Hva er egentlig det å ha den såkalte mammafølelsen? Hvilke følelser skal en ha? For jeg må ærlig innrømme at jeg er meget usikker.
Jeg er ikke blant de mammaene som sitter og rugger på ungen hele dagen. Når lillegutt sovner så legger jeg han i vognen, det hender en gang i blant at jeg har han litt lenger på brystet, men ikke i timesvis. Jeg er kanskje ego, men den tiden han sover er «min» tid. Jeg trenger det lille avbrekket.
Jeg er ikke den som sitter timesvis å glor på han. Jeg titter på han og nyter jo synet av dette vidunderet. Men jeg sitter ikke å konstant tittet på han. Jeg vet ikke.. Jeg føler bare kanskje at følelsen for det å bli mamma skulle være anderledes. Men igjen, hvordan skal det føles?
Jeg føler meg som en matstasjon.. Det er jo det jeg er og.. Men det er alt jeg føler jeg er.. Jeg føler at morsfølelsen ikke kom som jeg trodde den ville komme. Kanskje jeg hadde høye forhåpninger? Jeg vet ikke om det kan ha noe med hvordan han kom til verden, hvordan graviditeten var, jeg var sikker på at dette ville ikke gå bra.. At vi kom til å miste barnet, jeg fortjente ikke å være så heldig å bli gravid så fort?? Og når det var på tide at han skulle komme var jeg ikke klar.. Og det var heller ikke slik det skulle skje.. Jeg skulle føde!
Jeg er blitt en hønemor, en som passer og styrer på, noe min far tvilte sterkt på at jeg kom til å bli. Til og med han tvilte vel på meg som mamma. At jeg var den type person som ville bli mamma, og til og med mestre dette.
Men jeg kjenner jo en lykke når jeg ser på han, når han smiler til meg, jeg gjør alt jeg kan for at han skal ha det bra. Og føler meg hjelpesløs når han har vondt og jeg ikke kan bedre smerten på noen måte. Jeg føler jeg forstår mer og mer av hva han trenger, og vil. Jeg er lykkelig over at vi har fått han. At vi har fått vår lille familie. Jeg gleder meg til å se han vokse, utvikle seg og få sin personlighet. Er dette kanskje morsfølelsen??
Etter en får barn kan disse 24 timene i døgnet av og til føles veldig korte.
Det går egentlig i ett fra dag/natt. Hadde det ikke vært for sola hadde jeg nok ikke helt vist om det var dag eller natt. Det går i sove, mate, bleieskift, vugge, rape. Innimellom her skal du rekke selv å spise, gå på do, kanskje dusje litt, rekke husvask, klesvask og lage mat.. Har du tid til noe annet så kanskje du rekker en dupp, eller gå en tur. Klokka løper neste fra deg.
Det å dra bort er og en stor planlegging om du skal kjøre bil. Hvor lang er bilturen, når spiste han/hun sist. Skal en vente til etter neste måltid før en drar? Men igjen, det kan fort ta en stund før han/hun våkner og matingen kan fort ta 15-40 min.. Så når en er ferdig med det er det kanskje kommet gulp på deg og ungen, evt kommet noe i bleia, ergo en må skifte.. Dette kan og ta tid.
Jeg er en person som hater å komme forsent, eller å måtte stresse rundt. Dette har enn så lenge ikke blitt noe bedre etter en fikk barn. Det er og vanskelig å planlegge alt da en aldri vet helt når ungen er sulten igjen, ihvertfall ikke helt i begynnelsen og de har disse såkalte økedøgn. Da føler en at puppen er inne i maks 20 min før ny mating må skje.
Veldig mange som ikke har barn skjønner ikke helt dette, og at det er noe problem å komme til tiden, helt til de er der selv. Det er ikke lenger bare deg selv en må passe på, det er plutselig to av deg selv som må passet og ordnes. Jeg har begynt å innse at en kan ikke alltid rekke å komme til tiden, ha det perfekte huset i stan til en hver tid. Men jeg gjør så godt jeg kan!! Bedre en det får jeg ikke gjort!!
Lørdag hadde vi en ordentlig jentestart på dagen. Tante og jeg var for å fikse negler. Jeg var og heldig å få fotmassasje. Det var en herlig opplevelse! Gud og deilig! Det var massasje av legger og føtter, samt jeg fikk lakk på tær, og gel lakk på fingrene. En føler seg alltid litt mer fresh av å få fikset negler.. Jeg føler i hvertfall det! Selv om jeg er heldig og ikke har hatt vann i bena, og ingen hevelser gjorde det godt for noen gravide føtter og legger å bli massert litt på!
Da vi kom hjem hadde vi forventet oss at gutta var ute og spilte golf, men de hadde sittet og slappet av og ventet på oss, og lurte på hva vi ville gjøre. Siden tante absolutt mente jeg skulle ha nye sko, ble dette målet for dagen. Samt jeg hadde veldig lyst på amerikanske pannekaker! Vi kjørte forbi ett sted hvor det var gode vaffler og pannekaker, men det var stengt når vi kjørte forbi, så tante hadde googlet det og fant ut at de hadde bare åpent til klokken 2. Så dette passet fint! Først pannekaker så sko!
