What!! This for me??

1. mars 2016 Kristine Asmus Gustavsen

På søndag ble jeg virkelig satt ut.. Jeg ante fred og ingen fare da min mann sa til meg: «på søndag må vi til dine foreldre.. Din far må ha data hjelp..»

I og med at jeg kjenner min far såpass godt skjønte jeg at nå har han tullet det ordentlig til! Jeg sa at jeg kunne kjøre, siden vi skulle til Asker. Noe jeg ser i etterkant er hvor mye min mann tittet på klokken underveis.. Men jeg tenkte ikke på det der og da. Da vi kom frem, gikk han hele tiden bak meg, skylte på at han ville bare passe ekstra på at jeg ikke sklei..

Da jeg åpner døren til mamma og pappa ser jeg en av mine gode venninner og hennes sønn, samt mange andre gode venninner som alle har en ballong under klærne og vi er alle «gravide». Jeg ble overrasket med babyshower!! Det tok litt tid før jeg fikk samlet meg, tårene rant og jeg følte meg så heldig som hadde så mange gode venninner som hadde tatt seg bryderiet å komme til Asker!! Blir fortsatt rørt..

Alle hadde med babybilde av seg selv, så jeg måtte gjette hvem som var hvem som baby! Jeg bomma på en!! Hihi!!

Så spiste vi masse god mat, hadde noen leker også fikk jeg masse fint!

Mamma og pappa som rømte huset, ga meg vogna før de dro. Den er så fin!! Men den er såååå stor.. Hahah!! Blir spennende å se hvordan det skal gå å få med seg den rundt!!

Jeg vil bare takke alle sammen som var med på å gjøre dagen så fantastisk! Vi spesielt takke min fantastiske storesøster som stelte i stand dette for meg!! Du er utrolig!! Har ikke ord! Alt av pynting, leker og råd som du gir, du kommer til å bli en kjempe topp tante!

Min mann som fikk lurt meg, og som var barnepasser for ungene i kjelleren, mine foreldre som lånte huset sitt for meg.

Time hos jordmor som endte med sykehus sjekk

22. februar 2016 Kristine Asmus Gustavsen

Det var på tide med ny jordmor kontroll, mannen synes jeg enten er hos legen eller hos jordmor.. Haha.. Er ikke så lett for disse mannfolka!

Avgårde dro jeg, og hadde timen min som vanlig, alt så bra ut, vekten var fin, nå har jeg gått opp 10 kg!! Blodtrykket var i følge henne fint, men legen min synes det var litt lavt når han fikk det samme sist.. Haha! Ikke lett å forstå seg på slikt. Urinen min var slik som den skal, og blodprosent var bra.. Så dette så jo lovende ut!

Men så kom vi til testen hvor jeg skulle legge meg ned og vi skulle lytte til hjertelyden. Hvor hun lytter, og ber meg legge meg på siden, spørr om jeg kjenner mye med liv, om jeg har vært dårlig i det siste.. Hvor jeg svarer henne på at, nei liv er det hver kveld når jeg legger meg, ikke så mye i løpet av dagen(om jeg ikke sitter å kjenner godt etter) har vært ok form den siste tiden, mye halsbrann men ellers ok.. Hvor hun ser på meg og sier: Du trenger ikke å bli bekymret over dette (Ehm.. du sa ikke dette nå?? haha) men jeg vil gjerne ringe føden og ha deg på en sjekk der nede..
Først så registerer jeg ikke helt hva hun sier.. Slik at jeg bare nikker og sier ok, det er greit.. Før det går litt opp for meg at hei.. Dama vil ha meg ned på sykehuset for en sjekk.. Hmmm.. Hvor hun fortsetter med; Hjertelyden virket litt hakkete.. Slik at det virker som at det stopper litt opp, derfor vil jeg bare at du skal ned på sykehuset og ta en kontroll.. Hmm.. ok.. Neida så.. Dette virket jo bra?? Så jeg kjører ned til sykehuset og får beskjed om å sette meg ned, og vente. Jeg blir ropt opp relativt fort, og kommer inn til en jordmor. Hun tar en rask ultralyd, hjertelyden får vi og høre, den er sterk og fin. Jeg får beskjed om at alt her så fint ut, men at jeg skal ta en CTG. Så jeg blir satt inn på ett annet rom, med noen elektroner på magen. Her blir jeg sittende i 30 min.. Hjertelyden er veldig opp og ned, og jeg kjenner at når hjertefrekvensen er på 170 på barnet at jeg blir bekymret. Men jordmor kommer smilende inn og sier: Her er alt så fint så! Ikke noe å si på dette! Så hjerte slår som det skal. Jeg spørr henne om dette med med at den var så høy, hvor hun sier til meg at de vil at den skal være slik, hadde den vært jevn og på det samme hele tiden hadde de blitt mer bekymret.

Jeg fikk beskjed om at veksten fortsatt ikke er blitt noe bedre. Nå er vi nede i -16 % på avviket.. Så det var ikke det jeg ville høre.. Men sånn er det nå. Skal tilbake den 14 mars for ny kontroll, var jo egentlig kontroll den 29 mars, men siden jeg var der i dag venter vi litt til. Så satser på at det er bedre tall neste gang!

Å være gravid skal være så fantastisk

21. februar 201622. februar 2016 Kristine Asmus Gustavsen

Det å være gravid skal være så fantastisk.. Jeg vet nå ikke helt jeg.. Jeg har fortsatt ikke helt klart å tilvenne meg denne magen.. Denne magen som hindrer meg til mye.. Den har hindret meg til å kunne trene slik jeg er vant til og ønsker pga bekkenløsningen.. Jeg kan ikke spise alt jeg ønsker lenger siden det kan skade barnet.. Det har vært mye kvalme etterfulgt med oppkast, nå har den kjære halsbrannen meldt sin ankomst. Jeg klarer ikke å jobbe i Oslo lenger pga bekkenet.. Jeg har ikke en full natt søvn fordi jeg må opp hver time omtrent fordi jeg må tisse, eller ikke finner en god stilling å ligge i, eller at det lille nurket sparker fordi jeg ligger feil.. Jeg har mange dager jeg bare føler meg feit.. Det hjelper ikke å høre hele tiden at jeg har liten mage, at jeg ikke kan være så langt på vei som jeg er, fordi jeg har jo ikke mage! Eller så stor som kanskje alle vil at den skal være?

Men selv om disse plagene er her så vet jeg at det vil komme noe fantastisk ut av det. Jeg gleder meg så utrolig til å møte dette lille nurket.. Å holde hn inntil meg. Se hn vokse opp, få sin egen personlighet, å være mamma.. Er en rar tanke om at jeg skal bli mamma.. At det lever noe inne i magen min. For det er en uvirkelig følelse, å kjenne liv inne i magen. Det er gleder meg hver dag å kjenne sparkene fra h*n. Til syvende og sist er disse plagene verdt det, og det er jo ikke riktig å kalle det plage, for det er jo bare en midlertidig tilstand!
Selv om jeg vet at det å bli mamma vil og komme med mye bekymring. Jeg er og redd for å ikke være en god nok mor, tenk om jeg gjør noe feil? Tenk om jeg ikke klarer å være mor?? Hva om jeg feiler helt? At barnet ikke føler jeg er der nok, støtter det nok eller at barnet ikke føler seg sett nok.. Nei er mye følelser ute å går..