En er klar for vår!

Kristine Asmus Gustavsen

I går hadde vi ett nydelig vær! Solen skinte og det varmet godt i solen. Det var en ordentlig deilig følelse av å kjenne solen varmer på huden igjen. Kjenner det skal bli godt med sommer! Var verre med å stå opp i dag til sludd og snø!!! Nå er en klar for vår!!

 Jeg har endelig fått tilbake iphonen min etter at den ble levert på service. Den lagde noen rare lyder når en ristet på den samt at når jeg brukte hodetelefoner så skurrete det. En av de værste lydene jeg vet om.. Jeg er litt delt på om jeg liker å ha en tilbake eller ikke. På en måte så er det veldig kjekt å ha den i forhold til bank app, mail, tog/buss billetter, snapchat, facebook, og ikke minst spotify.. Jeg er mildt sagt avhengig av å høre på musikk, så det gikk ikke langt tid fra jeg fant frem den gamle iPod mini som jeg kjøpte for mange år siden. Der lå det masse gammel musikk, var kjempe morsomt å gå igjennom musikken og høre på gamle låter som jeg ikke hadde hørt på mange år. Datt rett tilbake til fjortiss-stadiet.. Haha!! Men igjen ved å ha ikke ha en telefon som var på nett hele tiden, så var det litt mer rolig hverdag. Det ble ikke til at en sjekket facebook, mail osv til en hver tid. Det ble jo litt mer «jobb» av å sjekke ting når en måtte finne frem mac’n for noe.. Men igjen, det var veldig behagelig.. Så kjenner jeg er litt delt på dette. Vurderer å slette hele facebook fra telefonen, den tar opp egentlig alt for mye av tiden.. Selv om det egentlig ikke skjer så mye der, har og vært innom tanken på å slette hele facebook kontoen min. Så er litt i tenkeboksen der!

Forrige helg hadde vi bursdagsselskap for Marius. Jeg lagde tandoori chicken, med salat, Rita og nanbrød. Fikk dessverre ikke tatt noen bilder siden jeg ikke hadde telefonen min :/ men både maten og alle kakene ble godt tatt i mot av besøket! Marius fikk smake for ikke så lenge siden en kake som min svoger hadde bakt. Han har lenge sagt at krydderkake er yndlingskaken hans, men etter smaken av min svogers sirrupskake ble han litt i tvil.. Var det egentlig krydderkake eller sirrupskake som var hans favoritt?? Han er vel fortsatt litt i tvil, dog begge faller godt i smak. Men jeg bestemte meg for da å prøve å lage sirrupskake. Det er en ordentlig klissete kake!!! Alt som inneholde sirrup er jo egentlig det. Den ble godkjent av mannen, det hadde jeg klart fint å lage.

I dag så var vi på sjøen for alle, vi hadde tenkt å dra i går, men vi så på klokka og tenkte at tre timer ikke ville holde der oppe, så i går var en rolig dag hjemme. Etter frokost ble inntatt så satte vi kursen mot Lillestrøm. Svigermor og svigerfar ble og med, så vi møtte de der 🙂 Etter noen timers vandring ble vi enig om at vi ikke hadde så mye mer å se på der.         

Vi stoppet innom mamma og pappa på vei hjem, vi tok en kaffe der før vi dro hjemover. 

På vei hjem bestemte vi oss for at det var på tide med litt mat, så vi stoppet innom Revetal kafé, og må si at vi ble meget positivt overrasket over stedet. God mat og en fikk en ordentlig milkshake.  

     

Håper helgen din har vært flott, og at du får en fin uke!! 

When is enough enough ?

Kristine Asmus Gustavsen

Som foreldre opplever en å måtte sette grenser, når er det nok? Hvor setter en grenser for ting? Som for eksempel dette med å se på TV, spille på Ipad, mobil, pc etc. Når skal en sette en stopper for det? Er det ok at barna sitter med nesa nedi en skjerm hele dagen? Er det ok at en heller «leker» på den måten en med sine «ordentlig» leker?