Det ble amerikanske pannekaker med sjokolade! Himmel!!! Her orket en heller ikke å spise opp alt, så en fikk det med i doggybag! Mannen orket heller ikke alt!
Det var to veldig glade sjeler når dette inntok magen. Lille nurk våknet fort til liv med all denne sjokoladen! Haha!
Etter at maten var fortøyd dro vi videre for å finne sko. Vi dro på ett sted som hadde sko outlet. Her var det mye å velge i! Jeg fant tilslutt ett par Tommy Hilfiger og ett par svarte joggesko. Tante ble super happy! Vi gikk over på det andre senteret hvor herreavdelingen lå, der fant mannen seg en pysjbukse, knall oransje og ett par sko!
Siden Bill vet jeg elsker å løpe ville han vise meg en butikk hvor de hadde gode løpesko.
For en butikk!! Og for en service! Vi gjorde først en analyse av bena mine for å se om jeg trengte ekstra støtte når jeg løper, det var ikke nødvendig, jeg landet fint på foten når jeg løp. Han gikk bak i butikken og fant frem 5 par med sko som kanskje ville falle i smak. Her tok han de på meg, og ordnet alt for meg, alt jeg måtte gjøre var å reise meg opp og gå litt. Etter en del prøvinger så falt en for merket Brooks. De satt godt på foten. Så selv om de kostet litt var de verdt pengene.
Da vi kom hjem dro gutta for å spille golf, så da tenkte jeg å ta meg en gåtur! En måtte jo prøve ut disse skoene! Det som skulle bli en «liten» gårtur endte med en tur på 7 km. Tante var litt bekymret når jeg hadde brukt så lang tid, men hun visste at jeg hadde med meg telefonen.
På kvelden dro vi til Truffles for å spise, vi delte en forrett, her fikk vi spinat og artisjokk dip med tortilla chips. Meget godt! Til middag bestilte jeg en salat. Igjen, ALT for mye mat.. Haha!! Dog tok ikke med hjem i doggy bag denne gangen.. Hehe! Jeg så før vi bestilte middagen at de hadde Oreo kake. Jeg nevnte vel dette sånn til info at det hørtes godt ut. Så etter at middagen var spist og jeg hadde vært på toalettet var denne kaken bestilt for meg til å ta med hjem. Huset krevde vist at vi tok med Oreo kake mente Bill.. Dog jeg var aaaaalt for mett for å spise denne i kveld!
Søndag var det ny tur for utflukt! Nå skulle vi besøke Charleston.
Charleston er en havneby i delstaten Sør-Carolina og hovedsete for Charleston fylke. Byen ligger omtrent midt på Sør-Carolinas kystlinje, ved sammenkomsten og utløpet av Cooper- og Ashleyelvene. Bykjernen ligger på en halvøymellom disse to elvene. Ifølge folketallsestimatet for 2004 har byen 104 883 innbyggere og er dermed delstatens nest største (etter delstatshovedstaden Columbia).
Byen ble grunnlagt i 1670 og het «Charles Town», oppkalt etter Karl II av England. Det opprinnelige stedet, på motsatt side av Ashley elven, ble valgt av Anthony Ashley-Cooper. Bykjernen hadde flyttet til halvøyen omkring 1680. Charleston var på denne tid hovedstad for hele Carolina kolonien.
Under den amerikanske uavhengighetskrigen ble Charleston et mål for de engelske styrkene, og ble okkupert i 1780. Da England trakk seg ut i desember 1782 ble navnet på byen endret til Charleston. Byen ble en av de rikeste byene i Amerika, på grunn av handelen med bomull. Som i flere sørstater bestod mye av arbeidsstyrken bestod imidlertid av slaver og det kom et slaveopprør i 1822 som ble slått ned.
Her var det masse flotte hus! Byen var hyggelig og flott å se på. Vi parkerte bilen, tok oss en liten matbit på en irsk pub som heter Tommy Condon´s. Vi delte innbakte sylteagurker og tortillachips med hummus. Etter at dette var spist, vandret vi videre til ett marked. Her fant jeg noen fine juledekorasjoner. Dette kunne jeg ikke la hver å kjøpe! Så det ble med hjem. Etter en god del vandring bestemte vi oss for at det var på tide å sette snuta hjemover.
Vi skulle besøke ett vennepar av tante og Bill, men etter noen runder i området ga vi opp å finne huset. De hadde akkurat flyttet dit, så etter noen runder måtte vi innse at slaget var tapt å finne det, og vi fikk heller komme oss videre for å spise middag før det ble for sent.
Vi gikk i dag for mexikansk. Mannen og jeg hadde egentlig bestemt oss, men ombestemte oss begge to i det vi skulle bestille.. Haha! Jeg spiste spinat med sopp.. Det var ufattelig godt! Igjen, alt for mett for at jeg kunne nyte kaken fra i går! Haha! Da vi kom hjem slappet vi av, tok litt å drikke før vi fant sengen. En var igjen full av inntrykk og opplevelser. I morgen skulle Savannah oppleves!
