Livet ble snudd på hodet fortere enn forventet

3. april 20164. april 2016 Kristine Asmus Gustavsen

Det var på tide med ny vekstkontroll av nurket. Vi dro ned, hadde kontrollen, og det ble tatt en ny CTG av magen. Her så de dropp på hjertefrekvensen.. Slik at de ville ikke la meg dra hjem med engang. Så jeg ble lagt inn på føden. Men ny ultralyd kontroll. Her sjekket vi blodgjennomstrømingene til hodet og hjerte. Disse så fine ut, men jeg ble liggende med nye CTG målinger, som endte med at jeg måtte bli over natta. Var ikke akkurat så happy for det.. Jeg elsker jo sykehus mener jeg..

På natta hadde jeg nok noen dropp på hjertefrekvensen, her måtte vi ha tre sykepleiere for å finne hjertefrekvensen.. Skal innrømme at jeg hadde hjerte litt i halsen. Det ble tatt nye målinger på dagen, disse var fine slik at jeg fikk lov å dra hjem, men fikk beskjed å komme tilbake onsdag.
Jeg skulle egentlig ikke gå ut i permisjon før 28 mars. Men jeg fikk beskjed om at nå sa lille nurk i fra om at nå måtte mamma roe ned.. Slik at nå var det stopp med jobbing og sykemelding ut tiden. Det ble inn og ut av sykehus hele uken, med målinger 2-3 ganger daglig, men jeg fikk ihvertfall sove hjemme!

Søndag 20 mars dro jeg inn for ny kontroll, jeg hadde opplevd litt mindre spark og bevegelse fra lille nurk, slik at de ville ta en ny ultralyd siden den hadde igjen disse droppene. Vi var nede i alt fra 60 slag og opp mot 100, før den gikk opp til 140 etter en stund.

Legen tok ultralyd og spurte meg en del spørsmål. Han ble stille til tider, jeg skjønte at det var noe i gjerde her.. Men ikke hva.. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk fra hjem helt ennå, og at vi skulle ta noen nye målinger, og at det skulle komme en ny lege og ta ultralyd på meg på kvelden. Den legen var flinkere til å se blodgjennomstrømningene på hjerte og hodet.

Jeg ble lagt inn på ett nytt rom, og ringte mannen for å fortelle hvordan det lå ann. Han skulle spise frokost også skulle han komme ned. Så etter ca 10 minutter, kommer legen inn til meg og sier: «Så nå blir det slik at det blir keisersnitt i dag, om en time..» Kjente hjerte hoppet og jeg bare ehm, hva eehh?
Han hadde snakket med legen som skulle komme på kvelden, og de hadde blitt enig om at det ikke var noe vits å vente lenger. De turte ikke å vente til uke 37, og heller ikke sette meg igang. Det var og lite fostervann, slik at nå måtte nurk komme ut. Jeg heiv meg på telefonen og ringte mannen, han fikk svingt seg rundt og fikk sin bror til å kjøre han ned til sykehuset. Jeg begynte å kjenne litt på angsten. Jeg var jo ikke klar.. Jeg hadde jo fortsatt 4 uker igjen!!

Det ble gjort istand til operasjon, og mannen fikk være med. Det ble satt spinalbedøvelse, slik at jeg var våken under operasjonen. Det var en veldig merkelig følelse å ligge på dette bordet og ha null kontroll fra livet og ned.. Jeg kjente bare at kroppen ble dyttet frem og tilbake og at de dro litt i ting, men ingen smerte.. Etter ca 25 minutter fikk vi endelig se vårt vidunder, samt vite om det ble en gutt eller jente! Jeg fikk lov til å se selv hva det ble, og vårt lille vidunder er en vakker liten gutt! Helt perfekt! Han veide 2138, var 45 cm lang og hadde 31 cm i hodeomkrets og kom til verden 12.35! Jeg fikk gi han ett kyss før han ble tatt med ut av mannen og sykepleiere for å ta tester på han. Mens han ble tatt vare på av pappaen sin ble jeg sydd igjen.

