I en verden av sosiale medier

Hver dag tar du å sjekker, sjekker om det har skjedd noe i «verden». Vi blir møtt med bilder av fantastiske hus, middager, treningsøkter og «lykkelig» familie bilder. Men er virkelig alt så glansfult som vi skal ha det til?

Vi lever i en verden fylt med sosiale medier, vi bruker facebook, instagram, snapchat, whatsup, twitter, ja you name it. Her blir vi fylt med folk som poster bilder av treningsøkter, sunne middager, hus som er ryddige, glamour og en prisklasse som ingen har råd til. Par som er på kjærlighetsturer, eller har det romantisk hele tiden. Og hvorfor blir dette postet og hva vil en oppnå?

Det stod en post i KK, om at par som ikke legger ut bilder av selv i sosiale medier er mer lykkelig enn de som stadig poster bilder av seg selv sammen.

«Sosiale medier gjør oss tristere, hovedsakelig fordi vi sammenligner oss med andre. Når man likevel velger å poste, så velger man å poste ting som gir mest mulig likes eller sympati, sier Svein Øverland, psykolog med spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.»


Her kommer det ett poeng, er man lykkelig så er du kanskje ikke ute etter masse likes, at andre skal se hvor «lykkelig» du er. For du er lykkelig, og trenger ikke å dokumentere dette for hele verden.

Når du oppsøker disse bildene blir det da noe du sammenligner deg med, og tenker, hm jeg har ikke trent på 2 uker, jeg er lat, oi jeg har spist burger, jeg er usunn, oi jeg har ikke lagt ut bilde av kropp/familie og hus, jeg kan ikke ha det bra.. Hvorfor er det slik?

Hvorfor må vi ha ett ønske om å vise alle skal det « perfekte» liv? For ingen har det strøkent 100% av tiden, unger som spiser alle måltider og tid til å trene og holde kroppen i «normal» i disse så kalte tidsklemmen. Og for de som klarer dette, har de ett bra familieliv i tillegg?

Kanskje vi heller skal fokusere på vårt eget liv, og og ikke prøve å kopiere det «perfekte liv»




Når alt skal gå rundt

Syke barn er aldri lett, og det passer aldri med syke barn. Men det er ikke noe du kan styre. Men i ny jobb passer det hvertfall ikke!! Og vi er kun i mai og høsten kan bli lang og mye snørr og sykdom!

Når er det ikke at Oliver er syk, men med brukket ben og smerter så har han ikke noe i barnehagen å gjøre. Han klarer seg ikke selv, og må bæres rundt. Og veldig oppmerksomhet syk noe som er lov nå! Vi er super heldig som har en fantastisk mormor som stiller opp! Jeg vet ærlig ikke hva vi skulle gjort uten deg mamma. Vi har også selvfølgelig bestefar som hjelper til og ikke minst tante som også hjelper til, de skal heller ikke glemmes. For uten dere tre vet jeg ikke hvordan vi skulle løst dette. Dere er helt fantastiske!! Jeg blir rørt av alle hjelp og alt dere gjør for vårt lille gull!! Han er så glad i dere alle!

I dag dro jeg for å hente lillegutt, og det var så godt å se han, og skal bli godt å ha han hjemme litt. Det er rart hvor tomt det blir her hjemme når han ikke er her.

Vi skal på kontroll neste fredag, så det blir spennende å se om gipsen må være på totalt i 4 uker eller om den kan kortes ned..

Hurra for 17 mai!

Ja da var 17 mai over. Vi hadde en rolig frokost hjemme, før vi gjorde oss i stand for å gå i 17 mai tog her på Vear.

En gutt som var veldig klar for å gå i 17 mai tog, det var stor stas å rope hipp hipp hurra!!

Etter at toget var ferdig var vi på skolen og spiste is og vafler, før vi vandre hjem.

Etter noen timer hjemme ble det en tur til Lier til søstera mi for grilling. Jeg fikk min softice, den måtte fortæres! Blir ikke 17 mai uten.

Han lille fikk lekt og kost seg

Dog leken på trampolinen endre dessverre med ett brudd på han lille, så han har nå fått gips fra låret og helt ned stakkars :/ Bruddet er ved kneet.

Så her blir det gips i 3-4 uker. Foreløpig så livet greit med gips. Men vi får nå se!