Kategori: Barn

Hvorfor hører du ikke på meg? 

Kristine Asmus Gustavsen

Hvorfor er det slik at når en du bryr deg om er syk, dårlig eller har noen plager så maser du på at vedkomne skal gå til lege? Vel det er jo fordi at du bryr deg om vedkommende.. Men hvorfor er en ikke like streng med seg selv?

Hvis min mann er dårlig, så er jeg veldig på å peke finger på han og be han om å undersøke plagene. Men om jeg blir dårlig så kan en fint vente med å se om det går over. Hvorfor er det slik??

For 2 år siden så begynte jeg med plager som at jeg glapp ting. Jeg kunne holde i ett glass og plutselig holdt jeg ikke glasset lenger. Jeg mistet all kraft i hånden. Så før sommeren begynte plagene å eskalere seg. Plutselig begynte jeg å få smerter i armen, skuldrene brant og benet mitt begynte med kramper og nummenhet. Min mann sa til meg allerede for 2 år siden at jeg skulle komme meg til legen og sjekke opp dette med armen og hvorfor kraften plutselig forsvant.. Men som alltid så feide jeg det under tepper og tenkte «det går nok over»

Dog min mann fikk meg til å dra til legen for å ta en sjekk, hvor han henviste meg til MR av nakken. Dette var mest med tanke på armen min, og ikke benet.

MR ble tatt og det ble påvist prolaps i nakken. Ikke en farlig prolaps, men en har en prolaps.

Men i august skjer det store når jeg skulle til toget. Jeg hadde akkurat den tiden jeg trengte, men når undergangen på togstasjonen var stengt, og jeg måtte løpe over på andre siden  for å rekke toget så hadde jeg plutselig ikke noe ben å løpe på. Hele benet sviktet og jeg lå paddeflat på bakken. Smule flaut. Det kom heldigvis en snill mann som hjalp meg opp. Han fikk meg til en krakk ettersom jeg ikke hadde noe ben å stå på, det var null følelse i benet. I denne perioden hadde jeg og ufattelig smerter i bekkenet, var som å ha bekkenløsning på nytt, dog smerten var mer skjærende og vond. Fikk meg noen flotte blåmerker!


Her var min mann i klar tale: Enten så bestilte jeg legetime eller så gjorde han det for meg! Nå måtte dette sjekkes opp ordentlig..

Jeg dro til legen, og han sendte meg henvisning til MR. Samt at jeg fikk henvisning til fysio, ettersom smertene i nakken begynte å ta seg opp, pluss at jeg har nakke som går opp i øra fordi jeg ikke klarer å senke de.

MR av ryggen viste ikke noe, der var alt bra, så det var ingen prolaps der. Puh! Da var dette bare ett engangstilfelle..

Men smertene nede i korsryggen og bekkenet var dessverre ikke borte, det var fortsatt veldig vondt. Så etter noen behandlinger hos fysio ble det bestemt å koble på en kiropraktor som kunne knekke meg opp litt. Da kiropraktoren spurte meg spørsmål og undersøkte meg så sa han: symptomene som du har og hvordan reaksjon kroppen du har, har du prolaps.. Hvor jeg sier: nei, ingen prolaps her, har tatt MR.. Kiropraktoren stilte spørsmål ved dette da alle symptomene tilsa dette.. Men han gikk med på å behandle meg. Så han satte meg opp på time, og da han undersøkte meg nærmere og traff ett punkt på rompa sa han: du har noe som heter piriformis.. Jeg lå på benken og sa: atte hva for noe??

Det viser seg at jeg har isjialgi forårsaket av stram piriformis. Som igjen vil si at muskelen i rompa presser på isjas nerve mi..

Jeg fikk så nåle behandling, vi var optimistiske på at dette var rett behandling. Problemet ble at jeg ble verre.. Området er så betent at når vi rotet nedi der ble det mer hissig og forbanna som kiropraktoren så pent sa det..

