Disc Analyse – Hvem er jeg?

Jeg har vært heldig og blitt valgt ut til å få en Disc Analyse av meg selv. Dette med psykologi er meget spennende. Hvordan en leser «meg», og hvordan jeg kan «tolkes» av andre. En slik test som dette har jeg ikke vært borti i før. Så det var veldig spennende å få lov å bli med på dette.

Om du ikke vet hva en DISC-analyse, er dette en personlighetstest som brukes til å øke selvbevissthet hos individer og grupper. Det kan hjelpe innenfor kommunikasjonen mellom mennesker. Det er fint for både teamledere og ledere for å finne ut hva som er nødvendig for de ansatte å være i stand til å gjøre en så god jobb som mulig.

En DISC analyse forteller oss hvordan de skal oppføre seg i ulike situasjoner, hvordan man egentlig oppfører seg, og hvordan andre oppfatter deg. Det er her det spennende kommer inn. For du kan se på deg selv helt annet enn hva vedkommende gjør.

Alle har ulike atferdsstiler. Noen kaller dette personlig kjemi, men atferdsstil handler også om hvordan vi forholder oss til ulike oppgaver. Å kjenne til og forstå hverandres atferdsstil skaper et mer åpent arbeidsmiljø. Puslespillet er ett verktøy som gir større selvinnsikt og gjør kommunikasjon enklere.

Puslespillet er basert på flere elementer, blant annet William Moultons (1) DISC-modell. Puslespillet beskriver en person naturlige atferd(grunnleggende atferd) og hvordan han/hun tilpasser seg bestemte miljøer eller omgivelser

I dette puslespillet brukes fargene:

Rød = Dominans
Gul = Påvirkning
Grønn = Stabilitet
Blå = Konformitet

Vi er alle en blanding av alle fargene, med DISC analysen viser hvor du ligger, og hvilken farge som tynger mest hos deg.

Jeg ble overrasket, men samtidig kom det frem ting jeg viste om meg selv.

På grunnleggende atferd, som er min naturlige atferd (dette er hvordan jeg forholder meg til folk når jeg er avslappet og føler meg trygg) beskrives jeg som at jeg er vanligvis ingen ambisiøs person. Jeg stiller sjelden klare mål i livet.(Dette kan på noen punkter være sant, jeg har jo ikke funnet ut av hva jeg vil bli når jeg blir stor??..) I stedet foretrekker jeg å bygge på langvarig medmenneskelig forhold, og vie meg selv til personlige interesser eller fritid. Dette stemmer veldig godt med meg. Jeg liker å finne venner og personer som jeg kan ha livet ut(jeg har tross alt funnet mannen i mitt liv). Det kommer og frem at jeg er glad å jobbe i team eller gruppe, da jeg som regel er vennlig og samarbeidsvillig, samt er villig til å aksepterer andres ideer. Jeg har evnen til å lytte til andre og være tålmodig med dem. Jeg spiller godt på lag og har evnen til å samarbeide med andre.

Jeg er sjeldent irritert eller utålmodig. Jeg foretrekker å jobbe i mitt eget tempo, og konsentrere meg om de detaljene for å kunne garantere et resultat av høy kvalitet.   Jeg ligger på fargene blå, grønn og gul. Har lite på rødt.

I punktet «Tilpasset atferd under regler og prosedyrer i omgivelsene mine» får jeg ikke helt dette til å stemme med hvordan jeg er som person. For her så dropper min blå bar ganske kraftig. Her beskrives jeg som at går i «mot» en gruppe. Jeg er mer en person som føyer meg.. Så dette var litt rart å lese. Det skrives: Når du har foretatt en endelig vurdering av en situasjon eller ett problem, holder du fast på din oppfatning selv om du møter motstand. Du stoler på din egen vurderingsevne, selv om det innebærer at du må gå mot etablerte regler og praksis. Andre kan enkelte ganger oppfatte deg som ubøyelig og sta.
Her vil ikke jeg si at jeg kjenner meg igjen..

