Du vet du er mamma når….

Du smaker på all slags mat for å sjekke temperaturen..(ikke alt smaker like godt..)

Du går rundt og føler du lukter sur melk, gulp og bæsj overalt

Du går ut av huset for å kjenne på tempen før du kler på barnet (gjerne innført meget mindre klær utenfor inngangsdøren)

Du snakker sjeldent om annet enn søvn, bæsj og tidsklemma

Du viser frem bilder til alt og alle så fort du er utenfor huset alene

Du savner barnet så fort det er ute av åsyn og helst vil snu i neste rundkjøring

Du pakker for familie turen bortsett fra til deg selv

Du putter bilnøkler i kjøleskapet og legger osten på benken

Du står å triller frem og tilbake på vognen i butikken (selv om du ikke har unger med

Du handler på butikken, betaler og går ut uten varene

Du nynner på bæ bæ lille lam og so ro lille mann for deg selv istedenfor din favoritt låt

Du oppdager at du har sett på barne-TV i en halvtime etter at ungen er lagt

Du sender ikke lenger flørtene og koselig sms til gubben, de omhandler som regel; bæsj, søvn, fustrasjon eller at en trenger diverse varer til mor og barn

Du har alenetid de 15 minuttene du går på do(du tar gjerne med en god bok og bare sitter der:p)

Du pakker alt du trengs og er klar for å gå ut, men kjenner du er kald fordi du har glemt å ta på deg buksa

Du vet ikke helt hva du skal gjøre når du har barnefri

Du har endelig gjort deg klar for å dra ut, så gulper ungen på deg, seg selv og hele gulvet

Du sitter og gynger med benet selv om du ikke har ungen på fanget

Kjærestetid satt på prøve

Når en blir foreldre så innebærer det en del ting. Det innebærer at du setter deg og dine behov til siden for å ta vare på barnet. En glemmer å spise, det å gå på do det gjør du kun når det er høyest nødvendig, du tar kanskje deg en dusj. Det spørs helt ann på hva som det mest nødvendig å foreta seg. En må velge med omhu på hva en ønsker å prioritere når barnet sover. I mitt tilfelle så må jeg det. Min sønn har nemlig funnet ut at søvn er bortkastet, og at det å sove noe mer enn 1 1/2 time, det trenger vi absolutt ikke!! Tenk om han går glipp av noe??

Så det å være kjærester nå er ikke lett, og min mann har det ikke lett i det hele tatt. Ikke nok med at han måtte gå igjennom ett svangerskap med en hormonell frue, nå må han også gå igjennom en tikkende bombe full av hormoner!! Jeg prøver så godt jeg kan å kontrollere de og holde de i sjakk, men det er virkelig ikke lett. Det er så mye følelser i kroppen!! Følelser jeg nesten ikke viste jeg hadde! Jeg har heldigvis en mann som er litt oppegående og som vet at jeg ikke alltid klarer å styre de. Han har og vett på å si i fra hvis han føler at jeg går over noen grenser, samt at jeg kan og innse de gangene jeg har gått for langt, og si unnskyld for at jeg var en tikkende bombe og en bitch. For jeg mener det jo ikke, men av og til så klarer en ikke å kontrollere det som kommer ut! Tårer er og noe som kommer ekstra lett nå, jeg gråter jo til vanlig veldig fort, men nå har jeg null kontroll! Og det værste er, jeg aner ikke hvorfor jeg gråter.. Haha!!

Nei kjærestelivet blir satt litt på prøve og på vent den første tiden. Jeg prøver så godt jeg kan, når lillemann sover å være den konen, og kjæresten han fortjener å ha. Vise at han ikke er glemt selv om jeg har en annen som krever sitt. Derfor er det ekstra viktig når det er mulighet å ta vare på de gode stundene, hvor vi kan prate, bare være sammen og glemme litt verden rundt oss når vi har mulighet. Og da stiller jeg og ett spørsmål til de son skaffer seg barn når forholdet henger litt i en tråd for å “redde” forholdet. Det tror jeg er det dummeste en gjør!! For ett barn vil ikke redde dere.. Det vil mest sannsynlig ødelegge mer for dere, for dere får ikke tid til å jobbe sammen om forholdet. Så hvis en bare vil være i forholdet uten at det fungerer, bare for å være sammen så ja, da har en jo en “grunn” til å ikke gå i fra hverandre fordi en ønsker at barnet skal ha en mor og en far som er sammen. Men selve forholdet vil ikke bli bedre. Barnet vil heller ikke ha det bra om en opplever en kald front mellom mor og far. Eller ett par som ikke viser kjærlighet til hverandre. Skal en ha barn så må begge innse at for en liten periode kommer kjærestetiden litt på vent, en kan ikke bare plutselig dra på middag, kino, på fest osv. Men det som er viktig det er å bruke det nettverket man har rundt seg og skaffe barnevakt. Enten om det bare er for noen timer eller en natt. Slik at en kan bare være kjærester den lille tiden. At en kan konsentrere seg om den andre parten uten å bli forstyrret, avbrutt og er du som hønemor meg, har du ett øre til mannen, og ett øre på barnet. Noe som gjør at den andre parten ikke føler seg 100% sett eller hørt.