Etter dette ble han litt usikker på hva han skulle gjøre.. Så etter litt om og men ble det bestemt at jeg skulle på MR av bekkenet og til nevrolog. Han stakk meg med nåler på venstre og høyere ben. På høyere kjente jeg alt, mens på venstre var det meget liten følsomhet. Det var veldig rart når han sa: kjenner du dette? Og jeg spørr: kjenner hva?? Og når en da ser at han poker meg med en nål, så blir det litt: Hmm ok.. du stikker meg med nål men jeg kjenner det ikke..

Så nå venter vi bare, jeg skal til nevrolog på onsdag, veldig spent.. Men kiropraktoren har gitt meg beskjed om å ikke ha for høye forhåpninger eller forventninger til dette, dette blir nok ikke løst på en to tre.. Jeg har gått for lenge med disse smertene til at det er en easy fix.. Det er veldig frustrende, jeg har slitt med å føle meg veldig ubrukelig og det at jeg er sykemeldt hjelper ikke på.. Jeg føler meg ubrukelig hjemme da jeg ikke har mulighet til å bære og løfte vår sønn som jeg ønsker. Han skal helst ikke bli bært av meg i det hele tatt.. Jeg har fått streng beskjed av kiropraktoren på at jeg må tillate meg nå å være syk.. Og de som kjenner meg vet jo hvor bra det funker..

Så hvem vet om jeg hadde giddet og hørt på min mann for 2 år siden kanskje hadde sluppet unna disse plagene og denne prosessen?? Hvem vet… Men jeg vet i hvertfall nå: sjekk det opp med engang, ikke gå å vent!!!

En skal finne ut mye selv

Kristine Asmus Gustavsen

Vi var hos legen her for litt siden og tok en blodprøve av lillemann. Det tok laaaaaang tid før vi fikk noe svar. Jeg måtte til og med purre på legen for å få svaret.

Da en endelig får svar så får vi en sms hvor det står:

Hei ! Blodprøvene viste noe høy IgA, forenelig med melkeallergi, forøvrig var alle blodprøvene fine.

 

Jaha, forhøyet IgA.. Hva er Iga? Hva gjør en med dette? Skal vi kutte ut alt av melkeprodukter? Er han allergisk mot melkeprotein eller laktose? Vil han vokse av seg dette? Er det noe vi kan gjøre?
Så jeg ringte legekontoret, og fikk beskjed om nei her måtte vi inn til samtale til legen, for å snakke om dette. Ok, så vi fikk legetime, duret dit og legen kan egentlig ikke gi oss noe svar i det hele tatt. Han kunne vise oss resultater, og vise oss svarene, men han kunne ikke si hva allergien var. Om det var melkeallergi eller en annen matallergi. Altså.. Hva? Her i sms skrives det at det forenlig med melkeallergi, men nå sier du at du ikke vet? Altså… Hallo.. Så svaret vi fikk var: Jeg må henvise dere til sykehuset, så må de fortelle dere videre hva dere må gjøre.

Ok, greit nok, men hva gjør vi i mellomtiden? Skal vi nå unngå alt av melkeprodukter? Jeg synes det er helt håpløst, denne smsen kunne da alt inneholdt dette. Vi kunne fått dette over telefon, istedenfor å møte opp der, og vente over 20 min på å komme inn til legen for å så få beskjed at nei han kan ikke hjelpe oss, dette må dere ta med sykehuset. Det blir for dumt. Jeg føler at ansvaret bare blir dyttet vekk, at nei siden sykehuset allerede har vært involvert kan de ta resten også.. Legen viste jo dette når vi bestilte timen på hva vi lurte på, så om han viste at dette kunne han ikke svare på så kunne denne beskjeden blitt gitt på en annen måte.

Jeg er frustrert, og oppgitt over at en må finne ut av alt selv mer eller mindre. Og det er ikke bare bare å finne produkter som ikke inneholder melk, greit nok at det står det ikke inneholder melk, men en del produkter har melkeprotein i seg, så da er en jo like langt om det viser seg å være melkeprotein allergi.  Det var jo det som ble trodd når han var rundt 4 måneder og måtte av puppen og begynne på erstatning. Og det var en ting da når han var så liten, men nå å lage mat hvor dette proteinet ikke er, er håpløst. Føler at en blir satt veldig til seg selv på dette. En må finne ut mye selv, og en får ikke hjelp så lenge ikke krever og maser om hjelp. Noe jeg finne veldig rart da dette er snakk om ett lite barn.

