Tenke seg det

Alt kan lære seg, uansett alder, handler bare om å ikke gi opp!

Tenke seg det at jeg får til å strikke! Lyset i tunellen så jo ganske mørkt ut da jeg som liten prøvde å lære meg dette. Det var alltid litt vanskelig å få lært dette når man er venstrehendt, det er ikke like lett å lære seg dette når ingen man kjente var venstrehendte.

Men for 2 år siden strikket jeg mitt første skjerf til Kirkens Bymisjon. Skeivt og en del kortere enn hva det skulle være, men det ble nå ett skjerf.

I fjor strikket jeg på nytt, og det ble noe helt annet.. Jeg ble nesten eller skal vel være helt ærlig, jeg ble stolt av meg selv. Det ble mer eller mindre rett, og langt nok.

Så etter dette, så fikk jeg levert noe garn og noen pinner av min kjære mamma, også satte jeg i gang å strikke sitteunderlag. Mitt første ble slik;

Her strikker jeg da med to farger for første gang!

Da dette var ferdig prøvde jeg på ett nytt, som da ble enda bedre

Etter dette var ferdig, var det i gang med noe enda mer nytt. Da skulle jeg begi meg ut på å strikke kluter, og ikke nok med det, men det skulle være med rett og vrang! Etter mye feiling, banning, youtube videoer, var jeg på nippet til å gi opp, før jeg fikk opplæring av en nydelig venninne av meg. Under ett kaffebesøk der, så tok hun seg tid og hadde en god kopp med tålmodighet å lære denne vimsa rett og vrang! Og jeg vil si at jeg klarte å mestre dette!

Så prøvde jeg på en annen vri, og tro det eller ei, jeg fikk til det og!

Det er nok lenge til jeg begir meg ut på store prosjekter som genser, skjørt eller andre ting, men hvem vet hvor jeg er om ett år eller to?

Tenke seg det, i en alder av 34 år, klarte endelig fru Gustavsen å lære seg å strikke!

Prøver meg på nytt!

I år som i fjor bega jeg meg ut på prosjektet strikking til Kirkens Bymisjon.

Jeg var meget spent, i fjor var det både skeivt og kort, og jeg rakk så vidt fristen! Men i år har jeg ikke bare klart å strikke ett langt og rett skjerf, men TO! Og til min mann store fortvilelse, var det ikke fult så moro å se på meg i år som i fjor, da jeg ikke måtte ta opp så mange ganger som i fjor!

Jeg er meget stolt av egen produksjon i år, har til og med blitt ferdig lenge før fristen er over! Siste skjerfet mangler jeg bare å få sydd de løse trådene og felt av på, men ellers er det ferdig! ( her kommer min snille mamma inn som hjelper meg)

Det føles godt å gjøre noe godt for noen andre, å vite at det jeg har gjort kan glede noen som ikke har så mye annet.

Strikking har aldri vært noen lidenskap for meg, men kjenner at jeg gleder meg alt til neste år, og hvem vet, kanskje jeg begir meg ut på en lue, votter eller noe annet?? Alt jeg vet, er at jeg skal strikke til neste år også! Skal du?