Jeg husker som liten at jeg hadde TV titting, at det var greit å se på TV i noen timer av dagen. Da så jeg på Cartoon Network, på engelsk, for på den tiden så fantes det ikke på norsk. Og jeg vil jo si at det i senere tid har fått meg til å forstå engelsk på en bedre måte. Jeg skjønte ikke med engang hva de sa, men etterhvert som jeg ble eldre så var det lettere å forstå ord og setninger, som igjen gjorde at jeg ble bedre i engelsk på skolen. Men jeg var og flink til å leke med lekene mine. Jeg var veldig glad i å leke med biler og barbiedukker, hadde en ordentlig fantasi. Mamma opplevde gjerne å føle at det var mer en ett barn som satt i kjelleren å lekte. Etterhvert som jeg ble eldre fikk jeg en datamaskin på rommet. En Macintosh, dette var på 1990 tallet så det var ikke internett og spill på samme måte som i dag. Spillene jeg spilte på maskinen var matematiske spill og andre spill som fikk meg til å lære skrive, og regne. Men dagens spill på både nettet og på pad er jo ikke spill en blir flinkere i matte, å lære opp hukommelsen, regne eller skrive. Ihvertfall de fleste spill. En spiller spill der en slår katter, eller får den til å prate, en lærer å mate den, og få en til å gå på do, eller legge seg. Men noe mer læring på det spillet er det egentlig ikke. Og det å ha ett spill hvor en slår dyr? Dersom foreldrene ikke er flinke å forklare at spill er spill og ikke virkelighet, skjønner ikke barn at det ikke er ok i virkeligheten..
Nå er jeg ikke så inn i hva slags spill som finnes der ute på pad eller lignende. Men av hva jeg ser hvordan hva tantebarna mine og datteren til Marius spiller virker det ikke som spill som lærer deg noe. Skal en da sette grenser? På hvor lenge dette barnet driver med padden eller pcen? Eller er det bare slik dagens samfunn er? Vi alle er jo mer opptatt av teknologi enn før i tiden. For den er mer tilgjenglig, og samfunnet er bygget opp til et større bruk av sosiale medier og nett. Jeg kjenner selv at jeg blir usikker på hvor lenge ett barn skal sitte med slik ting. Er det rett å ta ifra barnet noe som gleder den? Skal en tvinge barnet til å leke med leker? Er det rett å si at nå er det ikke lov med pad på noen timer? Hva hadde vi selv gjort om vi hadde vært barn den dag i dag? Jeg er selv det en kaller «avhengig» av å sjekke telefonen min til tider og utider. Har det skjedd noe på facebook? Har jeg fått mail? Har det skjedd noe på instagram ol.. Jeg kjenner jo selv at jeg er for opptatt av mobilen, så hvordan kan vi si at barna gjør noe galt når de ser de voksne driver med det? Det som kan være vanskelig for barn å se og forstå er at vi voksne også gjør andre ting en å glane på en skjerm, at vi klarer å legge det fra oss i en periode. Vi sitter ikke konstant nedi en skjerm. Men ett barn vil ikke ha den forståelsen, fordi dette er underholdene og hva vet vi, kanskje lærerikt til og med? Men spørsmålet en må stille seg er jo, blir barnet dummere av å sitte med det? Eller lærer en noe fra det? Hva gir det barnet å bruke padden/datamaskinen? Eventuelt hva skjer om vi nekter barn å bruke padd/data?

Da jeg var liten ble jeg fortalt: «Nå kan du gå ut.. Nå har du sittet lenge inne og sett på tv eventuelt drevet med datamaskinen.» Men hvorfor måtte jeg ut? Hvorfor kan de sitte inne men ikke jeg? Og her gjør vi voksne kanskje en feil? Vi voksne sier en ting, men gjør noe helt annet. Og har vi rett å bestemme over hva barnet gjør og når barnet gjør det? Så lenge lekser er gjort. At barnet gjør så godt en kan på skolen, spør om hjelp når den trenger det, er sosial ellers. Er det noe galt i å la barnet sitte å leke seg med dette? Istendefor å leke med barbie, lego ol. Vi må kanskje akseptere at samfunnet vi lever i, er slik. Barn har funnet en ny måte å «leke» på. Se på Minecraft, har bygges det, det lages byer, store bygninger. Her må det tenkes nøye igjennom, en må planlegge, finne ting som passer sammen, ja nå er ikke jeg ekspert på dette, da jeg ikke spiller dette, men har sett barna spille dette. Å se hvordan de bruker fantasien, se hvordan de tenker og forstår, vel for meg er det helt utrolig. Jeg på 27 skjønner ingenting. Mitt tantebarn på 12 skjønner mer, om ikke mindre min nevø på 6! Så jeg vet ikke jeg, er det virkelig så farlig? Når burde signalene blinke? Når skal en sette en stopper? Jeg er veldig usikker rundt dette, hva tenker du om dette?

