Norge – IT-nerdens frøken

Dette er vel en setning jeg aldri skulle tro at jeg ville si til mitt barn.

Men jeg måtte faktisk si nei til at vår sønn kunne bade fordi strømprisen er så høy. Det var å skylle ungen kjapt i dusjen, var så vidt at hele kroppen hadde blitt våt, det føltes i hvert fall sånn ut. Jeg puttet proppen i badekaret og lot det bli fylt opp med litt vann mens han dusjet, når han var ferdig vasket slo jeg av vannet, det var så vidt vannet dekket bena, og guttungen så på meg med trist blikk på det lille vannet som var i badekaret. Han gjorde det beste ut av det. Men mammahjertet sank to hakk.

Tenk at vi som lever i Norge, ett av verdens rikeste land har nå folk over hele landet livredde for å bruke strøm. Vi sitter i mørke hus, påkledd med ullklær, ullsokker og pledd fordi vi ikke bruker ovner eller andre varmekilder. Vedprisen har steget med 150%. Vi sitter selv med ved, men grunnet at vi er redde for å gå tom fyrer vi kun ved behov.

Vi var smarte å ta valget å installere en varmepumpe i høst, den har hjulpet litt på å holde varmen, vi har kun den og en liten radiator ovn oppe, som bare står på lunk. Staten har oppfordrer til å kjøpe varmepumper og bytte eldre vinduer, men Ola Normann har ikke råd til dette nå med disse prisene som det opererer med nå. Vi er kun i begynnelsen av januar, og den kaldeste måneden er ennå ikke begynt, hvordan skal dette gå?

Jeg synes det er helt utrolig at vårt land velger å la sin befolkning sitte å fryse fordi vi skal sende kraften vår ut av landet for å så kjøpe dette tilbake til en pris som er dobbelt så dyr om ikke mer.

Vel sommeren 2020 har vært anerledes enn sommerene vi pleier å ha.

Hele 2020 til nå har vært ett annerledes år. Vi gikk inn i året med å høre om Corona. Vi her i Norge fikk stadig oppdatering på hvordan dette viruset herjet. Og vi tenkte vel alle: jaja det kommer jo ikke hit. Men jo.. 15 mars ble hele Norge låst ned. Skoler, barnehager ble stengt. Arbeidsplasser som tillot hjemmekontor satte i gang med dette.

Her hjemme hadde allerede Oliver vært syk i 14 dager før hele Norge stengte ned. Så det ble en ganske god påkjenning på både han og oss når han endelig ble frisk og barnehagen var stengt. Vi prøvde så godt vi kunne å sette i gang med litt prosjekter og læring. Men skal ærlig innrømme at det var en stor prøvelse. Etterhvert ble det tilslutt mye iPad og tv for å få dagene til å gå. Heldigvis er ikke Oliver kjempe ivrig i lengden på noen av delene, så det har ikke blitt ett problem i etterkant.

Da sommer kom, så skjønte vi at det ble Norges ferie. Vi skulle egentlig ta bobilen til svigers ned til Sverige med ett vennepar, men det avbestilte vi.

Som alle andre her i landet ble det kampen om tilværelsen føltes det som. Nå som alle måtte feriere her, var det ikke lett å få plass noen sted. Og de fleste tillot ikke å forhåndsbestille, så når ferien var i gang, var mer eller mindre alt fult. Litt rart når det ikke var lov å forhåndsbestille..

Vi fant tilslutt en plass som hadde plass til oss

Vi havnet på Guslandstranda i Stavern. En fin campingplass med langgrunt vann som gjorde det trygt for barnefamilier. Plassen var også veldig åpen som gjorde det trygt å la ungene løpe. og det var en lekeplass og en fin sand å leke i

På vei hjem dro vi innom svigers som var ute med båten.

Vi var noen få dager hjemme før vi dro videre. Da havnet vi på ett sted som Marius ferierte som barn med sine besteforeldre. En kjempe flott plass. Vi var heldig å få plass ved vannet. Oliver fikk badet masse sammen med storesøster. Han var til og med så tøff at han turte å hoppe fra brygga!