Tenke seg det at jeg får til å strikke! Lyset i tunellen så jo ganske mørkt ut da jeg som liten prøvde å lære meg dette. Det var alltid litt vanskelig å få lært dette når man er venstrehendt, det er ikke like lett å lære seg dette når ingen man kjente var venstrehendte.

Men for 2 år siden strikket jeg mitt første skjerf til Kirkens Bymisjon. Skeivt og en del kortere enn hva det skulle være, men det ble nå ett skjerf.

I fjor strikket jeg på nytt, og det ble noe helt annet.. Jeg ble nesten eller skal vel være helt ærlig, jeg ble stolt av meg selv. Det ble mer eller mindre rett, og langt nok.

Så etter dette, så fikk jeg levert noe garn og noen pinner av min kjære mamma, også satte jeg i gang å strikke sitteunderlag. Mitt første ble slik;

Da dette var ferdig prøvde jeg på ett nytt, som da ble enda bedre

Etter dette var ferdig, var det i gang med noe enda mer nytt. Da skulle jeg begi meg ut på å strikke kluter, og ikke nok med det, men det skulle være med rett og vrang! Etter mye feiling, banning, youtube videoer, var jeg på nippet til å gi opp, før jeg fikk opplæring av en nydelig venninne av meg. Under ett kaffebesøk der, så tok hun seg tid og hadde en god kopp med tålmodighet å lære denne vimsa rett og vrang! Og jeg vil si at jeg klarte å mestre dette!

Så prøvde jeg på en annen vri, og tro det eller ei, jeg fikk til det og!

Det er nok lenge til jeg begir meg ut på store prosjekter som genser, skjørt eller andre ting, men hvem vet hvor jeg er om ett år eller to?

Tenke seg det, i en alder av 34 år, klarte endelig fru Gustavsen å lære seg å strikke!