I tøffe stunder, hvis du for eks har ett barn som er sykt eller er så uheldig å ha ett kolikk barn vil dette sette forholdet på prøve. For når barnet krever alt du eier å har av tid og energi, er det ikke noe igjen til å ha energi til hverken deg selv eller partneren. Så hvis dere ikke er flinke til å snakke sammen, eller forstå at slik er situasjonen nå, vil det bli en ekstra tøff tid.

Lytt til hverandre og snakk sammen om du ikke føler deg sett/hørt eller at en får hjelp og bistand. Det er ikke lett om du føler du sitter alene på oppgaven ved barnet. Om du som mor føler at far ikke bidrar, eller kanskje til og med far føler han ikke slipper til, så si det! Mange mødre er redde for å miste kontrollen hvis far gjør noe, og far er kanskje redd for at han skal bli overvåket av mor ved stell ol. La far slippe til, la far få lov til å gjøre det han føler han har lyst til å bidra med. Hvis du ammer kan både skifting av bleie, bade, trilleturer, leking gjøres av far. Husk, en er to i dette!

IMG_6203

Det ble plutselig enda mer virkelig!

Vi var på ultralyd, jeg hadde slitt en del med smerter i magen, ordentlig kramper. Og det gjorde meg jo bekymret. Siden kvalmen og var fortsatt veldig intens med fortsatt gode runder med oppkast blir en jo alltid litt bekymret. Selv om jeg hadde vært hos legen to uker før hvor han lyttet på magen min og jeg hørte tydelig at det var liv der, så var jeg litt bekymret over smertene og at jeg fortsatt ikke kjente liv der.. Jeg hadde jo lest på forum om mange som alt hadde kjent liv i uke 15.. Og her satt jeg i uke 18 og fortsatt ikke kjent noe liv…

Men vi satt der da, og ventet på ultralyden. Hele dagen tok en hel evighet.. Vi hadde time sent på kvelden. Så etter at vi hadde pratet en stund tittet hun på magen min.. Og der på skjermen så en liten skapning som beveget på seg som bare det! Det var fasinerende å se dette vesnet som ligger inne i magen min. Jeg kjente pulsen min sank, og at jeg kunne roe meg med.

Vi fikk vite at alt så bra ut, h*n ser frisk ut, ikke noe galt å se. Eneste er at vi skal tilbake i uke 30, som nå er 9 uker til! Vi skal bare se at veksten er som den skal. For navlestrengen ligger oppe ved hjørnet av morkaken.
IMG_0190 IMG_0191

Det er veldig rart.. Det er ett levende vesen i meg!! Og nå begynner jeg å kjenne liv mer eller mindre hver dag. 

 Magen kommer seg!!   

Du er ikke en baby lenger.. 

Tiden har gått så fort.. Det er ikke så lenge siden jeg hentet deg.. Du var så liten.. Du kunne nesten ligge i håndflaten min.. Alt du gjorde var å sove og kose.. 

Mamma var best i verden, trygg å god og være hos.. Med tiden ble mamma byttet ut med pappa, og alt du ville var å leke. 

Nå går du inn og ut som det passer deg og er ikke så ivrig på å ligge på fanget og kose. Nå vil du heller jakte og leke.. Samt irritere mamma på at du skal ha med alt mulig inn!!

Nei lille venn, du er ikke lenger min lille baby.. Nå er du snart 6 måneder! Tiden flyr! Men selv om du irriterer mamma så er mamma ufattelig glad i deg!! 

  

Frykt

Lammende_frykt

Vi lever alle i frykt. Vi er alle forskjellige og er redde/frykter forskjellige ting. For noen går det mer personlig på ting, andre er kanskje dyr, mennesker ol.

Frykt eller redsel er en følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt. Redselen kan også forklares som en ekstrem oppfattelse av situasjoner, tilstand, saker, mennesker og liknende, f.eks. mørkeredd. Redselen varierer kraftig fra person til person, og kan strekke seg mellom en mild følelse av uro og ekstrem redsel, kalt paranoiaskrekk eller fobi.