Oliver blir heldigvis ikke «kjempe» dårlig av melkeprodukter, han kan av og til få litt hudreaksjoner, og løs mage. Dog får han i seg REN melk får han mye luft, og det blir en del gråt og smerte på han, slik at det får han ikke. Men vi har gitt han ting som er behandlet av melk, men nå blir det å prøve alt av laktosefrie produkter, og se om det hjelper på huden og magen.

 

Vi lever i 2017 – men fortsatt i 1950

Kristine Asmus Gustavsen

Hvis jeg sier lege, hva tenker du da? Jo som regel mann, sier jeg it-konsulent, tenker en også mann. Snekker/håndverker – mann, rørlegger og elektrikker – mann. Hore – kvinne. Sykepleier – kvinne. Barnehageassistent – Kvinne. Jordmor – kvinne.. Leder? Mann.. Hvorfor er det slik? Vi lever i 2017, men fortsatt er yrkene vi velger kjønns-dominerte. Hvis en googler kjønnssegregert, vil en se mange artikler om hvilke yrker som er vanlig for kvinner, og hva som er vanlig for menn. I Studenttorget har de skrevet en artikkel om dette:

Norge i dag er arbeidslivet fortsatt relativt segregert, og det kan virke som om det er langt igjen før begrepet «typiske kvinne- og mannsdominerte yrker» forsvinner.

Og i det som blir kalt verdens mest likestilte land, velges det fortsatt overraskende tradisjonelt. Dette er det såkalte likestillingsparadokset, og grunnene er blitt heftig diskutert. Spesielt i kjølvannet av  Harald Eias «Hjernevask», som pekte på forskjeller i kjønnenes biologi som en mulig kilde til forklaring. Debatten om arv og miljøs respektive påvirkningskraft pågår fortsatt i høyeste grad, og vil nok ikke stilne med det første. At det fortsatt finnes forskjeller i yrkesvalg er det imidlertid liten tvil om.

– Navnet på linjen kan også ha noe å si for kjønnsfordelingen. Når man tenker «datateknikk» tenker man kanskje på dataspill og hva som er inne i en datamaskin. Dette høres jo veldig guttete ut! Jenter har en tendens til å velge linjer som ikke har så tekniske navn. Linjer med navn som  inneholder informasjon og kommunikasjon har mange flere kvinnelige søkere. For eksempel har linjen for kommunikasjonsteknologi, som har de fleste fagene med oss de første årene, nesten halvparten jenter, sier Ystmark.

Og det nevnes og at kvinner har ofte lavere ambisjoner for arbeidslivet enn hva menn har. Vi har ofte ikke ambisjoner å tjene mest, kommet høyt i ledelsen ol, grunnet at kvinner som oftest prioriterer familielivet ovenfor jobb. Dette er kanskje kvinnes «feil» at vi er mer interessert i det enn å komme opp i store posisjoner. For min egen del er ikke lykken det å ha den øverste topp jobben, eller tjene mest mulig om dette gjør at jeg ikke får se familien min. Lykke for meg er å ha en familie, og barn som har sine foreldre rundt seg, og at en har så en klarer seg. Alt handler om hva en er lykkelig med.

I Aftenposten er det også skrevet om dette, hvor de starter med:

Kvinner er mindre kjønnstradisjonelle når de velger fag og yrke enn tidligere, mens menn er like tradisjonstro. Det kan gi utfordringer for helsesektoren fremover.

Sakte og ujevn utvikling

Til tross for at flere kvinner velger utradisjonelt, er arbeidsmarkedet fremdeles temmelig kjønnsdelt i likestillingslandet Norge.