Men under der hvor det går på det grunnleggende atferd kjenner jeg meg igjen. Jeg har høy fokus på kvalitet i arbeidet mitt, og jeg sjekker nøye før jeg leverer fra meg noe.

Det stemmer dog at jeg er en person som finner meg lett til rette sammen med andre mennesker, selv mennesker jeg ikke kjenner. Jeg kan være sjarmerende og overbevisende. Jeg motiveres av sosial kontakt og setter pris på støtte og bifall fra andre. Jeg opptrer ofte fortrolig og samtidig er jeg varm og vennlig mot dem rundt meg. Min genuine interesse for andres tanker og følelser gjør at andre kommer til meg for støtte.

For meg har dette vært en åpenbaring av hvordan jeg tolkes, og hva jeg selv føler. Kanskje det er noe rett med dette jeg ikke føler og? Jeg skal ihvertfall gå inn i meg selv og tenke rundt på dette..
4a1ae7170b668763c6d0f4e12a843013

Besøk dere hjemmeside for informasjon 

Innlegget er sponset 

Mammafølelsen

Hva er egentlig det å ha den såkalte mammafølelsen? Hvilke følelser skal en ha? For jeg må ærlig innrømme at jeg er meget usikker.

Jeg er ikke blant de mammaene som sitter og rugger på ungen hele dagen. Når lillegutt sovner så legger jeg han i vognen, det hender en gang i blant at jeg har han litt lenger på brystet, men ikke i timesvis. Jeg er kanskje ego, men den tiden han sover er «min» tid. Jeg trenger det lille avbrekket.

Jeg er ikke den som sitter timesvis å glor på han. Jeg titter på han og nyter jo synet av dette vidunderet. Men jeg sitter ikke å konstant tittet på han. Jeg vet ikke.. Jeg føler bare kanskje at følelsen for det å bli mamma skulle være anderledes. Men igjen, hvordan skal det føles?

Jeg føler meg som en matstasjon.. Det er jo det jeg er og.. Men det er alt jeg føler jeg er.. Jeg føler at morsfølelsen ikke kom som jeg trodde den ville komme. Kanskje jeg hadde høye forhåpninger? Jeg vet ikke om det kan ha noe med hvordan han kom til verden, hvordan graviditeten var, jeg var sikker på at dette ville ikke gå bra.. At vi kom til å miste barnet, jeg fortjente ikke å være så heldig å bli gravid så fort?? Og når det var på tide at han skulle komme var jeg ikke klar.. Og det var heller ikke slik det skulle skje.. Jeg skulle føde!

Jeg er blitt en hønemor, en som passer og styrer på, noe min far tvilte sterkt på at jeg kom til å bli. Til og med han tvilte vel på meg som mamma. At jeg var den type person som ville bli mamma, og til og med mestre dette. 

Men jeg kjenner jo en lykke når jeg ser på han, når han smiler til meg, jeg gjør alt jeg kan for at han skal ha det bra. Og føler meg hjelpesløs når han har vondt og jeg ikke kan bedre smerten på noen måte. Jeg føler jeg forstår mer og mer av hva han trenger, og vil. Jeg er lykkelig over at vi har fått han. At vi har fått vår lille familie. Jeg gleder meg til å se han vokse, utvikle seg og få sin personlighet. Er dette kanskje morsfølelsen??

