En skal finne ut mye selv

Vi var hos legen her for litt siden og tok en blodprøve av lillemann. Det tok laaaaaang tid før vi fikk noe svar. Jeg måtte til og med purre på legen for å få svaret.

Da en endelig får svar så får vi en sms hvor det står:

Hei ! Blodprøvene viste noe høy IgA, forenelig med melkeallergi, forøvrig var alle blodprøvene fine.

 

Jaha, forhøyet IgA.. Hva er Iga? Hva gjør en med dette? Skal vi kutte ut alt av melkeprodukter? Er han allergisk mot melkeprotein eller laktose? Vil han vokse av seg dette? Er det noe vi kan gjøre?
Så jeg ringte legekontoret, og fikk beskjed om nei her måtte vi inn til samtale til legen, for å snakke om dette. Ok, så vi fikk legetime, duret dit og legen kan egentlig ikke gi oss noe svar i det hele tatt. Han kunne vise oss resultater, og vise oss svarene, men han kunne ikke si hva allergien var. Om det var melkeallergi eller en annen matallergi. Altså.. Hva? Her i sms skrives det at det forenlig med melkeallergi, men nå sier du at du ikke vet? Altså… Hallo.. Så svaret vi fikk var: Jeg må henvise dere til sykehuset, så må de fortelle dere videre hva dere må gjøre.

Ok, greit nok, men hva gjør vi i mellomtiden? Skal vi nå unngå alt av melkeprodukter? Jeg synes det er helt håpløst, denne smsen kunne da alt inneholdt dette. Vi kunne fått dette over telefon, istedenfor å møte opp der, og vente over 20 min på å komme inn til legen for å så få beskjed at nei han kan ikke hjelpe oss, dette må dere ta med sykehuset. Det blir for dumt. Jeg føler at ansvaret bare blir dyttet vekk, at nei siden sykehuset allerede har vært involvert kan de ta resten også.. Legen viste jo dette når vi bestilte timen på hva vi lurte på, så om han viste at dette kunne han ikke svare på så kunne denne beskjeden blitt gitt på en annen måte.

Jeg er frustrert, og oppgitt over at en må finne ut av alt selv mer eller mindre. Og det er ikke bare bare å finne produkter som ikke inneholder melk, greit nok at det står det ikke inneholder melk, men en del produkter har melkeprotein i seg, så da er en jo like langt om det viser seg å være melkeprotein allergi.  Det var jo det som ble trodd når han var rundt 4 måneder og måtte av puppen og begynne på erstatning. Og det var en ting da når han var så liten, men nå å lage mat hvor dette proteinet ikke er, er håpløst. Føler at en blir satt veldig til seg selv på dette. En må finne ut mye selv, og en får ikke hjelp så lenge ikke krever og maser om hjelp. Noe jeg finne veldig rart da dette er snakk om ett lite barn.

Oliver blir heldigvis ikke «kjempe» dårlig av melkeprodukter, han kan av og til få litt hudreaksjoner, og løs mage. Dog får han i seg REN melk får han mye luft, og det blir en del gråt og smerte på han, slik at det får han ikke. Men vi har gitt han ting som er behandlet av melk, men nå blir det å prøve alt av laktosefrie produkter, og se om det hjelper på huden og magen.

 

Sommeren kom, sommeren forsvant

Da er sommeren 2017 ferdig for i år. Altså ferien mener jeg.. Vi har hatt 4 uker ferie, det har vært godt med litt avkobling og litt mer tid med lillemann. En kjenner på at en ikke få mange timene sammen med han når en jobber..

Den første uken var dog lillemann på ferie hos tanta og besteforeldre. Det var kjekt i og med at vi skulle på litt utflukter som ikke er like lett å ha med han lille på. Samt at mor fikk sove litt ut.. Hehe!

Vi begynte med å dra på Tusenfryd, til og med mannen og jeg fikk kjørt noen karuseller. Så skulle vi på Bø sommarland. Men her måtte vi vente på at været var fint. Dagen vi skulle dra var det meldt knall vær, men det var for det meste overskyet, også fikk vi litt regn, dog temperaturen var ok.. Men men barna fikk badet og kost seg..