Jeg ble lagt på oppvåkningsposten og ble liggende der noen timer. Men fikk lov å ha lille Oliver hos meg i noen minutter for å gi han litt mat. Jeg hadde heldigvis allerede fått melk slik at han kunne gi ha min melk før han ble gitt melk fra en bank( dette er ett kjempe bra konsept, mødre som har for mye melk kan donere bort sin melk til andre nyfødte, du kan lese mer om det her. )Jeg visste at Oliver var i trygge hender hos pappaen.

Etter noen timer på oppvåkning ble jeg trillet bort på barsel. Her fikk jeg ett rom med en annen dame, vi hadde håpet på familierom, men det var fullt. I og med at Oliver er prematur ble han innlagt på nyfødt avdelingen. Vi kunne hente han så ofte vi ville og ha han inne på rommet hvor jeg lå. Mannen min var snill og trillet han fra nyfødt og inn på rommet mitt, samt tok stell på han mens jeg var sengeliggende.

Mandag var jeg oppe å gikk, jeg var fast bestemt på å komme meg fortest mulig opp og ut av senga. Det var en ubehagelig opplevelse å komme seg opp og ut av senga, jeg skjønner ikke de som frivillig vil ha keisersnitt. Jeg følte meg ufattelig immobil, ikke kunne jeg ta vare på Oliver som jeg ønsket, jeg kan ikke løfte noe som er tyngere enn han på 6 uker, det var vondt å stå, gå, ligge, ja, det meste var vondt! Det er først nå, 2 uker etter at jeg klarer å gjøre «normale» ting og ha på meg noe annet enn joggebukse!

Siden Oliver ikke spiste så mye fra meg, han sovnet fort, ble det lagt inn en sonde i nesa på han, slik at han kunne få mat via den, samt at jeg matet det jeg kunne. Vi måtte jobbe med å trene opp kjeve muskelaturen. Så det var mating hver tredje time.

Jeg ble liggende på barsel frem til torsdag, så min mann hadde en slitsom periode med å dra til og fra sykehuset hver dag. Men han kom hver dag! Snille mannen min, var der fra omtrent 9 om morgningen til 9 på kvelden. Det ble tyngere og tyngere for hver dag han dro hjem, siden jeg ikke kunne ha Oliver på rommet kjente jeg på ensomheten, og det å sove alene. Samt, det at jeg lå på sykehus..
Torsdagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle få rom på nyfødt, men da jeg kom bort så kom det en beskjed om at jeg kunne få rom i 3 etg med annen dame. Da knakk jeg sammen, verden bare braste litt for meg.. De skjønte at dette ikke var så aktuelt, slik at de fikk ordnet ett rom i 7 etg, slik at min mann kunne og få bli. Jeg hadde ikke kunne hatt Oliver nede hos meg i 3 etg uansett. Vi ble liggende i 7 etg noen dager før jeg fikk ny beskjed om at det var plass i 4 etg på nyfødt, men igjen, bare meg. Da sa jeg, da blir jeg heller i 7 etg, jeg vil ha min mann her, og min mann vil og være her.. Så etter litt omrokkering så fikset de plass til oss begge i 4 etg. Nå kunne vi ha Oliver hos oss hele tiden! Var godt å endelig kunne slippe å tenke på hvor en skulle sitte om en ville være med han.

Vi kunne ta ut sonden og prøve bare amming tirsdagen, for å se om han klarte å regulere seg selv på sult og spise nok av meg. Dette gjorde han veldig godt. Så torsdag 31 mars fikk vi endelig dra hjem!

Så nå ha vi hatt masse hyggelig besøk av familie og følt på det å være fullstendig på egenhånd! Vi var på veiing i går, og han hadde gått opp 90 gram. Så dette går rette veien!!

Roadtrip!

2. april 20162. april 2016 Kristine Asmus Gustavsen

Mandag var det tid for å utforske Savannah. Vi hadde fått tips at dette var en by som måtte besøkes når en var i disse trakter. Så Marius og jeg satte oss i bilen og kjørte til Savannah, Inger og Bill ble igjen hjemme da de hadde litt ting som måtte ordnes. Vi hadde jo leid bil, så var jo kjekt å få brukt den!

Savannah is an abundant city to visit any time of year, with activities for everyone to indulge in. From architectural tours, music and food festivals, to art exhibits and Civil War re-enactments, Savannah brims with all kinds of events to excite and entertain. We hope you enjoy every magical moment in Savannah.