I ni av de ti mest vanlige yrkene for kvinner i Norge er mer enn 70 prosent kvinner. En tilsvarende situasjon for menn finner man i åtte av de ti mest vanlige yrkene for menn.

— Utviklingen går sakte og ujevnt. Noen kvinnedominerte yrker, som sykepleier og førskolelærer, har fått inn noen flere menn de siste 15 årene, mens det har blitt færre mannlige sosionomer for eksempel. Og yrker som dataingeniør og datatekniker har bare blitt mer mannsdominerte, sier Reisel.

Menn vil i mindre grad velge tradisjonelt kvinnedominerte yrker, fordi de mannsdominerte yrkene har bedre lønn, høyere prestisje og bedre arbeidsbetingelser.

Forskerne ved ISF peker på mønstre som kan forsterke kjønnsvalgene:

I mannsdominerte yrker, særlig i privat sektor, vil mangel på arbeidstakere med riktig kompetanse gjerne gjøre yrket mer attraktivt og lønnen høyere.

I mer kvinnedominerte yrker derimot, ofte i offentlig sektor, vil mangel på arbeidstakere med rett kompetanse oftere føre til at kompetansekravene senkes fremfor at lønnen settes opp for å konkurrere om de beste hodene.

— Selv om vi har kommet langt med likestilte normer ellers i samfunnet, så henger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet sammen med strukturer som deltidsarbeid, lønnsforskjeller og arbeidsmiljø i henholdsvis kvinnedominerte og mannsdominerte yrker, slik at utviklingen virker selvforsterkende, sier Reisel.

Kilde: Aftenposten

 

I 2025 mener Statistisk sentralbyrås at det vil være underskudd på rundt 35 000 med utdannelse innenfor pleie og omsorgsfag. Dette er grunnet av halvparten av befolkningen blir rekruttert. Dette vil KS- som har prosjektet «Menn i helse» snu på, via NAV får de arbeidssøkende menn som har arbeidserfaring, men som ikke ville valgt å bli helsefagarbeidere.

— Det er kun ti prosent menn ansatt i helsesektoren i dag. Vi ønsker å heve denne andelen. Både fordi det vil være avgjørende for å møte etterspørselen etter arbeidskraft her fremover. Og fordi det er viktig å speile brukerne av helsetjenester i større grad, sier Eli Sogn Iversen i KS, som er prosjektleder for «Menn i helse».

Forskerne ved Institutt for samfunnsforskning mener noe av årsakene til at kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet er seiglivet, er at det har vært større oppmerksomhet rundt å få kvinner til å søke seg til mannsdominerte fag og yrker, enn å få menn til å søke seg til kvinnedominerte fag.

Og her har de ett poeng, vi kvinner jobber hardt for likestilling, vi skal ikke holdes utenom, men hvorfor blir ikke menn behandlet på samme måte? Hvorfor er det ikke gjort mer arbeid for å få menn i typiske «kvinne-jobber»?

— Debatten har lenge dreid seg om at kvinnene tar for kjønnstradisjonelle yrkesvalg, men så er det jo omvendt. Det er mennene som velger som før, sier Teigen.

Hun peker på selvforsterkende prosesser i valg av utdanning, der jentene har mer å vinne enn guttene ved å velge utradisjonelt.

— For jentene er det en større gulrot å velge mannsdominerte fag og yrker, fordi det oftere leder til høyere lønn og status. For gutter er det ofte omvendt, sier Teigen.

Hun etterlyser mer eksperimentering med ulike tiltak i forbindelse med unges utdanningsvalg.

— Et utdanningsstipend for gutter som velger fag med overvekt av jenter, som helse- og omsorgsfag, kunne vært ett tiltak. Da kunne man gjort om deler av lånet til stipend ved fullført utdanning. Man vet ikke om det ville virke, men det er enkelt å prøve ut og evaluere i etterkant.

Vi lever i 2017, men fortsatt henger vi igjen på hvordan vi vil samfunnet skal være og hvordan det faktisk er.

Og hvorfor er det slik at i 2017 så er det fortsatt mammaer som er mamma. Hvorfor er fars rolle fortsatt svar?