Ellers har vi for det meste vært hjemme, vi fikk låne boblebassenget til naboen, det har vært helt supert!! Så vi har fått litt avkobling i det etter at barna har lagt seg.

Siste uken av ferien så hadde vi helt barnefri. Jeg skal innrømme at det ble tomt, og litt trist, men og veldig godt.. Å sove litt lenger enn hva han lille bestemmer seg for. Nå sover han jo ikke heller ikke så tidlig på morgningen så er ikke bare å legge seg nedpå etter å ha vært våken noen timer. Vi leverte lillemann tirsdag til mamma og pappa, gubben skrudde litt bil, onsdagen spiste vi middag ut, det festligste var at vi dro kl 15 for å spise middag når vi hadde barnefri.. Hahah!! Så pakket vi for turen vi skulle på med naboen! Vi hadde blitt bedt med på bobil ferie med de! Så torsdag satte vi kursen mot Sverige! Vi hadde første overnatting på en liten stallplats i Arvika. En veldig fin plass for å sove bare for en natt og til en billig penge. Her fikk en tilgang til toaletter, dusj og Internett.

God gutten Tarek har funnet plassen i senga. Dog det var kun på dagtid, da det var gubben og jeg som sov der på natten.

På fredag dro vi videre til Karlstad. Her skulle vi bo på Bomstad Camping. Vi brukte rundt en time fra Arvika til Karlstad, camping plassen var en flott og stor camping. Ett flott sted å ha med barn på. Det var en kjempe flott strand der, og langgrunt. Vi vurderer å ha med junior der neste år, en kan leie hytter der. Flotte toaletter og dusj. En har også en kiosk inne på området, som har godt utvalg av mat, det er også en hyggelig restaurant som har fine middager til en billig penge. Vi var der fra fredag til og med søndag. Været på fredagen var fint, men det blåste en del, lørdagen fikk vi en god del regn, men også opphold, men solen gjemte seg litt. Men været stoppet ikke oss i å ha det hyggelig!

Vi var der sammen med ett vennepar av naboen, ett kjempe hyggelig par.

Selv kunne jeg tenkt meg bobil. Det er utrolig kjekt, en har alt en trenger i en bil, en må ikke ha med masse bagger pakke inn og pakke ut. En må bare putte det rett i bilen også har en alt en trenger der. Men så er det dilemmaet, vil vi ha båt eller bobil? Det eneste vi er enig om er at vi ønsker ikke hytte for øyeblikket, vi ønsker å kunne flytte på oss. En bobil har jo lenger brukstid enn en båt, men vi er jo veldig glad i havet og det å kunne forflytte oss slik vi ønsker, og være på øyer og lignende.

Vi får gå litt i tenkeboksen på hva vi vil.

Og plutselig var det virkelig!

Det har vært så langt frem i tid at en har skyvet tanken unna.. Men nå er tiden inne, virkeligheten har slått inn. Vi har fått en barnehage gutt!! Plutselig var lillegutt blitt stor!!! 

Jeg brukte siste dagene før ferien var over for å merke klær. Det er litt av en jobb.. Mye klær som skal merkes for å si det slik!! Og for å ikke snakke om alt av utstyr en må tenke på. Merking av sokker er jo helt på tryne.. 

Det er en veldig rar følelse å gå inn i barnehagen og vite at her skal jeg levere fra meg ungen min. Han skal være der i flere timer hver dag uten mammaen og pappaen sin tilstede. Heldigvis har vi en sosial og leken gutt, han er lite sjenert! Men han er heldigvis slik at han må ha godkjenning fra mamma og pappa før han løper til fremmende sånn sett. 

De i barnehagen har vært helt topp frem til nå, de har vært veldig forståelsesfulle på at jeg er bekymret for mengden av mat han får i seg. Han har aldri vært en stor spiser, men han blir fort distrahert og ikke så flink til å spise med andre. Så de forstår min bekymring og gir meg gode beskjeder på maten han spiser og mengden. Det har vært min største bekymring på det å sende han i barnehagen. 

Det virker som at han trives godt, enn så lenge, han har ikke vært så lenge i barnehagen pr dag ennå. Han blir fort sliten, men har ett stort smil når jeg henter han, skal vise frem alle leker. Det å hente ett barn som løper inn i armene dine varmer morshjertet.