Etter ett par runder rundt i byen fant vi tilslutt ett parkeringshus som ikke var fullt.

Vi hadde fått tips å bruke turist bussene slik at vi kunne få informasjon om hva vi så, men vi var mer interessert i å bruke bena. Så vi vandret byen opp og ned. Den var utrolig mye flott å se på, her bydde det på mye fasiliteter. En kan bo på hoteller som er «hjemsøkte», det er museum fra krigen, det er hjemsøkte pirat hus, en kan få tour på spøkelser og vampyrer. Ja det er en fleng av muligheter.

En butikk jeg gjerne skulle vært inne i!! Hehe!! Får bli neste gang!!

Langs kaien var det informasjons skilt som fortalte litt historie om området, og hva en kunne se. Her kunne en og gå ombord på

Dette er en by som anbefales å besøke om du skal i området!

Da vi kom hjem så slappet vi litt av før vi fikk ett vennepar på middag. Bill lagde igjen en helt utrolig nydelig middag. Vi fikk lam. I dag hadde en plass i magen til litt kake!! Den smakte himmelsk!!

Siste dag før avreise kom, mannen og jeg dro ut for å kjøpe det Amerikanske flagget, samt vi dro innom Tanger Outlet. Dette er det samme prinsippet som vi har på Vestby, men syntes dette var litt bedre, og ikke minst koseligere. Jeg fant en mamma butikk med noe mammaklær. Det meste var dessverre for stort, men jeg fikk handlet meg to plagg.

Jeg hadde nevnt første dagen at jeg lurte på hvordan kaken Red Velvet smakte så det hadde Bill kjøpt til meg!! Den smakte himmelsk!!

Onsdag var det dessverre hjemreise. Vi var ikke helt klare for å reise hjem, vi har hatt en utrolig flott tur! Vi kan ikke takke tante og Bill nok for vårt opphold, alt de viste oss, og tok oss med rundt. Det gjorde virkelig turen vår!

Så om du lurer på å dra til USA og hvor, så anbefales South Carolina!

A new day!

28. mars 201628. mars 2016 Kristine Asmus Gustavsen

Lørdag hadde vi en ordentlig jentestart på dagen. Tante og jeg var for å fikse negler. Jeg var og heldig å få fotmassasje. Det var en herlig opplevelse! Gud og deilig! Det var massasje av legger og føtter, samt jeg fikk lakk på tær, og gel lakk på fingrene. En føler seg alltid litt mer fresh av å få fikset negler.. Jeg føler i hvertfall det! Selv om jeg er heldig og ikke har hatt vann i bena, og ingen hevelser gjorde det godt for noen gravide føtter og legger å bli massert litt på!

Da vi kom hjem hadde vi forventet oss at gutta var ute og spilte golf, men de hadde sittet og slappet av og ventet på oss, og lurte på hva vi ville gjøre. Siden tante absolutt mente jeg skulle ha nye sko, ble dette målet for dagen. Samt jeg hadde veldig lyst på amerikanske pannekaker! Vi kjørte forbi ett sted hvor det var gode vaffler og pannekaker, men det var stengt når vi kjørte forbi, så tante hadde googlet det og fant ut at de hadde bare åpent til klokken 2. Så dette passet fint! Først pannekaker så sko!

Det ble amerikanske pannekaker med sjokolade! Himmel!!! Her orket en heller ikke å spise opp alt, så en fikk det med i doggybag! Mannen orket heller ikke alt!

Det var to veldig glade sjeler når dette inntok magen. Lille nurk våknet fort til liv med all denne sjokoladen! Haha!

Etter at maten var fortøyd dro vi videre for å finne sko. Vi dro på ett sted som hadde sko outlet. Her var det mye å velge i! Jeg fant tilslutt ett par Tommy Hilfiger og ett par svarte joggesko. Tante ble super happy! Vi gikk over på det andre senteret hvor herreavdelingen lå, der fant mannen seg en pysjbukse, knall oransje og ett par sko!
Siden Bill vet jeg elsker å løpe ville han vise meg en butikk hvor de hadde gode løpesko.
For en butikk!! Og for en service! Vi gjorde først en analyse av bena mine for å se om jeg trengte ekstra støtte når jeg løper, det var ikke nødvendig, jeg landet fint på foten når jeg løp. Han gikk bak i butikken og fant frem 5 par med sko som kanskje ville falle i smak. Her tok han de på meg, og ordnet alt for meg, alt jeg måtte gjøre var å reise meg opp og gå litt. Etter en del prøvinger så falt en for merket Brooks. De satt godt på foten. Så selv om de kostet litt var de verdt pengene.

