Forfatter: Kristine Asmus Gustavsen

1987 modell Født og oppvokst i Asker Bor nå i Tønsberg Jobber som fagkonsulent Gift med verdens beste mann <3

Ett år har gått

Kristine Asmus Gustavsen

4 juli hadde vi vært gift ett år! Tiden har flydd.. Jeg husker dagen som den skulle vært i går. Sommerfuglene som kilte i magen når jeg stod opp, selv om jeg egentlig ikke ante hva dagen ville bringe! Hvor sterkt en ville føle denne dagen!

Hele dagen var fantastisk. Jeg stod opp hjemme, hadde frisør og forlover her hjemme, kunne bare slappe av og ta det helt med ro! En skulle ikke avgårde før en skulle ned til kirken! Det var en utrolig deilig følelse, å ikke måtte stresse noe sted, eller rekke noen timer. Jeg skulle bare rekke å være i kirken før halv 4!


Det var ikke før jeg stod i kirken at det gikk helt opp for meg hva som skulle skje. Jeg skulle gifte meg med mannen i mitt liv. Jeg gledet meg til å se han, spent på om han likte kjolen, om det ble som han hadde tenkt seg. Husker hjertet mitt dunket, nesten så jeg følte at det var på vei ut av brystet!
Det siste pappa min sa var: husk å pust!
_KAI7473

Jeg klarte ikke å møte blikket til Marius i begynnelsen, var redd for at tårene skulle komme. Tårer av glede for denne dagen som endelig var kommet. Vi fikk sagt vårt ja, og hadde en helt fantastisk dag med venner og familie. Vi hadde fått masse hjelp av familien, og vi kan ikke få takke nok for alt som ble gjort den dagen. Alt var perfekt!

Ett år senere sitter vi her med en liten vakker prins. Hvor fort tiden har gått!!

Vi feiret vårt papirbryllup hjemme og hadde barnefri. Det var meningen med middag ute, men vi ble over hos naboen og spiste nydelig grillmat og spilte Kubb! Det var en kjempe flott dag. Var akkurat slik jeg kunne tenke meg at den skulle være. Så lenge vi fikk være sammen spilte det ingen rolle om hvor vi var. Og vi har fantastiske naboer, så da er det jo ingenting bedre enn det!

Jeg vil takke min fantastiske mann for ett flott år som gifte, gleder meg til å bli gammel og grå med deg. Du er mitt livs kjærlighet, og jeg vil for evig og alltid være lykkelig så lenge jeg har deg ved min side. Du er en jeg alltid kan stole på, du vet når jeg trenger en klem, du får meg til å le når jeg er sint, eller lei meg. Du har lært deg å lese og kjenne meg, nesten så du kjenner meg bedre enn hva jeg kjenner meg selv. Du er min bestevenn, sjelevenn.

Jeg er takknemlig for hver dag jeg får våkne opp med deg, jeg er heldig som har deg.. Takk for den du er, takk for hva du gjør med meg. Takk for at du har tålmodighet med meg.. Takk for at du tror på meg når jeg selv ikke gjør det. Takk for at du alltid er her. Takk for at du alltid får meg til å le, at du alltid gir meg en klem når jeg trenger en. Jeg er verdens heldigste jente som har deg. Du gir mening med livet, du gir meg en grunn til å stå opp og møte verden. Jeg elsker deg, jeg vil alltid elske deg, trenge deg og vil alltid være her for deg slik du alltid er her for meg. Uansett hva vi vil møte av motgang her i verden vil vi komme oss igjennom fordi vi er skjebneskapt for hverandre.. Selvom det høres klisje ut.. Så er det sannheten! Du gjør meg til ett bedre menneske, du har funnet frem den glade Kristine som lenge var borte, jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er lykkelig.. Jeg har tørt å slippe noen inn, noen helt inn på meg.. Så dypt som jeg aldri har sluppet noen inn før.. Og jeg har ikke ett anger i mitt hjerte at det ble deg. Takk for at du er du, og at du elsker meg.
Din K
For evig og alltid <3

IMG_6471

 

Stillhet

Kristine Asmus Gustavsen

Nå dere, nå skal jeg endelig bryte stillheten! Jeg har blogger minimalt etter at jeg fikk barn. Beklager! Men en har ikke like god tid, ei heller energi som før. Samt, det er begrenset hvor gøy det er å lese om hvor mange ganger lillegutt spiser, sover og driter!! 

Det er avbrutte netter, dagene fyker avgårde, og når kvelden kommer titter jeg mest på klokka for å se om en kan legge seg. Men jeg lover å bli bedre! Snart er det bedre rutiner på lillemann og! 

