Julaften i år, ble feiret hjemme i huset vårt. Som vanlig var jeg litt bekymret, men igjen klarte jeg å få maten på bordet, ribba fikk sprø svor, og alt ble fint!
Vi fikk julenissen på besøk, han spurte Oliver hadde vært snill, Oliver svarte ja, men han innrømmer at han hadde tullet litt med sovingen.. Han er i hvertfall ærlig. Han lurte fælt på om han ikke også bodde i nabo huset, og var pappaen til Tarek.. Men han var oppriktig oppspilt på at nissen kom!
Vi fikk alle pakker, jeg var heldig å få Kari Traa ullundertøy, lue og sokker! Også hadde han sniken min kjøpt garmin pulsklokke til meg som jeg hadde ønsker meg.
Vi var og heldig å få dette maleriet av min niese Silje! Dette har hun malt ut i fra bildet vårt fra bryllupet. Det måtte opp på veggen!
Jeg håper du har hatt en fin jul, og får en fin romjulstid i disse korona tider!
Med blandende følelser gikk vi inn i julen 2020. Vi alle viste at dette ville bli en annerledes jul.
Vi begynte med at juletrefoten ikke passet. Haha. Min mann var like oppgitt som vanlig at fruen i huset hadde kjøpt stort juletre, dog han var med å kjøpe det! Så når lillejulaften kom, og treet skulle inn, måtte han ut og kjøpe ny fot, da foten vi hadde rett og slett ikke tålte treet.. Heldigvis var butikken åpen til kl 20, og klokka var ikke blitt mer enn 18.00
Som dere ser sto treet litt på halv 12, og lent inntil vinduet. Men på Jernia hadde foten vi skulle ha. Min mann durer avgjorde og etter litt om og men hadde vi treet i foten!
Treet ble pyntet og pakkene ble lagt under treet klar for julaften.
To spente barn lå oppe og sov og venter på julemorgen.
Ja dere, da var vi kommet i november. Tenk nå er det bare 44 dager igjen til jul!!
Dette året har vært annerledes. Det har vært ett tungt år for oss alle. Noen har mista jobben, andre er blitt permittert. Mange har vært ensomme, og er det fortsatt. Vi vil alle huske 2020. Hvordan Norge ble stengt ned på dagen. Hvor panikken i alles øyer ble når meldingen kom med: hjemmekontor, stengte skoler, og barnehager. Du skulle ikke reise, sommerferier ble avlyst og andre planer du hadde for året kunne bare avlyses. Jeg husker dagen da alt ble stengt ned. Oliver hadde knapt nok vært i barnehagen 2 dager etter en nesten 3 ukers tid med sykdom, jeg skulle innom en kjapp tur i butikken for å handle litt smått. Der ble jeg møtt av folk som fylte opp 2-3 handlevogner. Folk hamstret dopapir, og de virrer panisk rundt i butikken. Myndighetene beroliget alle med at det var ikke noe poeng å hamstre, vi ville ikke gå tom for mat. Men, som nordmenn flest, hamstrer vi. Vi får en form for panikk når det kommer beskjeder på at ting stenges. Men det ble aldri nevnt at butikkene skulle stenge.. Lurer på om folk har brukt opp alt dopapiret ennå??
Det har vært en vanskelig tid, ting du var vant til å gjøre kunne man ikke lenger. Selvom du kanskje ikke var den som dro på lekeland en lørdag kjente ekstra på at nå kunne man ikke. Folk ble bedt om å holde seg i sin egen hage og eget hjem. Det tok tid før Oliver helt godtok at vi ikke kunne besøke nonnon, bestefar, farmor, farfar, tanter og onkler. Det å prøve å forklare en 4 åring ett virus som man ble veldig syk av var ikke bare bare. Men i dag er han super på å vaske hender og nevne at det går ikke på grunn av korona.
I går tok jeg meg friheten til å handle inn julematen, ja du leste rett, ribba er kjøpt inn og lagt i fryseren, medisterkakene etter mammas oppskrift er laget og skal puttes i fryseren. Medisterpølser og sossiser er kjøp. Mangler bare poteter og grøten til riskremen så alt i boks. Julegaver er mer eller mindre i boks. Folk sier jeg er tidlig ute, og ja jeg er kanskje det.. Men igjen, da har jeg fått gjort unna ting, som ofte blir stressende i desember, jeg kan da nyte desember hjemme i ro og frem og slipper den vanlig desember kaosen som er i butikker og senter. Ingen vet hvordan desember blir ennå. Vi får håpe at de tiltakene som er gjort, og at vi alle klarer å stå sammen og gjøre tiltakene som er satt for å begrense smitte. Da kan alle få lov å feire jul sammen. Hadde ikke det vært hyggelig?
Jeg håper du og dine holder deg trygge, at du ringer en venn for å holde både deg selv og andre «sosiale» i disse tøffe stundene. Det er ikke alright å sitte ensom og ikke ha noen å prate med. Jobber du på hjemmekontor så ta en liten samtale med en annen kollega som sitter på hjemmekontor og spørr: hvordan har du det? For å sitte på hjemmekontor måned etter måned kan gå på psyken. Selvom vi alltid skal bry oss, er det litt ekstra viktig nå å ta vare på hverandre!
Avslutter med en liten tekst jeg fant på tryneboka.
Jeg husker da corona var en øl. Da «enmetern» var et stupebrett. Da «hold avstand» ble etterfulgt av «til plattformkanten». Jeg husker da karantene var for hunder. Da isolasjon var i husveggen. Da håndsprit var kjekt å ha med på ferie (men aldri ble brukt). Da «rød sone» var en pulssone. Da datavirus skremte oss mer enn ekte virus. Jeg husker da hjemmekontor var et unntak, og ikke en regel. Da kollegene mine var velstelte og vitale, og ikke morgentrøtte og «mutet». Jeg husker da dugnad var én gang i året, og ikke selve året. Den gang da pandemi og kohort var i fremmedordboken.
Hvis alle er flinke nå, så er vi kanskje tilbake til normalen snart ❤️
