Da går vi inn mot romjulstid. Det er utrolig, det er lille julaften. En eier ikke mye julefølelse, er grønt ute.. Har prøvd å sette på julemusikk og spist julebakst, men den har ikke kommet ennå. Men jeg håper kanskje den kommer når en skal begynne med pynting av treet.
Vi satte inn juletreet i går. Jeg er meget fornøyd.
Vi var å hentet tre i skogen i helgen. Mannen min kom hjem på fredagen, det var så godt å få han hjem!! Så fikk vi snuppene ned til oss, og lørdag var det ut på samme sted som i fjor for å finne tre.
Mens vi ventet på at traktoren, som skulle få oss inn i skogen, så tittet mannen og jeg på trær som stod der, og da fant vi ett tre. Vi falt for en edelgran. Første gang jeg har kjøpt det. Men er veldig glad vi gikk for det, for vi fant ingenting i skogen. Men vi fikk kost oss med bål, grilling av pølser og jentene fikk hilse på nissen.
På kvelden bakte vi julekaker. Det er blitt lagd serinakaker, risboller, brune pinner, kokosmakroner. Fikk beskjed at det holdt, så rekker vi å spise det opp og!!
Her er treet vårt!
Alle julegaver er pakker inn, julesokken til mannen er klar for i morgen! Så nå er en klar for jul, bare finne julestemning. Den kommer nok snikende!!
I helgen var jeg i bursdag for nevøen min! Det var meget hyggelig å være der og møte familien igjen. Og en vet ikke når siste bursdag til enkelte er. Men slik er livet.
Min nevø fikk lego av meg, men jeg hadde jo ringt han for en stund tilbake, for å høre med han hva han ønsket seg. Og da fikk jeg jo en ganske god forklaring på den type legoen han vil ha. Og han fikk den typen, men han ønsket seg den aaaandre.. Og det fikk jeg høre.. Haha!! Han er nå søt da..
Siden rommet til frøkna her ikke har vært helt på plass, vært litt mangel på lagringsplass. Så fikk jeg en hylle seksjon av min søster. Så den fikk jeg montert den og satt ting på plass, og det ble så bra!
Mangler bare å få rommet hvitt! Vil bli kvitt den rosa fargen! Hehe!
Magen har begynt å komme smått! Er nå 5 mnd på vei! Tiden går fort!!! Satser på at jeg nå kan snart få lov å se gravid ut og ikke bare tjukk.. Hehe!!
Er på dag to uten mannen. Kjenner det går utover søvnen min.. Sover litt dårlig. La meg halv 5 på lørdag, og bråvåknet klokken 8 på søndag morgen. I natt sovnet jeg rundt halv 3, våknet klokken 4, og igjen klokken 6, da stod jeg opp og begynte å jobbe. Kjenner dagene blir lange. De blir ekstra lange når en bare går hjemme. Ha en flott kveld!
Ensomhet er en følelse av savn av ønsket kontakt med andre. Ensomhet vil si å ha mindre kontakt med andre enn man ønsker, eller at denne kontakten gir så liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Man kan være helt alene og fornøyd eller ha en stor omgangskrets og føle seg ensom. Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de med stort nettverk.
Da har mannen min dratt. Han kjørte seg selv til togstasjonen, hvor jeg kjørte bilen hjem igjen. Jeg kom nesten hjem før tårene presset på. Da jeg kom hjem og stod foran garasjen ble jeg sittende litt i bilen for å manne meg opp for å gå inn i det tomme huset..
En venninne av meg spurte hvorfor jeg faller sånn sammen nå mannen drar.. Og jeg brukte lang tid på å finne ut av det. Jeg har ikke helt funnet ut grunnen.. Men deler er at jeg fort blir ensom. Jeg blir føler meg forlatt og helt alene. Og jeg vet jo at jeg ikke er det, jeg har jo familie og venner. Men den delen av meg som blir hel ved at jeg har den andre parten rundt meg forsvinner. Så da føler jeg meg tom.
Vi har jo fått en gledelig nyhet på at vi skal ha en liten en i april, men i september dro han bort i 9 dager, og kort tid etter at han kom hjem så skulle han egentlig dratt til London på kurs der. Men det ble utsatt til nå.. Og helt siden da har jeg grudd meg til denne dagen.. Hvor jeg nå sitter her i vårt store hus alene. Igjen.
Det er nå jeg kjenner hvor «langt» unna jeg er venner og familie. Og det at jeg ikke har så mange kjente her i Tønsberg. Jeg hadde store planer å bruke tiden mannen var borte sist å trene, men grunnet svangerskapskvalmen så var ikke det så aktuelt, jeg fikk trent litt, men ikke som jeg hadde tenkt. Nå sitter jeg her med bekkenløsning.. Og må bare prøve meg frem på hva som funker og ikke funker. Ikke at det er synd på meg fordi jeg har det, for det er det ikke, ja det gjør vondt.. Men dette er bare for en periode, og en må velge å se det slik og at en da må heller begrense seg på hva en kan gjøre og ikke gjøre.
Men hvorfor i alle dager er denne ensomheten så fæl? Hva er det som gjør at jeg føler det slik? Ikke er jeg forlatt, mannen kommer tilbake om 6 dager, er 6 netter alene. Jeg har venner og familie rundt meg.. Men det jeg gruet meg mest til er kvelden. Det å legge meg og våkne opp alene. Dagen skal alltids gå fint.. Da jeg er vant med at vi begge jobber jo, og min mann har jo alltid noen prosjekter liggende på gang slik at han ofte er borte på dagen.. Men når kvelden kommer, når mørket er her.. Det er da jeg kjenner på det.. Hvor tøft det er å være alene. Jeg er veldig dårlig på dette. Det har og med at jeg har ingen hobbyer som jeg driver med. Ja jeg skrapper litt, og baker.. Men det er begrenset på hvor mange kaker jeg kan ha i huset.. Haha.. Scrappinen er gøy engang i blandt. Men det ikke noe jeg hopper over av glede av å gjøre.. Jeg må og være i det rette humøret.
I dag så skal jeg i bursdag til min nevø og han har bestilt kake av tante! Tantes bløtkake! Så nå skal jeg svinge meg rundt og bake ferdig kaken!
På kvelden bakte vi julekaker. Det er blitt lagd serinakaker, risboller, brune pinner, kokosmakroner. Fikk beskjed at det holdt, så rekker vi å spise det opp og!! 