A new way in life

Kristine Asmus Gustavsen

Tenker tilbake på da jeg var 16 år, og stod forann valget jeg skulle gjøre for livet mitt. Hva av skolegang skulle jeg gå? Allmenn videregående viste jeg at jeg ikke skulle gå, det betydde jo bare flere år med skole etterpå, samt at allmennfag ikke var fult så interessant. Så var det å begynne å se på de forskjellige linjene en kan velge. Og her er det mange. Jeg hadde lyst å gå musikk, dans og drama. Men jeg forstår jo mamma og pappas skeptisk på jobb etterpå. Så valget ble vel tatt når jeg var med min svoger på jobb, han jobber som elektrikker, og guttejenten som jeg var, virket dette spennende. Jeg gikk disse to årene jeg måtte gå, og bestod, men tok aldri fagprøven. Da min psyke ikke var sterk nok i ett slikt manndominerende yrke som det var den gangen. Så jeg valgte å gå ett år på allmennpåbygg for å få studiekompetanse. Det året med allmenn trivdes jeg med. Året på sykepleien trives jeg og på, men fant aldri gnisten av skolen og jobben. Interessen for å lese og studere dette fantes ikke.
Men å være 16 år å vite hva en vil bli er tidlig? Jeg synes ihvertfall det. For meg som ikke har disse lidenskapene som andre har så er valget vanskelig. Jeg angrer ikke på elektro året, heller ikke året jeg gikk på sykepleien. Men jeg vet jo fortsatt ikke hva jeg vil bli når jeg blir «stor». Synes det er vanskelig. Og særlig når en ikke brenner for noe fast. Jeg unner de som har funnet sin lidenskap, de som vet hva de vil bli og hva de vil jobbe med. Når de kommer hjem fra jobb og setter seg ned for å lære seg mer, og videre utvikle sin kompetanse. Jeg vil også dit!

Ja jeg brenner for baking og matlagning, men vil jeg egne meg som konditor, baker eller kokk? Elsker jo mote og fashion, men i Norge er det en tøff bransje. Nei valget er vanskelig. Det jeg vet, er at jeg liker å føle jeg hjelper mennesker, føle meg betydningsfull. Det gir meg en god følelse i kroppen når jeg vet at jeg har gjort dagen bedre for noen, eller bare hjulpet de med noe. Jeg er i en stor tankeprossess på hva jeg skal studere. For jeg må ha litt mer kjøtt på beina for å få jobb. Det er veldig frustrende når en skal søke jobb, at de vil at du skal ha massiv skolebakgrunn, masse erfaring og være ung.. Altså.. Hallo? Har du begynt å studere som 10 åring da eller? Nei det er litt håpløst i denne verden. Jeg veier alt litt til og fra. Har sett på alt fra legesekretær, til advokatsekretær, til administrasjon og ledelse. Går jeg administrasjon og ledelse, vil jeg bli det en kaller en potet. Ergo, jeg kan brukes til alt. Kan tilogmed jobbe som advokatsekretær siden utdannelsen har jus i seg. Men en skal vite at en er klar for å studere. Og jeg føler meg klar, må bare vite innenfor hva. *gå inn i tankeboksen* Men det jeg vet helt sikkert, er at jeg vil være 100 % frisk før jeg setter meg på skolebenken igjen!

I dag jobbet jeg for første gang etter 4 måneder sykemelding. Var rart, men godt. Det var deilig å føle at en bedro litt, føle at jeg gjorde noe betyningsfult igjen, og ikke bare sove og dunke hode i disse fire veggene her hjemme. Hodet mitt kjente at dette hadde vi ikke gjort på en stund, så det strittet litt i mot meg. Men jeg jobbet 4 timer, og det holdt. Da var det like før jeg gikk i bakken kjente jeg. Så var greit å avslutte når jeg gjorde. Men må si at kontoret i Tønsberg var meget koselig. Og alle som satt der tok meg så godt i mot, og tok gjerne imot litt råd angående pensjon. Så det var veldig hyggelig start. Kan trives med å jobbe litt der. Følte ikke at jeg kom utenifra på noen måte.
Siden jeg er uten bil, så var Marius snill og kjøre meg ned og hente meg.

I går var vi på fastelavens hos mamma og pappa. Var godt! Masse gode boller, vannbakkels og kakao 😀 Det var søndagen sin det!
Jeg spurte pappa om jeg kunne få ett lite glass vin, og det fikk jeg og.. Haha! Ett bitte bitte lite glass! Men jeg fikk jo som jeg ba om 😉
IMG_3705

På fredag fikk jeg en rosehilsen fra interflora. Først lurte jeg på om det var mannen som hadde fiksa blomster. Men lurte jo fælt siden vi feirer jo ikke valentinesday, pluss hvorfor skulle han sende meg rosehilsen hvor jeg måtte ned å hente blomst når jeg ikke har bil? Men etter at jeg fikk tenkt meg litt om, og ringt butikken for å høre hvor den kunne hentes og om det stod noen avsender, så fikk jeg vite hva som skulle stå på kortet. Og da skjønte jeg fort at det var jo vakre Nina min som hadde sendt meg blomst. Jeg er så heldig som har en så fantastisk venninne som Nina 🙂 Heldige heldige meg.
IMG_3706