Stikkord: kjærlighet

Når to blir til ett

Kristine Asmus Gustavsen

Helgen er kommet! Du er klar for gullrekka på TV, en helg med gaming, festing eller lese en bok. Men hva gjør du når du plutselig ikke er alene om bestemmelsene?

Når en går inn i ett samboerskap, eller ekteskap, så blir en til to. En er to om bestemmelser. Det er ikke lenger du selv som bestemmer hvor ofte det er greit å ha eller dra på fest, når oppvasken skal tas, når en vasker klær, hvor ofte huset må vaskes. Du er ikke alene over eget herredømme. Dere er to som bor sammen, ergo, dere må samarbeide.
For noen par trenger en ikke kjøreregler, det går på automatikk, andre trenger kanskje noen grunnleggende kjøreregler.

Som ett par er det ikke lenger hva jeg vil, men hva dere vil. Hvor dere vil bo, hvor mange barn dere vil ha, om dere ønsker kjæledyr, felles økonomi, skal en kjøpe sammen eller en kjøpe og den andre flytte inn, er dere enig om barneoppdragelse, religion og lignende. Hvor mye skal deles på, eller føler dere at det er ok om en betaler mer enn den andre ved for eks bedre lønnet arbeid. Dette er kjekt å vite og bli enig om før en investerer hele seg i ett forhold, som ikke blir som en hadde tenkt når en kommer til dette punket. Ikke alle er like i tankegangen, og noen er kanskje mer skeptiske. Det går ikke ann å bare forvente at det skal være slik fordi noen du kjenner, eller foreldre lever slik. Men dette er noe en må snakke om, selv om det kan være vanskelig eller tungt, så må dette være ett tema før en tar ett steg videre i forholdet. Veldig dumt å kjenne etterpå at en sitter med skjegget i postkassa.

Du må ta og gi ett forhold. Ikke bare forvente å få. Du inngår etterhvert  kompromisser, og slutter å leve i din egen boble med hvordan JEG vil at ting skal være. Om din partner har sterke meninger eller ønsker, og du selv ikke har ett sterkt ønske eller mening er det helt ok å la den andre parten få det ønske og ikke være vanskelig fordi du kanskje ikke er 100% enig, men har heller ikke en mening om saken.

Men er ikke lett å omstille seg når en er vant å være alene, og ikke tenke på noen andre enn seg selv. Veldig mange har behov for egen tid, hva denne egen tiden går ut på kan være alt fra å lese en bok, trene, jakte, fiske, ja you name it, men dette må og være en samtale rundt før det går for lang. Den andre parten trenger kanskje ikke denne egen tiden og vil derfor føle seg alene, eller at vedkommende ikke har tid/lyst til å være med han/hun. Her kan og en finne ting som begge kan gjøre sammen, eller at du synes det ok at den andre parten får denne tiden for seg selv. Men du kan ikke komme i etterkant og «klage» over at vedkommende ønsker tid for seg selv når du viste hva du gikk inn i.

Når en får barn kan og en kjenne på at en tilbringer mer tid fra hverandre enn sammen. Dette skyldes at barnet krever sitt og trenger både tid og oppmerksomhet fra begge parter. Her kan det og være vanskelig om en ikke har snakket på forkant om hva en forventer at den andre parten. Det er hverken mor eller far som har det hele ansvaret. En kan fort føle seg alene om dette, hvis den andre parten trekker seg unna. Mange forhold kan og slite etter at ett barn har kommet til verden fordi en ikke lenger har den samme tiden sammen. En er vant med å kun være «oss» og ikke ha friheten til å kunne ligge på sofaen, sove når en vil, hvor lenge en vil, eller gjøre den en vil. For noen vil dette skape en splid mellom partene da den andre parten ikke lenger føler seg sett eller hørt. Det å være foreldre er en heldags jobb. Og her kan det og være greit å ha en samtale før en går til det steget å snakke sammen og høre med hverandre «hva ventes av meg, og hva forventer jeg av deg». Hva forventer du at din motpart stiller opp med og gjør? Hva kan oppgaven til far være? Og hva forventer du at far gjør? Dette er heller ikke noe som en må bare forvente at far skal gjøre eller vite. Her må du selv ta iniativ på å hjelpe din partner å finne de oppgavene som passer for han. En må og huske at det å ta den «lette» utveien som  å gi opp ikke er noen gevinst for deg, motparten eller barnet midt oppi det hele.

