Godt med alt som er gjort

Ja dere, da var vi kommet i november. Tenk nå er det bare 44 dager igjen til jul!!

Dette året har vært annerledes. Det har vært ett tungt år for oss alle. Noen har mista jobben, andre er blitt permittert. Mange har vært ensomme, og er det fortsatt. Vi vil alle huske 2020. Hvordan Norge ble stengt ned på dagen. Hvor panikken i alles øyer ble når meldingen kom med: hjemmekontor, stengte skoler, og barnehager. Du skulle ikke reise, sommerferier ble avlyst og andre planer du hadde for året kunne bare avlyses. Jeg husker dagen da alt ble stengt ned. Oliver hadde knapt nok vært i barnehagen 2 dager etter en nesten 3 ukers tid med sykdom, jeg skulle innom en kjapp tur i butikken for å handle litt smått. Der ble jeg møtt av folk som fylte opp 2-3 handlevogner. Folk hamstret dopapir, og de virrer panisk rundt i butikken. Myndighetene beroliget alle med at det var ikke noe poeng å hamstre, vi ville ikke gå tom for mat. Men, som nordmenn flest, hamstrer vi. Vi får en form for panikk når det kommer beskjeder på at ting stenges. Men det ble aldri nevnt at butikkene skulle stenge.. Lurer på om folk har brukt opp alt dopapiret ennå?? Les mer

Smule panikk nå

Julegaver utløser et unødvendig kjøpspress. Når cirka en million norske forbrukere over 18 år opplever julegaver som en økonomisk belastning, er det illevarslende og et tegn på at det kanskje har gått for langt.

Kjente jeg fikk en smule panikk nå i stad.. Var på en nettside hvor det stod: “Nå er det kun 5 helger igjen til jul..” Kjente panikken og frykten i kroppen steg.. Jeg ser jo at november begynner å gå i rasende fart forbi. Jeg vet jo at jeg skaper denne panikken selv, men kan ha noe med at jeg pleier å være ferdig mer eller mindre med julegaver alt… Men det har jo vært noe annet på agendaen i år som har tatt mye tid.. Merkelig det der.. Men har kommet i gang med noe. Har fått kjøpt noen få gaver, samt har hjulpet mannen å kjøpe sine. Så da kan jeg fokusere på mine. Før var det lettere synes jeg, å kjøpe gaver. Nå vil en jo være den personen som gir den “beste” gaven. Og en bruker mye energi og tanker på gaver en skal kjøpe. Og veldig frustrende når en da bare får noe “fjas” tilbake. Misforstå meg rett, jeg setter pris på gaver og tenker ikke pris, så lenge omtanken er bak det, og at du vet at personen har brukt tid på å finne noe som passer deg. Men bytting av penger er virkelig ikke nødvendig. Tenk selv på hvordan du hadde følt det om du hadde løpt senteret rundt for å finne den perfekte gaven til din venninne, også får du en lipsyl tilbake.. Du hadde følt deg litt lurt?

Leste en artikkel på nettet, “Julegaver tynger en million nordmenn“. Og jeg må jo si at jeg kjenner meg igjen i dette. Dette med å kjenne på det økonomisk. Jeg er jo og i den gruppen av mennesker som er redd for at folk skal føle jeg bruker for lite penger på en. Men dette gjelder ikke bare julegaver.. Jeg har det problemet med bursdagsgaver og. Når det gjelder meg selv, så skal ikke gaver til meg koste allverden det er ikke det jeg bryr meg om det. Jeg liker heller at det kanskje er laget noe til meg, eller noe som viser at du kjenner meg. Men jeg vil heller ikke at du skal ha stresset deg i hjel med å kjøpe noe til meg.

Tydelig klasseskille

Et interessant funn i undersøkelsen er at folk med en inntekt på inntil 400.000 kroner, planlegger å bruke 20 prosent mindre på julegaver. Men de som tjener over 1 million kroner, tror de kommer til å øke julegavebudsjettet med 5 prosent.

Jeg er tydeligvis i den millionklassen.. Haha! Med min lønn på langt under en million. Jeg tror jeg er nødt å begynne med en fast pris til hver enkelt person. Jeg går over stokk og stein for å kjøpe det personen vil ha, eller ønsker seg. I fjor så hadde mannen og jeg egentlig en bestemt pris på 500 kr. Den hadde jeg allerede i sommerferien brutt, jeg fant Star Wars figurer som jeg ikke kunne la hver å kjøpe.. Og det hjalp ikke med at jeg kjøpte mer, det ble jo en vinter camo klær til jakten. Tror ikke det blir noe bedre i år heller.. Haha! Nei jeg synes det å kjøpe julegaver er generelt koselig, men nå er det kommet til det punktet at når begynner det å “haste” og da blir det en stressfaktor og ikke en glede. Og det å kjøpe gaver til en som ikke har noen ønsker er jo ikke akkurat moro.. Selv om jeg kjenner meg igjen i det. Det er noe med at en har kommet i en viss alder, hvor en egentlig har alt en trenge. Så en må jo bare vri hodet med hva trenger jeg? Les mer