And then it was the end of it all

Ja du, nå kan du endelig senke skuldrene dine, og slappe av.. Nå er julen over! Nå er det er det ikke lenger stressing av juleshopping og penger som flyr ut av lommen din. For meg derimot er ikke juleshopping en stressende ting, jeg koser meg med handling av gaver og vimse rundt og titte. Dog, jeg begynner jo gjerne allerede på nyåret med å titte og se på gaver :p
Men en ser det jo hvert år! Folk som løper rundt, super stressa for å handle gaver, og særlig da de som ikke helt hva de skal kjøpe til hvem. Hørte på radioen her rett før jul, at det var ikke som før i tiden hvor en kjøpte en gave, nå skal du finne den PERFEKTE gaven, og du skal kjenne personen bedre enn hva personen kjenner seg selv. En føler ett press på å kjøpte den perfekte gaven, at DU gir den gaven som vedkommende vil ha. Jeg kjenner meg selv i dette, for selvom jeg ikke stresser med julegavehandel, så vil jeg jo at min mann, mamma, pappa, søster osv skal være fornøyd med gaven som JEG gir.. Mest er det nok til mannen, siden jeg vil at han skal få det han vil ha, og at jeg gir årets julegave, at den kommer fra meg siden jeg snart er hans kone :p. Men det er jo ikke det det handler om? Jeg føler ihvertfall ikke det når jeg får en gave, jeg er glad for gavene jeg får, så lenge det er en tanke bak dette, og ikke bare kjøpt en ting fordi en må kjøpe noe. Det er tanken bak det hele som rører meg med julegaver, eller gaver generelt. Som nå i år, da hadde vi(Marius og jeg) gått forbi en butikk hvor jeg så en vakker blå kåpe hengende i vinduet, hvor jeg sa: ååå, den kåpen var vakker, tenk å kunne stå på skøyter med den kåpen, det hadde vært fantastisk. Selvom hverken kåpen eller skøyter sto på min ønskeliste hadde min herlige mann tatt disse ordene til seg og kjøpt skøyter til meg. Han hadde tenkt å kjøpe den blå kåpen også, men de hadde den ikke inne. Men at han i det hele tatt tenkte på dette og husket på dette, DET smeltet meg. Jeg ble så rørt at han hadde tenkt på dette og gått utenom min ønskeliste. For meg er ikke julen det å få det en ønsker seg, en kan sette opp ting som en trenger eller kanskje vil ha men ikke selv ønsker å kjøpe, men en skal ikke bli skuffet fordi en ikke får akkurat det som står på listen. Det handler om å sette pris på det en får, og ikke løpe bort til butikken med engang for å bytte til noe «bedre», for meg har det aldri falt meg inn. Det er noe annet om du har fått en størrelse som ikke passer deg, men hvordan hadde du følt om noen hadde byttet din gave? Hadde ikke du følt at det du ga ikke var bra nok?

Vi fikk Natalie ned hit den 19. Desember, dette passet bra da vi hadde håpet å få henne ned litt før slik at hun kunne være med på å ordne juletreet vi skulle ha. Søndag dro vi på selvhogst for å finne tre. Vi fikk kjøre med traktor inn i skogen, møtte nissen og grillet pølser ved bålet før vi gikk på jakt etter å finne det perfekte juletreet. Etter litt leting fant vi det 😀 Det var kjempe stort og flott! En ble meget fornøyd med årets tre! Selv om en kanskje ser i etterkant at det er liiiiitt stort for vårt «lille» hus.


Jeg har en slik stor og sterk mann som fikk treet ned for meg 😀

Lille juleaften kunne vi endelig begynne med å pynte treet! Dette er noe jeg venter på hele dagen! Dagen gikk heldigvis litt fort, da vi var inne på gravlund for å legge på krans og lys, for å så hente og levere gaver hos mormor. Dette er egentlig noe vi gjør på juleaften, men det er litt lettere for oss alle å gjøre dette lille juleaften.(Her kunne tradisjonen min endres litt :p)

Se sååå stort og vakkert tre vi har!!! 😀

Da en våknet på juleaften, som i fjor stod det en kurv på vår dør. Pappan min hadde vært så snill å kjøre ned julekruv til oss med litt diverse snacks i(Dette er noe jeg er vant med fra min barndom, men hadde ikke trodd eller forventet at det skulle fortsette etter at jeg flyttet ut, og ihvertfall ikke så langt unna mamma og pappa). Det ble åpnet litt pakker på morningen før en så på tre nøtter til Askepott.. Den må ikke glemmes og heller ikke ses før!! (Tradisjons freek jeg? Aaaaldri!)

