Stikkord: kropp

Kroppshysteriet! 

Kristine Asmus Gustavsen

Jeg var på fysio behandling i dag hvor vi kom inn på tema gravide og slanking. Vi begge var enig om at det å slanke seg under graviditeten for å få minst mulig barn er jo helt tåpelig. Hvorfor utsette barnet for noe slikt? Ikke nok med at en kanskje slanker seg, men de trener jo som gærninger også. Jeg er jo selv en slik som ikke dytter i meg alt jeg kommer over av mat og godteri, men jeg koser meg jo!

Så når jeg leste artikkelen om at det er en trend blandt andre gravide å få lavest mulig vekt på barnet blir jeg kvalm.

At det er ett press om å gå opp minst mulig i vekt, og at barnet skal veie under 3000 g..

Flere jordmødre er nå bekymret for en ny trend blant gravide om at det gir status å få små babyer.

Hanne forteller til magasinet at i hennes venninnegjeng, som består av ressurssterke kvinner i 30-årene, er det for øyeblikket flere som venter barn. Hun er urolig for at presset om å legge på seg lite og trene under hele svangerskapet, og komme kjapt tilbake i form etter fødselen, nå har spredt seg til fokus på det nyfødte barnets vekt.
Flere av venninnene hennes har vært åpne om at de ikke ønsker seg babyer som veier mer enn 3.000 gram. Gjennomsnittsvekten for norske nyfødte er 3.500 gram. Den nye trenden gir grunn til bekymring.

– Når gravide begrenser eget matinntak fordi de ønsker at babyen skal være liten, er det bekymringsverdig. Du skal ikke bestemme hvor stort barnet skal være, sier Hanne til magasinet.

Er de klar over hva de utsetter seg selv og barnet for etter fødsel? Forstår mødrene egentlig konsekvensene av å føde et underernært barn på kort og lang sikt? Barna må følges tettere opp etter fødselen og kvinner risikerer å ikke få fullammet barna fordi dette er energikrevende og krever at moren har et depot å ta av. Barn som fødes under laveste «normale» fødselsvekt har større risiko for ADHD, konsentrasjon og hukommelsessvikt. Barn som er underernærte ved fødsel er også mer utsatt for høyt blodtrykk og metabolske sykdommer som voksne.

Men igjen, jeg fikk beskjed om når jeg sleit som værst med oppkast og kvalmen og var bekymret for om barnet fikk i seg nok næring så sa de at barnet tar det den skal ha uansett. At det går utover min egen helse, og mine fettlagrene før barnet tar skade.. Så hvordan kan en slanke ett barn i magen? Men igjen om en spiser minimalt, at en kanskje lever på under 500 kcal, og en trener 5 ganger i uka så kanskje det påvirker vekten??

Jeg synes ihvertfall det helt forferdelig!!

Sommer hvor er du?? 

Kristine Asmus Gustavsen

Det har ikke vært mye sommer i år.. Det har blåst, regnet og varmen? Nei den har vi ikke sett! Vært en meget trist sommer! Vi hadde store planer å bruke båten etter at vi giftet oss, men det kunne en se langt etter.

Men selv om sommeren ikke har vært som ønsket, har det ikke stoppet oss i å dytte innpå god sommer mat eller godt drikke.. Dette resulterer jo til de årlige; «Slik blir du kvitt sommermagen», eller «Lagt på deg noen kilo etter sommeren? Vi hjelper deg ned i vekt!»

Jeg blir like oppgitt hver gang, vi vet jo dette alt! Vi er fullstendig klar over at sommeren kan bli en tid hvor en unner seg kanskje litt ekstra. Jeg satt å leste en artikkel hvor det var om hvor mye en legger på seg i løpet av sommeren om en drikker litt hver dag. Her får du opp en liste med kcal på øl, vin, sprit ol, hvor mye kcal du legger på deg om en velger øl istedenfor vin. Og igjen jeg spørr, trenger vi virkelig denne informasjonen hvert år? Jeg tviler på det,  om du er like oppegående som meg i hodet, er bevist på både av mat og drikke en putter inn, så vet du alt dette! Jeg kjenner jeg blir sprø! Jeg er nok litt ekstra oppmerksom på dette siden jeg vet at det er så mange som sliter med kropp og selvfølelse som det er. Jeg sier ikke at du skal få lov til å unne deg alt du ønsker i løpet av ferien.. Selvom det er sommerferie vil det ikke si at den jobben du evt har lagt i trening og kosthold i løpet av året skal glemmes. Men at en skal få lov å kose seg uten at en skal sitte med denne samvittigheten etterpå!

At vi fokuserer mer på god helse er bra, men å trykke det opp i tryne hver dag hjelper ikke. Jeg har lyst å kunne kose meg litt ekstra med viten om at ja kanskje det kommer på en kilo eller to, men er det virkelig noen krise? Så lenge jeg er klar over det og gjør noe med det etterpå? Nei jeg synes ikke det!! Kos deg med god samvittighet med litt omhu! Da går det som regel veldig bra!! Bare husk, veien til en sunn kropp og sinn er spis med hodet, og tren regelmessig. Om du velger å gå tur, løpe, eller å trene styke er opp til deg. Men gjør det som gjør deg glad og overskudd!

Over til noe litt mer koselig! Nå som bryllupet endelig er gjennomført!! Kan jeg vise kjolen min!! Det har vært vanskelig å ikke vise den før! Men siden mannen ikke skulle se, måtte en bare vente!!