Som foreldre starter en ikke klokka 8 og er ferdig klokka 16. Det er hele dagen med arbeid, det skal gis mat, skiftes av bleier, leke, underholdes, en skal gjøre unna klesvask, husvask, og annet arbeid i huset. Hvis det i forkant ikke er blitt snakket om forvetninger om hva som skal ha blitt gjort kan det fort bli diskusjoner som ender med krangling. Hvis en er vant med at det kun er en som bidrar til at huset ser nogenlunde i stand hver dag, og dette ikke gjøres kan det oppleves fra den andre at vedkommende er lat. Problemet er bare at tiden strekker ikke til! Det å få unna alt en var vant med før en fikk barn er ikke bare bare lenger.

Som par må en lytte og kommunisere, dette er hva som gjør dere til ett par. «Jeg» er blitt til er «vi», du er ikke lenger alene om avgjørelser i livet! Det kan være tøft når det står på, men det er verdt jobben om en er villig til å jobbe for det og sammen.

Husk, gresset er sjeldent grønnere på den andre siden av gjerdet

Ett år har gått

Kristine Asmus Gustavsen

4 juli hadde vi vært gift ett år! Tiden har flydd.. Jeg husker dagen som den skulle vært i går. Sommerfuglene som kilte i magen når jeg stod opp, selv om jeg egentlig ikke ante hva dagen ville bringe! Hvor sterkt en ville føle denne dagen!

Hele dagen var fantastisk. Jeg stod opp hjemme, hadde frisør og forlover her hjemme, kunne bare slappe av og ta det helt med ro! En skulle ikke avgårde før en skulle ned til kirken! Det var en utrolig deilig følelse, å ikke måtte stresse noe sted, eller rekke noen timer. Jeg skulle bare rekke å være i kirken før halv 4!


Det var ikke før jeg stod i kirken at det gikk helt opp for meg hva som skulle skje. Jeg skulle gifte meg med mannen i mitt liv. Jeg gledet meg til å se han, spent på om han likte kjolen, om det ble som han hadde tenkt seg. Husker hjertet mitt dunket, nesten så jeg følte at det var på vei ut av brystet!
Det siste pappa min sa var: husk å pust!
_KAI7473

Jeg klarte ikke å møte blikket til Marius i begynnelsen, var redd for at tårene skulle komme. Tårer av glede for denne dagen som endelig var kommet. Vi fikk sagt vårt ja, og hadde en helt fantastisk dag med venner og familie. Vi hadde fått masse hjelp av familien, og vi kan ikke få takke nok for alt som ble gjort den dagen. Alt var perfekt!

Ett år senere sitter vi her med en liten vakker prins. Hvor fort tiden har gått!!

Vi feiret vårt papirbryllup hjemme og hadde barnefri. Det var meningen med middag ute, men vi ble over hos naboen og spiste nydelig grillmat og spilte Kubb! Det var en kjempe flott dag. Var akkurat slik jeg kunne tenke meg at den skulle være. Så lenge vi fikk være sammen spilte det ingen rolle om hvor vi var. Og vi har fantastiske naboer, så da er det jo ingenting bedre enn det!

Jeg vil takke min fantastiske mann for ett flott år som gifte, gleder meg til å bli gammel og grå med deg. Du er mitt livs kjærlighet, og jeg vil for evig og alltid være lykkelig så lenge jeg har deg ved min side. Du er en jeg alltid kan stole på, du vet når jeg trenger en klem, du får meg til å le når jeg er sint, eller lei meg. Du har lært deg å lese og kjenne meg, nesten så du kjenner meg bedre enn hva jeg kjenner meg selv. Du er min bestevenn, sjelevenn.