I år, så feiret jeg julen hos mine svigeforeldre, og jeg skal innrømme, jeg gruet meg jo litt.. Jeg er jo vant med å feire jul hos mamma og pappa, og jeg har jo mine tradisjoner på hvordan ting skal være.. Treet hos mamma og pappa skal stå på samme sted, og de skal bruke serviset som har blitt brukt siden jeg var barn, og pappa skal lese fra bibelen rett før vi spiser riskrem. Men i fjor så endret jo mamma og pappa dette. Eller bare to ting, de byttet ut serviset, pluss at vi satt i vinterhagen. Det å sitte i vinterhagen var ok nok, siden vi er så mange mennesker, men at de hadde BYTTET ut serviset… Det var litt av en krise for meg. I år derimot hadde de satt treet ett annet sted, og jeg kjente at pulsen min økte.. Men min mann sa med myndig stemme: Kristine, de må jo få bestemme hvor treet skal stå selv. Så jeg måtte vel bare innse at ting endres med tiden..
Kvelden hos svigemor og svigefar, var en helt nydelig kveld! Jeg koste meg masse! God mat og hyggelig selskap og fine gaver! Vi var ikke så mange som jeg pleier å ha rundt meg på juleaften, men det var mine svigeforeldre, Marius, Natalie og jeg. Og jeg syntes at kvelden var kjempe hyggelig! Så det ble ikke så skummelt som jeg hadde trodd og jeg gleder meg til neste gang vi skal feire jul der 🙂

Her kommer ett lite bildedryss av kvelden:


_MG_0674_2

Første juledag var vi hos mamma og pappa, jeg fikk min etterlengtede kabaret, dette er jul for meg. Jeg er mer glad i 1. juledag enn selve juleaften når det gjelder maten. Jeg er ikke så inn i julemiddagen, men 1. juledag med kabaret, sild, røkelaks, gravlaks, sylte ja jeg kan fortsette, det er jul for meg. Etter at vi hadde hygget oss med god mat og drikke, så åpnet vi litt mer pakker. For mamma og pappa er det hyggelig å gi noe som er fra dem med dem. Så da åpnet vi litt gaver der, det er og hyggelig å kunne åpne gaver som er fra mormor og tante når de er tilstede. Det ble en meget hyggelig kveld med masse fint å få.

IMG_3530


Vi overnattet der, mens Natalie ble med niesen min hjem. 2 juledag dag dro vi til Dal for å besøke Pia og Finn(pappas tremening og hennes mann). Det er en tradisjonen i julen å dra opp dit 2. juledag for å spise enda mer god mat. Dette var første gang Marius var med opp og vi fikk en kjempe hyggelig dag. Etter at all maten var spist og magen igjen var sprengt dro vi hjem.


Vi hentet tuppene på vei hjem og tok med oss de hit til Vear. Lørdagen fikk vi besøk av mine svigeforeldre, slik at vi kunne bli kvitt noen julekaker :p Jeg har fått bakt: Peppernøtter, brunepinner, julekake, kokosmakroner og ristopper. Neida vi inviterte de fordi Natalie skulle reise og at vi tenkte det hadde vært hyggelig å se dem engang til før hun skulle hjem. Etter at Natalie var levert på toget tok vi en tur innom søsteren min for å levere min niese, vi ble sittende litt der å prate før vi vente snuta hjem. Kvelden ble stille og rolig for oss.

Søndagen var vi på pinnekjøtt hos svigemor og svigefar. Det var hyggelig, dog jeg var ikke helt på topp. Har igjen begynt med hodepine og fått skjelvninger i kroppen. Svimmelheten min har gitt seg til dels, men er ikke borte. Men hodepinen er tilbake for fult igjen:/ Det satte jeg ikke pris på :/ Men hodepinen fikk bare være der og en prøvde å kose seg så godt en kunne.

I dag har en bare sovet mest mulig og slappet av, samt prøvd å finne plass til alt en fikk til jul!

Håper du har hatt en fin jul og koser deg videre i romsjulstiden, før det braker på med et nytt år!