Som jeg daglig gjør surfer jeg på nettet for å lese hva som skjer her i landet eller andre deler av verden. Nå har dette Zika viruset hatt mye fokus. Og det er jo ikke så rart etter hvor skummelt dette viruset kan være. Kjenner jeg ble ekstra engstelig siden jeg selv er gravid.. Heldigvis så er det for kaldt her i Norge for at denne myggen skal komme seg hit..
Jeg fikk ikke lest denne da jeg ikke har VG pluss.. Men virkelig.. Har vi kommet dit hvor vi trenger hjelp for å ikke være utro??? Trenger du virkelig retningslinjene for å ikke ta det skrittet for langt?? Jeg trodde at det å være trofast var en enkel sak jeg. Og det å holde din partner trofast er jo ikke vanskelig det heller..
Jeg mener jenter, dette er enkelt! Passer du på at mannen din får tafse på puppene dine, gir han en god håndjobb eller en støvsuger jobb sånn titt og ofte, passer på å fore han med mat og øl så er du safe altså.. 😉
Nå er jo tiden for julebord i gang. Og da blir det jo medias tema utroskap.. Folk drikker seg fulle, også skjer det.. En går det ene skrittet for langt. Men hvor går egentlig grensen på utroskap? Hvor er grensen din? Når føler du at DU er utro? OG når er din partner utro? Har du lik grense for deg selv og din partner?
For meg er utroskap så fort en tenker på andre på en måte en ikke burde, flørting på arbeidsplass, over sms, mail, kaffemøter ol.. Når en oppsøker kontakten fra noen andre enn fra din kjære. Når du ikke lenger verdsetter personen du har hjemme. Men hvem sin skyld er det at du er utro? Hvem er skylden at du går dette skrittet for langt? Hvor legger en egentlig skylden? Jeg synes uansett hvordan forholdet du er i, så er det opp til deg selv å IKKE være utro, eller ikke gå dette skrittet for langt.. Hvis du kjenner du ikke er lykkelig, så SNAKK sammen, og har du prøvd å gjøre alt for å redde forholdet, men den andre ikke hjelper til, så vil IKKE det å gå til utroskap hjelpe. For å være så feig å være utro, for å så slå opp på den «lette måten». Det er en smerte som du hverken vil sette deg selv, den andre eller menneskene rundt. Vet du hvor mange du sårer ved å være utro? Ikke nok med at du sårer den andre halvdelen din, men du har familien, vennene rundt det hele. Alle disse har fått ett bånd til deg. Disse blir jo også såret og skuffet over dine handlinger.. Du utsetter de og for en smerte. Samt du vil sitte med en smerte og anger for resten av livet.. (Vil jeg tro)
For meg som har vært i x-antall forhold med utroskap, så er jeg selvfølgelig redd for at dette skal skje. Har en vært brent før, så blir en litt obs.. Men jeg kan ikke gå rundt å leve i en frykt. På om min partner skal være utro.. Uansett hva jeg gjør, så kan jeg ikke hindre det så lenge jeg fortsetter å gi min kjærlighet, oppmerksomhet, ærlighet, så er det ikke så mye mer jeg kan gjøre… Og hvis da partneren fortsatt er utro, er det fortsatt min skyld? Har jeg gjort noe galt? Er jeg ikke lenger sexy? Er jeg ikke like bra som dama du akkurat hadde sex med? Er jeg kjedelig i senga? Når sluttet du å bli tiltrukket til meg? Hvorfor har du ikke sagt noe? Alle disse spørsmålene popper inn når en opplever dette med utroskap. En føler en skyldfølelse på at den andre parten er utro.. En føler at en selv har gjort noe galt.. Men har en det? Er det egentlig den andre parten sin skyld at du tyr til å gå den veien? Istenfor å prate sammen?
For at ett forhold skal fungere må en ha kommunikasjon, ærlighet og ikke minst troskap. En må kunne ta opp ting som en kanskje ikke vil ta opp fordi en er redd for krangling, diskusjoner eller ubehageligheter.
Har du først driti på draget så VÆR ÆRLIG! Ikke lyv om det, ikke lag opp historier, eller få andre til å lyve for deg. Den andre parten vil tilsutt finne ut av noe, enten du vil eller ikke. Dette vil nødvendigvis ikke hjelpe forholdet og at det kan overleve, men det gjør det ikke verre! Selvom jeg ikke er den som tilgir utroskap (been there done that, never again) så kan det være at ditt forhold kanskje gjør det. Men igjen så har det litt på om dette er noe som har skjedd engang, eller noe som har vært en affære over lengere tid.
Det var jo alltid slik at det kun var mannen som var utro, at kvinner aldri var dette. Men i en undersøkelse gjort i Storbritania viser det seg at kvinner er like mye utro som menn, og kanskje til og med mer, selvom det og kan være at vi kvinner er mer ærlig om det enn menn. (vil du lese artikkelen kan du klikke her).
Jeg selv tror at vi er like «ille» på dette, tror ikke menn er mer utro enn kvinner og mottsatt. Det er jo slik i dagens samfunn at en ikke lenger kjemper for forholdet, og for da å slippe å ha den samtalen en bør har, så er en heller utro, og tar den «lette» veien ut.
Snakk sammen, vær sammen og stol på hverandre, går du rundt og frykter at partneren din er utro når vedkommende er på byen med venner så fortell om det, om du sitter inne med den type følelser og vedkommende ikke vet dette gjør det bare vondt verre. Kanskje din partner forstår deg og lar hver å dra ut, eller tar deg med ut. Jeg personlig synes at når en er i ett parforhold skal en ikke trenge å dra på byen sammen, da må dette være noe en kan gjøre sammen, ihvertfall gi den andre parten mulighet for å være med. Hvis vedkommende ikke vil, så har den ihvertfall fått tilbudet. Drar du på byen for å «sjekke» markede eller for å være «alene» gjør du dette på veldig feil grunnlag når du er i ett forhold. Ta vare på hverandre og ikke minst, glem ikke å lære å stole på den du er sammen med.