Da vi kom hjem dro gutta for å spille golf, så da tenkte jeg å ta meg en gåtur! En måtte jo prøve ut disse skoene! Det som skulle bli en «liten» gårtur endte med en tur på 7 km. Tante var litt bekymret når jeg hadde brukt så lang tid, men hun visste at jeg hadde med meg telefonen.

På kvelden dro vi til Truffles for å spise, vi delte en forrett, her fikk vi spinat og artisjokk dip med tortilla chips. Meget godt! Til middag bestilte jeg en salat. Igjen, ALT for mye mat.. Haha!! Dog tok ikke med hjem i doggy bag denne gangen.. Hehe! Jeg så før vi bestilte middagen at de hadde Oreo kake. Jeg nevnte vel dette sånn til info at det hørtes godt ut. Så etter at middagen var spist og jeg hadde vært på toalettet var denne kaken bestilt for meg til å ta med hjem. Huset krevde vist at vi tok med Oreo kake mente Bill.. Dog jeg var aaaaalt for mett for å spise denne i kveld!

Søndag var det ny tur for utflukt! Nå skulle vi besøke Charleston.

Charleston er en havneby i delstaten Sør-Carolina og hovedsete for Charleston fylke. Byen ligger omtrent midt på Sør-Carolinas kystlinje, ved sammenkomsten og utløpet av Cooper- og Ashleyelvene. Bykjernen ligger på en halvøymellom disse to elvene. Ifølge folketallsestimatet for 2004 har byen 104 883 innbyggere og er dermed delstatens nest største (etter delstatshovedstaden Columbia).

Byen ble grunnlagt i 1670 og het «Charles Town», oppkalt etter Karl II av England. Det opprinnelige stedet, på motsatt side av Ashley elven, ble valgt av Anthony Ashley-Cooper. Bykjernen hadde flyttet til halvøyen omkring 1680. Charleston var på denne tid hovedstad for hele Carolina kolonien.

Under den amerikanske uavhengighetskrigen ble Charleston et mål for de engelske styrkene, og ble okkupert i 1780. Da England trakk seg ut i desember 1782 ble navnet på byen endret til Charleston. Byen ble en av de rikeste byene i Amerika, på grunn av handelen med bomull. Som i flere sørstater bestod mye av arbeidsstyrken bestod imidlertid av slaver og det kom et slaveopprør i 1822 som ble slått ned.

Her var det masse flotte hus! Byen var hyggelig og flott å se på. Vi parkerte bilen, tok oss en liten matbit på en irsk pub som heter Tommy Condon´s. Vi delte innbakte sylteagurker og tortillachips med hummus. Etter at dette var spist, vandret vi videre til ett marked. Her fant jeg noen fine juledekorasjoner. Dette kunne jeg ikke la hver å kjøpe! Så det ble med hjem. Etter en god del vandring bestemte vi oss for at det var på tide å sette snuta hjemover.

Vi skulle besøke ett vennepar av tante og Bill, men etter noen runder i området ga vi opp å finne huset. De hadde akkurat flyttet dit, så etter noen runder måtte vi innse at slaget var tapt å finne det, og vi fikk heller komme oss videre for å spise middag før det ble for sent.

Vi gikk i dag for mexikansk. Mannen og jeg hadde egentlig bestemt oss, men ombestemte oss begge to i det vi skulle bestille.. Haha! Jeg spiste spinat med sopp.. Det var ufattelig godt! Igjen, alt for mett for at jeg kunne nyte kaken fra i går! Haha! Da vi kom hjem slappet vi av, tok litt å drikke før vi fant sengen. En var igjen full av inntrykk og opplevelser. I morgen skulle Savannah oppleves!