Redsel er et fenomen fra en adferd-modifikasjon, men fenomenet kan forklares uten at redselen kobles til det. Å avvise sin redsel får ofte ikke ønsket effekt. Man kan lære seg å bli redd for saker, og dette er koblet til det emosjonelle sentret i hjernen. Redsel er et veldig fundamentalt instinkt, og er mye koblet til amygdala neuronene i hjernen.

Er jeg bra nok? Er jeg flink nok? Er de like glad i meg som i storesøster. Er jeg pen nok? Elsker han virkelig meg eller venter han på noe bedre? Trener jeg rett? Spiser jeg rett? Er jeg god nok venn?

Jeg har stilt meg disse spørsmålene omtrent hver dag. Fra jeg var liten hadde jeg store problemer å tro at mamma og pappa var like glad i meg som de var i min søster. For meg var hun alltid den flinke, den som gjorde mamma og pappa stolt.
Jeg var den svarte “får“. Jeg følte det i hvert fall. Jeg var meget rebell som ungdom, så var kanskje ikke så rart at jeg fikk stempelet. Men jeg hadde og mine grunner til oppførsel sett i etterkant. Men som barn var det vondt å ikke føle seg verdt nok. Ikke misforstå meg, mine foreldre viste kjærlighet og at de var glad i meg. Men jeg følte meg alltid i veien og at jeg tok plass. Følte ikke at jeg passet inn. At det var mas.
Men igjen, dette var jo bare alt i mitt hodet, på at jeg følte selv jeg ikke var bra nok.

Jeg har har og slitt med å tro at jeg er verdt nok for mannen som jeg nå har giftet meg med, i begynnelsen var jeg livredd for at jeg ikke var bra nok. At han ventet bare på noe bedre. Hvordan kunne jeg få en slik mann? En så kjekk, snill fantastisk mann? Som viste kjærlighet, omsorg og satte meg først. Fortjente jeg dette? Vil han være utro som alle andre? Er han fornøyd med hvordan jeg snakker? Hvordan jeg ser ut? Hvordan jeg går? Kler jeg meg bra nok? Synes han jeg bryr meg for mye eller for lite om mitt utseende?

Det er ett ordtak: “Hvis du kunne deg selv igjennom mine øyne”
Jeg synes det er en flott setningen. Tenk om du kunne se deg hvordan andre ser deg? Man går rundt og har en oppfatning om seg selv. Man er redd for å ikke bli likt av andre, at andre skal se våre mangler. Men vi glemmer at andre har en annen synsvinkel av deg, og hvordan de ser på deg. Hvor mye tid og energi skal man måtte bruke på å bli kjent med alle de hundrevis av verdener og deretter tilpasse seg hver enkel persons verden. Det er umulig! Jeg vet dette, jeg må bare minne meg selv på det hver eneste dag. Det –er- ok, å ikke bli likt av alle. Alle kan ikke like deg!

En annen frykt jeg har er edderkopper! Her er jeg nesten på stadiet til å kalle det en fobi! Jeg har blitt litt flinkere ved tiden. Men jeg takler de svært dårlig. Ser jeg en på gulvet finner jeg den tyngste boka jeg kan finne og hiver den på den.. Nistirrer på den frem til noen andre kan ta den bort.. For jeg våger ikke å løfte på boka! Tenk om den lever!!!!! For noen år siden når jeg bodde i en sokkelleilighet i Asker, så hadde jeg vaskerom inne på ett vaskerom. En dag jeg skulle vaske klær var det en edderkopp på døra inn til vaskerommet(heldigvis måtte jeg ut gjennom en dør fra min leilighet før jeg kom inn dit). Jeg gikk ikke inn dit på to uker.. Selv om jeg fikk beskjed om at den var borte. Jeg nektet.. Jeg har og blitt totalt lammet på badet av en edderkopp som var på speilet. Tror jeg stod på badet i nesten en time og bare så på den.. Klarte ikke få frem ord..
På mitt utdrikkingslag fikk jeg virkelig teste mine grenser på dette når jeg tok på en tarantella.
Nå skal det sies at jeg stod bak en venninne og tok så vidt på den med fingeren! Men der gikk grensen!

