Da er min første tid på jobben ferdig .. Når jeg endelig fikk omstilt meg på at jeg skulle begynne å jobbe igjen, var det ok å begynne. Da jeg ble gravid var planen at jeg skulle være i permisjon frem til januar 2017, men da junior kom i mars og ikke april var jeg plutselig ferdig med permisjon i november.. Jeg kjente at dette var ikke helt hva jeg hadde planlagt.. Og var ikke klar for det.. Samt at en måtte jo få dette til å gå opp i det lange løp.. Så etter litt ordning så ble det til at jeg jobbet fra 14 november til 30, også ferie i desember.. Så nå har pappaen vært hjemme mens jeg har vært jobb.
Det har vært lange dager, selv om jeg har en time kortere arbeidstid er jeg lenge borte. Jeg er oppe kl 05.00, og er ikke hjemme før ett sted mellom 17-18.. Da har jeg maks en time med junior før han skal sove.. Det er ikke lenge.. Og ikke har jeg akkurat så fryktelig mye energi som jeg skulle ønske jeg hadde, men alt jeg kan gjøre er å gi han alt jeg har igjen av energi..
Det har jo vært tog stopp i denne perioden også, det har ikke hjulpet på.. Så jeg kjørte de to første ukene. Heldigvis er jeg heldig som har en topp pappa, slik at vi samkjørte inn(det vil si at han kjører.. haha) så jeg dro inn til Asker, så byttet vi bil, også kjørte han inn og hjem 🙂
De to siste dagene har jeg kjørt tog. Kjenner at jeg er litt lei kjøring av bil.. Merkelig eller hva??
Det har vært overraskende greit å jobbe..Veldig blandende følelser, av å dra fra lillemann, men var godt å bruke hodet litt igjen. Hodet brukes på en helt annen måte når en hjemme. Jeg føler og at jeg går glipp av så mye. Han er i en utviklingsfase nå, som er ganske bratt.. Han krabber ikke, og virker ikke som det er noe han kommer til å gjøre heller.. Haha.. Det er totalt uinteressant.. Men vi skal opp å stå og gå med å holde oss i henda. Så er spent på hvor fort han knekker koden på å gå.
Nei tiden i desember skal nytes fult ut med å kose meg hjemme med lillemann.. Desember er jo trossalt en fantastisk måned å være hjemme i!
Jeg har vært heldig og blitt valgt ut til å få en Disc Analyse av meg selv. Dette med psykologi er meget spennende. Hvordan en leser «meg», og hvordan jeg kan «tolkes» av andre. En slik test som dette har jeg ikke vært borti i før. Så det var veldig spennende å få lov å bli med på dette.
Om du ikke vet hva en DISC-analyse, er dette en personlighetstest som brukes til å øke selvbevissthet hos individer og grupper. Det kan hjelpe innenfor kommunikasjonen mellom mennesker. Det er fint for både teamledere og ledere for å finne ut hva som er nødvendig for de ansatte å være i stand til å gjøre en så god jobb som mulig.
En DISC analyse forteller oss hvordan de skal oppføre seg i ulike situasjoner, hvordan man egentlig oppfører seg, og hvordan andre oppfatter deg. Det er her det spennende kommer inn. For du kan se på deg selv helt annet enn hva vedkommende gjør.
Alle har ulike atferdsstiler. Noen kaller dette personlig kjemi, men atferdsstil handler også om hvordan vi forholder oss til ulike oppgaver. Å kjenne til og forstå hverandres atferdsstil skaper et mer åpent arbeidsmiljø. Puslespillet er ett verktøy som gir større selvinnsikt og gjør kommunikasjon enklere.
Puslespillet er basert på flere elementer, blant annet William Moultons (1) DISC-modell. Puslespillet beskriver en person naturlige atferd(grunnleggende atferd) og hvordan han/hun tilpasser seg bestemte miljøer eller omgivelser
Vi er alle en blanding av alle fargene, med DISC analysen viser hvor du ligger, og hvilken farge som tynger mest hos deg.
Jeg ble overrasket, men samtidig kom det frem ting jeg viste om meg selv.
