Nei du kan ikke bade i dag

Dette er vel en setning jeg aldri skulle tro at jeg ville si til mitt barn.

Men jeg måtte faktisk si nei til at vår sønn kunne bade fordi strømprisen er så høy. Det var å skylle ungen kjapt i dusjen, var så vidt at hele kroppen hadde blitt våt, det føltes i hvert fall sånn ut. Jeg puttet proppen i badekaret og lot det bli fylt opp med litt vann mens han dusjet, når han var ferdig vasket slo jeg av vannet, det var så vidt vannet dekket bena, og guttungen så på meg med trist blikk på det lille vannet som var i badekaret. Han gjorde det beste ut av det. Men mammahjertet sank to hakk.

Tenk at vi som lever i Norge, ett av verdens rikeste land har nå folk over hele landet livredde for å bruke strøm. Vi sitter i mørke hus, påkledd med ullklær, ullsokker og pledd fordi vi ikke bruker ovner eller andre varmekilder. Vedprisen har steget med 150%. Vi sitter selv med ved, men grunnet at vi er redde for å gå tom fyrer vi kun ved behov.

Vi var smarte å ta valget å installere en varmepumpe i høst, den har hjulpet litt på å holde varmen, vi har kun den og en liten radiator ovn oppe, som bare står på lunk. Staten har oppfordrer til å kjøpe varmepumper og bytte eldre vinduer, men Ola Normann har ikke råd til dette nå med disse prisene som det opererer med nå. Vi er kun i begynnelsen av januar, og den kaldeste måneden er ennå ikke begynt, hvordan skal dette gå?

Jeg synes det er helt utrolig at vårt land velger å la sin befolkning sitte å fryse fordi vi skal sende kraften vår ut av landet for å så kjøpe dette tilbake til en pris som er dobbelt så dyr om ikke mer.

Har vi virkelig begynt å gi f allerede nå?

Det er nå andre året med covid, vi har alle kjent på livet med restriksjoner, isolering, og ikke kunne leve det livet vi er vandt med. Men helt ærlig, er det virkelig verdt å gi helt faen?

Da Norge åpnet opp, dro folk rett på byen, de drakk seg fulle og det var som at disse to årene ikke hadde skjedd. På butikken står folk oppå deg, det er ikke lenger av interesse å holde litt avstand. Står du i kø for å betale kan du kjenne den stressende moren på vei hjem, som haster inn i butikken pustende i nakken på deg. Ingen benytter seg av spritdispenser, hverken på vei inn eller ut av butikken. Hva ender dette med? Jo, sykdom. Allerede nå har omgangssyken, RS viruset, forkjølelse, blomstret for fullt. Vi har fortsatt covid tilfeller, og selv om vi er vaksinerte så er vi ikke utenfor fare. Vi må fortsatt være forsiktige.

Man ser i barnehagen at foreldre sender syke barn i barnehagen over en lav sko. Og ja jeg kan skjønne det, men igjen, er det verdt det? Ja det har vært tøft med mye hjemmekontor med barn hjemme. Men hva ender dette med? Jo flere syke barn, personell som må være borte fra jobb og avdelinger som må stenge ned.

Nå nærmer julen, og vi ønsker alle å kunne feire den med de vi er glad i!

Hold avstand, vask hender, hold deg hjemme hvis du føler deg syk, og husk at senteret har åpningstider som gjør at vi alle trenger ikke å dra samtidig. Nettet har ingen åpningstider! Det er fortsatt lov å benytte seg av netthandel!

Ensomhet

Ensomhet er tøft, og du kan være ensom på så mange måter.

Jeg har det veldig fint med min lille familie her. Jeg har selv valgt å flytte. Jeg har en fantstisk mann, har en fantstisk sønn og gode naboer. Men jeg kan likevel føle meg ensom. Jeg har ingen av min venninner her nede, familien min bor en times tid unna. Det er ikke bare å finne hverken tid eller anledning til å bare dra noe sted når avstandene er så store. Ting må planlegges litt på en annen måte. Etter leggetid på han lille er det litt for sent å bruke en god time å komme seg frem, før du nesten må snu i døra for å kjøre hjem igjen.

Jeg føler meg ikke ensom hele tiden, men det kommer tider hvor jeg kjenner på savnet litt mer. De gangene jeg skulle ønske at jeg kunne tatt meg en liten tur ut etter legging, og være litt sosial, og bare være Kristine, og ikke mamma. Men igjen er jeg selv ansvarlig for å gjøre meg selv lykkelig og ha det bra.

Ensomheten kan og slå inn når jeg ser min mann holde på med ting, han har jo flere interesser, hobbyer og ting og finne på. Jeg har vel aldri funnet meg en skikkelig hobby, jeg liker å høre på musikk, danse, synge og lese bøker. Men det er jo egentlig ikke en hobby i den forstand..

Men nå har jeg blitt med på å strikke ett skjerf til Kirkens bymisjon, med jobben. Så kanskje jeg finner meg en strikke hobby?? Foreløpig så er ikke strikking helt min greie, men jeg prøver!! Haha!!

Som du ser så er ikke min strikke kunnskap så god.. Det er blitt tatt opp noen ganger nå, men det blir ett skjerf med masse kjærlighet.. Skal nevnes at jeg har fått god hjelp av Mamman min, søstra mi, og naboen..