IMG_7816

Nå lever jeg i en annen type frykt.. Nå som jeg er gravid.. Jeg er ofte engstelig for at det skal skje noe. At det er noe galt med barnet eller at jeg eller vi blir det jo.. Jeg er jo ikke alene om å være gravid selv om jeg bærer på barnet 🙂 Redd for at vi skal miste det. At når vi kommer til ultralyden at vi får beskjed om at fosteret er dødt. Men jeg vet jo at en kan ikke gå rundt og være redd for dette.. Og hvis det viser seg at det skulle skje noe med barnet så er det en grunn. At barnet ikke er friskt. Så en må nesten bare tenke at dette går bra. Men er ikke så lett med alle disse hormoner og følelser. Den setter sine spor i seg denne frykten. Jeg er jo og redd for at jeg ikke gjør livet for barnet lett der inne, med tanke på at jeg sliter sånn med å holde på mat. Spiser jeg eventuelt de rette matvarene? Lever jeg sunt nok? Slik spørsmål setter jeg meg daglig. Og jeg synes det av og til er vanskelig å være gravid når en er ute. Hva kan en spise, hva kan en ikke spise.. Selv om en kan leve så normalt som mulig er det visse forhåndsregler en skal følge. Etter at jeg leste at det ikke var bra å spise skinke, så fikk jeg totalt panikk for å spise skinke ute.. Selv om dette skal jo være trygt, det ikke bare å gi slipp på redselen på å gjøre noe feil og galt. Og utsette dette barnet for noe farlig.

Er du redd, eller frykter noe?

Høsten er her

Bang sa det.. Og høsten kom for fullt! Nå har vi jo opplevd mye vind og regn som har vært veldig høst preget, men nå ser en det på skyer, trær, himmel og en kjenner det i lufta. Det er en kald og frisk luft en kjenner. En skal ikke klage på temperaturene enn så lenge, for de har vært flotte midt på dagen. En blir som alltid lurt på morgningen når det er kaldt og en pakker seg inn i klær, så kommer ettermiddagen og sola titter frem og det blir vaaaarmt! Så nå er det sånn lure vær! For noen dager siden var det en utrolig flott himmel, min mann fikk tatt noen flotte bilder.

himmelFlott himmel

Mannen var på kurs hele forrige uke, så da var jeg her alene hjemme. Det gikk bedre enn sist! Besvimte ikke denne gangen! Haha!! Jeg hadde jo litt på agendaen, som jeg skrev sist så begynte jeg helgen med å besøke Nina på fredagen, før jeg på lørdagen dura til Oppegård. Det var min lengste bil tur jeg har tatt alene, samt jeg kjørt helt inn til Oslo.. Alene! Hverken kjørt dit eller alene før.. Haha! På vei til tok jeg Fiskevollbukta for jeg tok en avkjøring for tidlig.. Men på vei hjem så kjørte jeg over Ryenkrysset.. Vet ikke helt hva jeg likte best av disse to veiene :p Men jeg kom meg både frem og tilbake helskinnet, samt bilen til mannen var hel 😉 Jeg fikk klar beskjed når jeg skulle låne den: vraker du den, så gjør det ordentlig.. Haha!! 😀

Resten av uken så var det jobb, jeg var hos mine foreldre fra onsdag til torsdag. Leverte bilen min for bytte av registerreim. Torsdag ble en lang dag på jobb, var på jobb fra 07.10 og etter det var jeg på møter med middag. Så jeg dro hjem med 7 toget til Asker.. Så ble en lang dag.. Men meget koselig. Det var tysk aften, så det var pølser, potetmos og øl :p haha!

Lørdag var jeg hos en venninne, vi hadde bursdags lunsj for henne 🙂 Det var veldig hyggelig.


 

Søndag tok jeg meg en bedre tur. Siden jeg viste jeg bare ville titte på klokken hele dagen og vente på at jeg skulle hente min kjære savnede mann på flyplassen, kunne jeg like så greit ta meg en gåtur. Jeg fikk meg en tur på litt over 1 mil. Det var godt for kropp og sjel. Jeg fant noen fine nye steder og gå, samt fant en fin utsiktspost. Jeg gikk i lysløypa som er her, den er kjempe flott å gå i.. Eller var.. Nå har de kuttet mye av den flotte skogen for å lage Discgolf. Selv om jeg synes det er ett godt forslag til å få ungdom og barn ut i lek, samt voksne og.. Så blir jeg litt lei av at de tar av den flotte lysløype skogen og turområdet. Men igjen det er masse flotte stier og veier å gå der 🙂 Så det er jo ikke borte i den forstand, bare litt mindre og blir nok litt mer folksom.. Hehe! Men det er noe jeg tror vil få barn, ungdom og voksne ut i lek og natur 🙂 Møtte på mange som var ute å spilte dette selv om det ikke er helt ferdig ennå 🙂 Var mye latter og hygge fra disse menneskene 🙂 Blir nok kjempe bra når det blir ferdig 🙂

Utsikt over Akersvannet.