På grunnleggende atferd, som er min naturlige atferd (dette er hvordan jeg forholder meg til folk når jeg er avslappet og føler meg trygg) beskrives jeg som at jeg er vanligvis ingen ambisiøs person. Jeg stiller sjelden klare mål i livet.(Dette kan på noen punkter være sant, jeg har jo ikke funnet ut av hva jeg vil bli når jeg blir stor??..) I stedet foretrekker jeg å bygge på langvarig medmenneskelig forhold, og vie meg selv til personlige interesser eller fritid. Dette stemmer veldig godt med meg. Jeg liker å finne venner og personer som jeg kan ha livet ut(jeg har tross alt funnet mannen i mitt liv). Det kommer og frem at jeg er glad å jobbe i team eller gruppe, da jeg som regel er vennlig og samarbeidsvillig, samt er villig til å aksepterer andres ideer. Jeg har evnen til å lytte til andre og være tålmodig med dem. Jeg spiller godt på lag og har evnen til å samarbeide med andre.
Jeg er sjeldent irritert eller utålmodig. Jeg foretrekker å jobbe i mitt eget tempo, og konsentrere meg om de detaljene for å kunne garantere et resultat av høy kvalitet. Jeg ligger på fargene blå, grønn og gul. Har lite på rødt.
I punktet «Tilpasset atferd under regler og prosedyrer i omgivelsene mine» får jeg ikke helt dette til å stemme med hvordan jeg er som person. For her så dropper min blå bar ganske kraftig. Her beskrives jeg som at går i «mot» en gruppe. Jeg er mer en person som føyer meg.. Så dette var litt rart å lese. Det skrives: Når du har foretatt en endelig vurdering av en situasjon eller ett problem, holder du fast på din oppfatning selv om du møter motstand. Du stoler på din egen vurderingsevne, selv om det innebærer at du må gå mot etablerte regler og praksis. Andre kan enkelte ganger oppfatte deg som ubøyelig og sta.
Her vil ikke jeg si at jeg kjenner meg igjen..
Men under der hvor det går på det grunnleggende atferd kjenner jeg meg igjen. Jeg har høy fokus på kvalitet i arbeidet mitt, og jeg sjekker nøye før jeg leverer fra meg noe.
Det stemmer dog at jeg er en person som finner meg lett til rette sammen med andre mennesker, selv mennesker jeg ikke kjenner. Jeg kan være sjarmerende og overbevisende. Jeg motiveres av sosial kontakt og setter pris på støtte og bifall fra andre. Jeg opptrer ofte fortrolig og samtidig er jeg varm og vennlig mot dem rundt meg. Min genuine interesse for andres tanker og følelser gjør at andre kommer til meg for støtte.
For meg har dette vært en åpenbaring av hvordan jeg tolkes, og hva jeg selv føler. Kanskje det er noe rett med dette jeg ikke føler og? Jeg skal ihvertfall gå inn i meg selv og tenke rundt på dette..
Du smaker på all slags mat for å sjekke temperaturen..(ikke alt smaker like godt..)
Du går rundt og føler du lukter sur melk, gulp og bæsj overalt
Du går ut av huset for å kjenne på tempen før du kler på barnet (gjerne innført meget mindre klær utenfor inngangsdøren)
Du snakker sjeldent om annet enn søvn, bæsj og tidsklemma
Du viser frem bilder til alt og alle så fort du er utenfor huset alene
Du savner barnet så fort det er ute av åsyn og helst vil snu i neste rundkjøring
Du pakker for familie turen bortsett fra til deg selv
Du putter bilnøkler i kjøleskapet og legger osten på benken
Du står å triller frem og tilbake på vognen i butikken (selv om du ikke har unger med
Du handler på butikken, betaler og går ut uten varene
Du nynner på bæ bæ lille lam og so ro lille mann for deg selv istedenfor din favoritt låt
Du oppdager at du har sett på barne-TV i en halvtime etter at ungen er lagt
Du sender ikke lenger flørtene og koselig sms til gubben, de omhandler som regel; bæsj, søvn, fustrasjon eller at en trenger diverse varer til mor og barn
Du har alenetid de 15 minuttene du går på do(du tar gjerne med en god bok og bare sitter der:p)
Du pakker alt du trengs og er klar for å gå ut, men kjenner du er kald fordi du har glemt å ta på deg buksa
Du vet ikke helt hva du skal gjøre når du har barnefri
Du har endelig gjort deg klar for å dra ut, så gulper ungen på deg, seg selv og hele gulvet
Du sitter og gynger med benet selv om du ikke har ungen på fanget
