Vi var på ultralyd, jeg hadde slitt en del med smerter i magen, ordentlig kramper. Og det gjorde meg jo bekymret. Siden kvalmen og var fortsatt veldig intens med fortsatt gode runder med oppkast blir en jo alltid litt bekymret. Selv om jeg hadde vært hos legen to uker før hvor han lyttet på magen min og jeg hørte tydelig at det var liv der, så var jeg litt bekymret over smertene og at jeg fortsatt ikke kjente liv der.. Jeg hadde jo lest på forum om mange som alt hadde kjent liv i uke 15.. Og her satt jeg i uke 18 og fortsatt ikke kjent noe liv…

Men vi satt der da, og ventet på ultralyden. Hele dagen tok en hel evighet.. Vi hadde time sent på kvelden. Så etter at vi hadde pratet en stund tittet hun på magen min.. Og der på skjermen så en liten skapning som beveget på seg som bare det! Det var fasinerende å se dette vesnet som ligger inne i magen min. Jeg kjente pulsen min sank, og at jeg kunne roe meg med.

Vi fikk vite at alt så bra ut, h*n ser frisk ut, ikke noe galt å se. Eneste er at vi skal tilbake i uke 30, som nå er 9 uker til! Vi skal bare se at veksten er som den skal. For navlestrengen ligger oppe ved hjørnet av morkaken.

Det er veldig rart.. Det er ett levende vesen i meg!! Og nå begynner jeg å kjenne liv mer eller mindre hver dag. 

 Magen kommer seg!!