Jeg er takknemlig for hver dag jeg får våkne opp med deg, jeg er heldig som har deg.. Takk for den du er, takk for hva du gjør med meg. Takk for at du har tålmodighet med meg.. Takk for at du tror på meg når jeg selv ikke gjør det. Takk for at du alltid er her. Takk for at du alltid får meg til å le, at du alltid gir meg en klem når jeg trenger en. Jeg er verdens heldigste jente som har deg. Du gir mening med livet, du gir meg en grunn til å stå opp og møte verden. Jeg elsker deg, jeg vil alltid elske deg, trenge deg og vil alltid være her for deg slik du alltid er her for meg. Uansett hva vi vil møte av motgang her i verden vil vi komme oss igjennom fordi vi er skjebneskapt for hverandre.. Selvom det høres klisje ut.. Så er det sannheten! Du gjør meg til ett bedre menneske, du har funnet frem den glade Kristine som lenge var borte, jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er lykkelig.. Jeg har tørt å slippe noen inn, noen helt inn på meg.. Så dypt som jeg aldri har sluppet noen inn før.. Og jeg har ikke ett anger i mitt hjerte at det ble deg. Takk for at du er du, og at du elsker meg.
Din K
For evig og alltid <3

IMG_6471

 

Barnefri for en dag!

Kristine Asmus Gustavsen

Ja du leste rett! Vi har hatt barnefri!! Alt nå tenker du. Ungen er jo ikke mer enn 2 måneder og 24 dager, det er vel alt for tidlig???

Det var min første tanke som slo meg når jeg sa det høyt til mamma. Mannen skulle til Kristiansand for å jobbe. Så jeg tenkte at dette var en mulighet for meg å vaske hus uten å bli avbrutt til en hver tid. Så jeg spurte mamma om de kanskje hadde lyst til å ha han fra mandag til tirsdag. Min mor ble hoppende glad og svarte ja ja JA!! Men i det jeg hadde sagt det og hun svarte ja, kom det plutselig over meg.. Hva er det jeg gjør nå?? Hallo i luken!! Dette er vel ikke greit?? Skal jeg sende bort mitt barn for å få en natts søvn og rydding og vasking av hus.?? Det er vel ikke innafor? Hva slags mor er jeg?? Så jeg gikk litt i tenkeboksen.. Jeg måtte tenke litt mer på det.. Hadde ut uken å kjenne på det. Hva om han bare skrek? Hva om han slo seg fullstendig vrang? At han plutselig ikke ville ha flaske? Ett snev av meg og tenkte hva om han ville savne mammaen sin?? Men etter litt frem og tilbake så viste jeg at han var i de beste hender, og ville komme tilbake til en opplagt mamma. Noe både han og jeg tjener på.

Så etter at det var bestemt og jeg nevnte det for mannen, som og tenkte at dette var kanskje litt tidlig, men som igjen ble enig med meg at dette ville gå fint. Hvor på han sier «da kan du jo bli med meg ned til Kristiansand?»

Mine foreldre samt tanten kom ned for å hente han. Jeg kjente på følelsen i hele kroppen på at jeg skulle levere han fra meg. Hundrevis av følelser fløy igjennom kroppen og hodet. Da alt var pakket inn i bilen, han ble satt i sete, og bilen forsvant ble det fryktelig tomt og litt ensomt. Det var noe som manglet. En er så vant med å være på vakt, og at du alltid har noe å gjøre. Plutselig var begge hendene fri, og ingen som skulle mates, skiftes på eller leke.. Vi ble begge sittende og føle litt på dette, at det var litt rart å bare være oss to igjen..

Vi kom oss ned til Kristiansand, litt senere enn ønsket, så det ble ikke helt kvelden eller matvalget som vi hadde ønsket. Det var veldig deilig å bare være oss to, litt kjærester igjen. Det ble en tur på Mc Donalds også gikk vi tilbake til rommet. Jeg fikk tømt ett sprengt bryst, mannen satte på litt å se på også sovnet vi. Og gud som jeg sov!! Har aldri sovet så godt før i hele mitt liv jeg!! Sov som en sten! Så vi var oppe i 7 tiden, eller min mann var oppe lenge før meg, vi fikk spist en god frokost sammen før mannen dro på jobb. Jeg ble igjen på rommet, hvor jeg fikk tømt noen sprengte bryst og slappet litt av før jeg begynte å traske rundt. Fikk ikke gått så lenge før mannen ringte og sa han var ferdig. Vi dro innom Norges største kjøpesenter og vandret rundt der litt før vi satte oss inn i bilen og kjørte hjemover.

Kjente etterhvert som vi nærmet oss hjem at jeg gledet meg til å få lillegutt hjem! Mamma og pappa kom med han litt ut på kvelden. Det var så godt å få han i armene igjen! Selv om i det jeg tok han opp, så begynte han å gråte.. Haha!! Men var godt å få han hjem!!