Det har og vært en tøff periode, en tid med mye usikkerhet. Han har i lengere periode slitt veldig med magen, så det har vært mye inn og ut av sykehus. Etter siste  time der, fikk vi endelig tatt ett røntgen for å sjekke om det lå noen blokkeringer i magen. Det gjorde det heldigvis ikke.. Men det er fortsatt ett mysterium på hvorfor han sliter sånn med å gå på do. Nå har vi prøvd alt. Jeg har til og med sluttet å amme.. For de mente at han muligens var allergisk mot melka mi. Så da var det å dra på apoteket å kjøpe spesial melk.. Og det er ikke gratis!! Men nå har vi fått den på blå respt. 

Tiden har gått veldig fort, han er snart 4 måneder!! Hvor ble tiden av?? Jeg var bombesikker på at det å gå hjemme kom til å være kjedelig og at tiden ville stå stille.. Men den løper avgårde!! 

Nå nå sover lilleputt så nå skal jeg nyte sola litt!! Lover at det ikke skal gå så lenge til neste gang!! 

Barnefri for en dag!

Kristine Asmus Gustavsen

Ja du leste rett! Vi har hatt barnefri!! Alt nå tenker du. Ungen er jo ikke mer enn 2 måneder og 24 dager, det er vel alt for tidlig???

Det var min første tanke som slo meg når jeg sa det høyt til mamma. Mannen skulle til Kristiansand for å jobbe. Så jeg tenkte at dette var en mulighet for meg å vaske hus uten å bli avbrutt til en hver tid. Så jeg spurte mamma om de kanskje hadde lyst til å ha han fra mandag til tirsdag. Min mor ble hoppende glad og svarte ja ja JA!! Men i det jeg hadde sagt det og hun svarte ja, kom det plutselig over meg.. Hva er det jeg gjør nå?? Hallo i luken!! Dette er vel ikke greit?? Skal jeg sende bort mitt barn for å få en natts søvn og rydding og vasking av hus.?? Det er vel ikke innafor? Hva slags mor er jeg?? Så jeg gikk litt i tenkeboksen.. Jeg måtte tenke litt mer på det.. Hadde ut uken å kjenne på det. Hva om han bare skrek? Hva om han slo seg fullstendig vrang? At han plutselig ikke ville ha flaske? Ett snev av meg og tenkte hva om han ville savne mammaen sin?? Men etter litt frem og tilbake så viste jeg at han var i de beste hender, og ville komme tilbake til en opplagt mamma. Noe både han og jeg tjener på.

Så etter at det var bestemt og jeg nevnte det for mannen, som og tenkte at dette var kanskje litt tidlig, men som igjen ble enig med meg at dette ville gå fint. Hvor på han sier «da kan du jo bli med meg ned til Kristiansand?»

Mine foreldre samt tanten kom ned for å hente han. Jeg kjente på følelsen i hele kroppen på at jeg skulle levere han fra meg. Hundrevis av følelser fløy igjennom kroppen og hodet. Da alt var pakket inn i bilen, han ble satt i sete, og bilen forsvant ble det fryktelig tomt og litt ensomt. Det var noe som manglet. En er så vant med å være på vakt, og at du alltid har noe å gjøre. Plutselig var begge hendene fri, og ingen som skulle mates, skiftes på eller leke.. Vi ble begge sittende og føle litt på dette, at det var litt rart å bare være oss to igjen..

Vi kom oss ned til Kristiansand, litt senere enn ønsket, så det ble ikke helt kvelden eller matvalget som vi hadde ønsket. Det var veldig deilig å bare være oss to, litt kjærester igjen. Det ble en tur på Mc Donalds også gikk vi tilbake til rommet. Jeg fikk tømt ett sprengt bryst, mannen satte på litt å se på også sovnet vi. Og gud som jeg sov!! Har aldri sovet så godt før i hele mitt liv jeg!! Sov som en sten! Så vi var oppe i 7 tiden, eller min mann var oppe lenge før meg, vi fikk spist en god frokost sammen før mannen dro på jobb. Jeg ble igjen på rommet, hvor jeg fikk tømt noen sprengte bryst og slappet litt av før jeg begynte å traske rundt. Fikk ikke gått så lenge før mannen ringte og sa han var ferdig. Vi dro innom Norges største kjøpesenter og vandret rundt der litt før vi satte oss inn i bilen og kjørte hjemover.

Kjente etterhvert som vi nærmet oss hjem at jeg gledet meg til å få lillegutt hjem! Mamma og pappa kom med han litt ut på kvelden. Det var så godt å få han i armene igjen! Selv om i det jeg tok han opp, så begynte han å gråte.. Haha!! Men var godt å få han hjem!!