  
Det kommer ett innlegg om vårt bryllup senere! Ville bare dele kjolen min til dere! Det var en magisk dag! Gleder meg til å dele hele dagen med dere og masse bilder!!
Vi blogges!!

Har du tenkt på dette?

Kristine Asmus Gustavsen

Er du en blandt de som alltid går å ser deg selv i speilet og ikke er helt fornøyd med det du ser? At du tenker at off nå har jeg lagt på meg litt der, nå er det litt mye her? Trykker mye på magen for å kjenne hvordan er den i dag? Holder den inne når noen ser på? Kropp er jo daglig fokus i media. Og nå er det pånn igjen med: Slik blir du kvitt magefettet, tren bort feriemagen, slik blir du kvitt kiloene.. Lista er lang på alle ting du nå skal gjøre for å «bli kvitt» kosen du har hatt i sommer. Hvis du er blandt de som kanskje har unnet seg en soft is eller to.. Kanskje litt mer alkohol en vanlig..

Alle har noen dager hvor en ikke føler at alt er på stell.. Jeg har de ofte selv. Kanskje litt for ofte.. Men spørsmålet mitt som jeg ofte stiller til meg selv, hvorfor maser jeg så utrolig mye om denne kroppen min? Hvorfor skal den bestemme hvordan dagen min blir? Hva har gjort til at det har kommet til det punktet? I begynnelsen trodde jeg at hvis jeg skulle legge på meg, så ville ikke Marius være like interessert i meg, finne meg attraktiv.. Ville han gå fra meg om jeg la på meg litt? Så kom jeg og til konklusjonen på at nei, han tenker ikke slik, det er kun hodet mitt. Det var fordi jeg var mer fornøyd med meg selv før.. Men før hva? Før jeg gikk ned i vekt? Før da jeg trente som en gal 5 ganger i uka? Når var jeg fornøyd sånn egentlig?
Og når Marius stilte meg dette spørsmålet; Hvorfor er du så stressa angående kroppen din? Når skal du lære deg å slappe av? Når skal du forstå at det er ikke kroppen din jeg liker å være med, det er det som er inne i hodet ditt, deg som person.. Han fortalte meg også at det å sitte og se på en jente som ikke kan unne seg kos, eller spise junk fordi en er redd for vekta, at det faktisk er nærmest usexy. Det å se en jente pirke maten, eller at ett måltid er en kamp, og at du ser hun teller kalorier, det er rett og slett usexy og ikke minst, han mister lysten.. Da kvinnen han er sammen med ikke lenger klarer å slappe av og unne seg noe godt.. Kom over en artikkel som heter: Det menn vil ha, men ikke tør å spørre om, hvor ett av punktene er:

HAN VIL SPISE. PUNKTUM.

Han nyter å se deg spise, uten å telle kalorier eller ha stålkontroll på hvor mange gram fett maten inneholder. Han elsker å spise, og ønsker å nyte hver en munnfull. Han vil at du skal la ham spise det han vil, uten å komme med dømmende blikk eller formanende kommentarer.

 

 

 

 

 

 

Og jeg tror det er mye sannhet i dette.

Når en er ung, så er det jo ofte det at det en konkurranse blant jenter å se best mulig ut. Å være tynn og fit. Og det er ikke noe galt i å være tynn og fit, bare det er på en sunn måte. Alt for mange føler slankepress og tyr til slankepiller, slankeforum og ikke minst spiseforstyrrelser. Og har en først fått en spiseforstyrrelse vil en aldri bli kvitt den. Den vil henge på resten av livet som en mørk sky.
Som ung var jeg ingen slank og høy jente. Jeg var en litta jente, som hadde litt overs. Jeg var aldri sykelig overvektig, og var aldri i noen faresoner, men ville selv gå ned litt da jeg følte det var greit å gjøre noe med selv før det gikk for langt. Når en kjente selv at en egentlig ikke brydde seg hva en trykket inn i munnen og nålen på vekta økte, så kom en til ett punkt og en fant ut at nei nå skal en kanskje begynne å bry seg litt mer om hva en spiser og kanskje begynne å gå litt turer og aktivisere seg og ikke sitte forann tv eller pc skjermen. Og dette gjorde jeg. Jeg gikk ned i vekt og begynte å bli fornøyd med meg selv. Humøret ble bedre, og jeg kjente at ting ble lettere, og ikke minst finne klær. Det ble mer moro å se på klær og pynte seg litt. Men ble også noe annet å gå ut, for gutter fikk plutselig interessen, og gutter som aldri hadde snakket med meg ville plutselig snakke. Det var da jeg kjente på hvor falskt det var. At bare fordi jeg var noen kilo lettere så var jeg plutselig bra nok til å snakkes til? Hvor ble det av å bli kjent med personen? Utstrålingen min var kanskje litt mer synlig, men jeg var fortsatt den samme jenta.

Det gikk til ett punkt hvor det gikk for langt. Jeg trente for mye, og spiste alt for lite, og jeg kjente meg selv ikke igjen når jeg så meg selv i speilet. Når jeg ser på bildene fra den tiden, så ser jeg alt for tynn ut, en så hele ryggraden min, og alle beina på skuldrene ol, det var ikke mye pent. Nå har jeg kommet til en vekt jeg trives i, men jeg har lyst å begynne å trene litt mer aktivt igjen, men ikke for å gå ned i vekt, men for å «stramme» opp noen deler av kroppen.

Men det er viktig å huske: Å kunne unne seg noe godt en gang i bland med måte.. Alt med måte..

Håper du får en flott kveld videre 🙂