En blir aldri ferdig!

Når en har hus, så blir en egentlig aldri ferdig med å pusse opp, en begynner på ett rom, går videre til neste rom osv osv.. Vi har ikke akkurat rukket å komme oss igjennom hele huset, vi har malt stua, x antall ganger.. Vi har malt gangen oppe, lagt nytt gulv i forstuen.. Nå driver vi med nytt gulv i gangen.. Her skal det nye fliser inn!! Det skal bli godt å bli kvitt de røde fæle flisene.. Grøss!!! Eneste som er når en driver med å ta bort gammel flis og skal legge ny er alt dette støvet som følger med! Det blir overalt!! Og en må vaske ihvertfall 10 ganger om ikke mer før en kan føle at det er borte!

Vi har jo fått nytt interiør i gangen, så det blir ekstra godt å få nye fliser der og!

Etterhvert blir det nytt gulv i stua og på kjøkkenet. Samt nytt kjøkken.. Det kjenner jeg at jeg gleder meg til! Ett kjøkken som henger mer sammen!! Og den løsningen vi har kommet frem til nå er så flott!!

Vi skal og dele opp soverommet vårt slik at vi får to rom, det ene blir barnerom mens det andre blir kontor. Vi flytter vårt soverom inn på kontoret. Så det blir en del forandringer her i huset!!


 Leia synes dette med oppussing er litt gøy men og veldi skummelt.. I det mannen startet opp maskinen for å fjerne flis så føyk hun ut katteluka.. Det gikk i en voldsom fart!! Men hun skal helst være med på alt pappa gjør!

Håper du får en flott dag, selv i denne vindfulle dagen!!

Det ble plutselig enda mer virkelig!

Vi var på ultralyd, jeg hadde slitt en del med smerter i magen, ordentlig kramper. Og det gjorde meg jo bekymret. Siden kvalmen og var fortsatt veldig intens med fortsatt gode runder med oppkast blir en jo alltid litt bekymret. Selv om jeg hadde vært hos legen to uker før hvor han lyttet på magen min og jeg hørte tydelig at det var liv der, så var jeg litt bekymret over smertene og at jeg fortsatt ikke kjente liv der.. Jeg hadde jo lest på forum om mange som alt hadde kjent liv i uke 15.. Og her satt jeg i uke 18 og fortsatt ikke kjent noe liv…

Men vi satt der da, og ventet på ultralyden. Hele dagen tok en hel evighet.. Vi hadde time sent på kvelden. Så etter at vi hadde pratet en stund tittet hun på magen min.. Og der på skjermen så en liten skapning som beveget på seg som bare det! Det var fasinerende å se dette vesnet som ligger inne i magen min. Jeg kjente pulsen min sank, og at jeg kunne roe meg med.

Vi fikk vite at alt så bra ut, h*n ser frisk ut, ikke noe galt å se. Eneste er at vi skal tilbake i uke 30, som nå er 9 uker til! Vi skal bare se at veksten er som den skal. For navlestrengen ligger oppe ved hjørnet av morkaken.
IMG_0190 IMG_0191

Det er veldig rart.. Det er ett levende vesen i meg!! Og nå begynner jeg å kjenne liv mer eller mindre hver dag. 

 Magen kommer seg!!   

En epoke er over

På fredag var jeg en tur i Danmark. Det ble en svipp tur, opp og ned på samme dag.

Stop opp klokken 04.00 og  04.45 satt vi i bilen på vei til Gardermoen. Siden det var pappa og jeg som dro, sov jeg hos dem fra torsdag til fredag. Var det lureste det siden vi skulle dra så tidlig. Det ble noen knappe 5 timer på øya før en skulle opp igjen..

Vi hadde en grei fly tur, jeg er jo fortsatt like «glad» i å fly.. Men det går bedre og bedre for hver gang.. Dog sist hadde jeg litt innabords, det gikk jo ikke nå med lille nurket i magen.

Hele grunnen til at pappa og jeg dro ned dit var i forbindelse med begravelsen til «tanten» min. Hun ble alltid kalt tante Elen, og ble en reserve besteforeldre for meg og min søster. Vi var alltid der om sommeren, enten på vei ned til sommerferien eller på vei hjem. Det var en plikt å stoppe innom der og bo der en natt eller to. Hvis vi ikke kom innom fikk vi høre det!! Alle sammen! Tante Elen og onkel Henry var topp å besøke, selv om jeg ikke alltid skjønte hva onkel Henry sa, siden han snakket meget fort og jeg var såpass ung at dansk var ikke så kjent og lært.

Onkel Henry døde for 8 år siden, og etter det ble tante Elen syk.. Besøkene ble det da slutt på.. Men nå er alt slutt, det å dra til Hillerød, å være i det store huset, gå turer i skogen i nærheten, klatre i trærne, krype i vinkjelleren, som alltid var fylt med vin. Høre på historier om mine besteforeldre, få gode varme klemmer, kjærlige råd. Alt dette er nå over. Den epoken av mitt liv er forbi. Jeg skal ikke dit lenger. Det var en veldig merkelig følelse å sitte i bilen dit, å se disse områdene igjen, hvor ingenting hadde forandret seg. Og nå med viten på at det var over for alltid.

Det var godt å gå sagt adjø, og vært der. En siste gang. Du får hvile nå tante Elen! Takk for alt du gjorde, den du var og den du har fått meg til å bli!