IMG_5098 IMG_5099 IMG_5100 IMG_5101

Vel nå har vi jo delt nyheten på facebook.. Så da kan en jo dele nyheten her også.. Min mann fant en morsom måte å skrive det på:

I den siste tiden har  Kristine Asmus Gustavsen og jeg jobbet med et nytt program. Vi vurderte hvilken type funksjonalitet dette skulle
ha, samt hvilke parametere som måtte til for at vi skulle lykkes. Etter mye arbeid (morsomt dog enn) så har vi jobbet intenst med utviklingen og kan presentere vår nyeste kreasjon. Vi har valgt kodenavnet “Embryo”.
Embryo har nå vært i Alpha utgave v0.1, v0.2 og v0.3 i 3 måneder og har nylig fått en oppgradering og nytt navn til en Beta utgave som nå heter Foster beta v0.31.
Det er forventet at programmet skal være fullt utviklet til Baby v1.0 i April 2016. 

Det vil komme ytterligere bugfixes for å ta rotta på ting som gråt 1.0, oppmerksomhet 1.4 som er en uunngåelig konsekvens av å utvikle Baby v1.0. Vi satser på å kontinuerlig vedlikehold, samt å utvikle nye oppdateringer hver 3. måned i starten, men gradvis trappe ned til årlige oppdateringer inntil Baby skal konverteres til
en ny versjon som vi kommer til å kalle småbarn v4.0. Denne vil bli etterfulgt av en bugfix for ‘jeg vil ikke v4.2’ og ‘jeg liker ikke 5.0 – 9.0’. Når applikasjonen er utviklet til ‘barn v12.0’ så vil neste versjon være ‘Tenåring v13.0 – v18.0’.

Etter dette så åpner vi koden og gjør den Open Source, slik at andre kan komme med innspill i utviklingen.

Viktig informasjon:

Etter at Tenåring er kommet til v18.0 så vil denne applikasjonen ikke supporteres noe mer.
Skulle det allikevel ønskes utvidet support for denne applikasjonen, så vil dette gjøres mot vederlag.

Så i april kommet det ett lite kryp fra oss. Vi vil ikke vite kjønnet 🙂 Så det blir spennende 6 måneder å vente! 🙂 Jeg har slitt mye med kvalme og oppkast.. Så derfor har jeg og ikke vært så ivrig på bloggfronten. Det har ikke vært så mye spennende å skrive om annet enn at jeg har fått ett veldig kjærlig forhold til toalettet her hjemme :p

Det var veldig rart å oppdage at en var gravid. Vi hadde vel trodd at dette skulle ta lenger tid enn det tok. Vi (jeg) slutta på pilla 4 mai. Men vi gikk ikke inn for å prøve, men var greit å få pilla ut av kroppen, slik at en kanskje ikke måtte vente 1 år før det ville skje noe.. Men at det alt skulle sitte i juli hadde vi ikke trodd.. Men vi rakk å bli gift først da 😉 Med to uker.. Haha!

 

August kom, men ingen mens kom. Det var mandag kveld, og vi ble enig om at kom ikke mensen innen lørdag kunne vi ta en test.. Men jeg tenkte, jaja, hvorfor ikke få dette unna gjort, det kommer jo bare en strek uansett.. Så uten at mannen viste noe, gikk jeg opp og tok en test.. Først kom den første steken.. Og jeg tenkte, jaja.. Der kom den.. Men plutselig, så var det strek nr to.. TO streker? Ehm.. Ehh.. oiiii… Så etter at jeg fikk summet meg sammen, gikk jeg ned til mannen og sa: Ehm.. jeg vet jeg ikke skulle ta en test før lørdag.. Men jeg tok en nå jeg.. Og den viste to streker.. Mannen så på den og bare: jah… Hehe! Skulle du sett! 😀 Så da var vi gravide da! 🙂 Hihi!
Nå får en bare begynne å passe på å være i aktivitet når kroppen sier det er greit, samt være flink på å trene bekkenet! 🙂 Jeg har faktisk bestemt meg for å få en fin graviditet :p Bare bli kvitt spyingen så er vi på god gang!

To streker.. TO STREKER

Så her er de stolte foreldrene to be 😉

IMG_9227
Kanskje vi kunne skaffe pappa litt mer flaks, siden vi hadde hatt så flaks 😉

Håper du får en flott lørdag 🙂 Jeg skal bruke min på å pleie min syke mann 🙂