var kjekt å ha med på ferie (men aldri ble brukt).
Da «rød sone» var en pulssone.
Da datavirus skremte oss mer enn ekte virus.
Jeg husker da hjemmekontor var et unntak, og ikke en regel.
Da kollegene mine var velstelte og vitale, og ikke morgentrøtte og «mutet».
Jeg husker da dugnad var én gang i året, og ikke selve året.
Den gang da pandemi og kohort var i fremmedordboken.

Hvis alle er flinke nå, så er vi kanskje tilbake til normalen snart ❤️

Skamløst kopiert og delt videre.

covid19 #dugnad

En skal finne ut mye selv

Vi var hos legen her for litt siden og tok en blodprøve av lillemann. Det tok laaaaaang tid før vi fikk noe svar. Jeg måtte til og med purre på legen for å få svaret.

Da en endelig får svar så får vi en sms hvor det står:

Hei ! Blodprøvene viste noe høy IgA, forenelig med melkeallergi, forøvrig var alle blodprøvene fine.

 

Jaha, forhøyet IgA.. Hva er Iga? Hva gjør en med dette? Skal vi kutte ut alt av melkeprodukter? Er han allergisk mot melkeprotein eller laktose? Vil han vokse av seg dette? Er det noe vi kan gjøre?
Så jeg ringte legekontoret, og fikk beskjed om nei her måtte vi inn til samtale til legen, for å snakke om dette. Ok, så vi fikk legetime, duret dit og legen kan egentlig ikke gi oss noe svar i det hele tatt. Han kunne vise oss resultater, og vise oss svarene, men han kunne ikke si hva allergien var. Om det var melkeallergi eller en annen matallergi. Altså.. Hva? Her i sms skrives det at det forenlig med melkeallergi, men nå sier du at du ikke vet? Altså… Hallo.. Så svaret vi fikk var: Jeg må henvise dere til sykehuset, så må de fortelle dere videre hva dere må gjøre.

Ok, greit nok, men hva gjør vi i mellomtiden? Skal vi nå unngå alt av melkeprodukter? Jeg synes det er helt håpløst, denne smsen kunne da alt inneholdt dette. Vi kunne fått dette over telefon, istedenfor å møte opp der, og vente over 20 min på å komme inn til legen for å så få beskjed at nei han kan ikke hjelpe oss, dette må dere ta med sykehuset. Det blir for dumt. Jeg føler at ansvaret bare blir dyttet vekk, at nei siden sykehuset allerede har vært involvert kan de ta resten også.. Legen viste jo dette når vi bestilte timen på hva vi lurte på, så om han viste at dette kunne han ikke svare på så kunne denne beskjeden blitt gitt på en annen måte.

Jeg er frustrert, og oppgitt over at en må finne ut av alt selv mer eller mindre. Og det er ikke bare bare å finne produkter som ikke inneholder melk, greit nok at det står det ikke inneholder melk, men en del produkter har melkeprotein i seg, så da er en jo like langt om det viser seg å være melkeprotein allergi.  Det var jo det som ble trodd når han var rundt 4 måneder og måtte av puppen og begynne på erstatning. Og det var en ting da når han var så liten, men nå å lage mat hvor dette proteinet ikke er, er håpløst. Føler at en blir satt veldig til seg selv på dette. En må finne ut mye selv, og en får ikke hjelp så lenge ikke krever og maser om hjelp. Noe jeg finne veldig rart da dette er snakk om ett lite barn.

Oliver blir heldigvis ikke «kjempe» dårlig av melkeprodukter, han kan av og til få litt hudreaksjoner, og løs mage. Dog får han i seg REN melk får han mye luft, og det blir en del gråt og smerte på han, slik at det får han ikke. Men vi har gitt han ting som er behandlet av melk, men nå blir det å prøve alt av laktosefrie produkter, og se om det hjelper på huden og magen.