Stikkord: jobb

Livsoppdatering 2023-2024: Jobbskifte, Tatovering, og Oppgraderinger

Kristine Asmus Gustavsen

Da har 2024 ankommet, vi kan legge året 2023 bak oss.

Først kan jeg jo beklage for min fraværelse her på bloggen. Det er godt over ett år siden jeg sist tittet innom og la ut en blogg. Vi får da håpe at 2024 ikke fortsetter slik!

Kan jo ta en liten oppdatering av 2023. Ikke at det skjedde så alt for mye spennende, men noe skjedde da.

I januar hadde jeg ett lite besøk på sykehuset etter at jeg hadde slitt med sterke smerter i magen. Det kjente som om noen stakk en kniv i magen min. På grunn av mistanke om blindtarmbetennelse ble jeg lagt inn noen timer, men etter at alle tester og undersøkelser var gjort, og de ikke fant noe ble jeg sendt hjem.

I mai begynte jeg i ny jobb – ja du leste rett. Jeg har byttet jobb.. Det er jo ikke helt likt meg, med tanke på at jeg var på samme plass i 12 år før det. Dog enn, det var 4 år før jeg ønsket noen andre type utfordringer. Reiseveien har økt med ca 10 minutter – men det er fortsatt en helt annen verden å ikke måtte pendle i over en time for å komme seg på jobb. Utrolig nok er det og mindre kø ved den nye jobben. Jeg trives godt med en god gjeng av mennesker. Jobben er nesten det samme – men den byr på noen nye utfordringer som jeg ikke har vært borti før. Her får jeg brukt hodet igjen, og kjenner på at jeg er «sliten» når dagen er over. Noe som kjennes godt.

I sommer pusset vi opp badet, dette gjorde virkelig noe med følelsen av gleden å gå inn på badet. Det tok litt lenger tid enn antatt men slik er det vel alltid. Endelig ble vi kvitt badekaret, doen opp fra gulvet og jeg får litt hotell følelse når jeg går inn på badet. Vi har og montert håndklevarmere, slik at håndklet er varmt og godt og ikke minst tørt etter en dusj! Må si at det er litt behagelig, særlig i disse fryktelig kalde vinterdagene.

Sommerferien ble som vanlig på campingen, dog det var ikke riktig den sommeren vi kunne tenke oss. Vi hadde ikke helt været med oss. Men han lille fikk badet, lekt og kost seg. Vi hadde og en liten tur til Sverige hvor vi og besøkte bekjente og fikk vært på Universeum. Spennende både for store og små!

I august ble det besøk fra USA, det var veldig hyggelig å se de igjen. Det hele endte med at det ble en fjerde tatovering. Denne gangen på ett sted som jeg ser ofte. Nemlig på håndleddet! Skvetter fortsatt litt når jeg ser den.

Det ble tatt denne tatoveringen som ett minne for min grandtante som gikk bort, de to andre som tok, Angie og hennes datter tok den bak øret.

Ellers har vi bært og kløyvd ved til den store gullmedaljen, så vi kan jo si at den veden vi brenner nå har jo alt varmet oss 4 ganger. Det er litt av en treningsøkt å få kappet det ned, bært det bort, kløyvd d og stablet det! Var ett par ganger hvor jeg var relativt støl og ikke minst gul og blå av blåmerker.. Var veldig glad det ikke var sommersesong, og tid for når jeg holdt på der bak, for det hadde ikke sett bra ut.. haha..

Og plutselig stod året 2024 på døra. Ett nytt år skulle begynne. Året startet ikke så bra med at jeg ble permitert. Så plutselig stod jeg uten jobb. Det var tøft og plutselig måtte se på kostnader og mer eller mindre snu og vende på hver krone. Men jeg var heldig, for det var ikke lenge jeg heldgivis stod uten jobb. 8 april startet jeg i ny jobb, skal vel være ærlig og si at jeg ikke så for meg å tre inn i en jobb hvor salg var en del av hverdagen. Men det var en mestringsfølelse det og!

I år har vi kommet oss på en ny campingplass, så her brukte vi god tid på å komme oss på plass, og få ting som vi ville. Min mann var meget dyktig og fikk snekret sammen en stor og flott platting! Kjente stor forskjell på varmen i teltet på kveldstid når det var platting under teppene!

Vi skaffet oss også to sofaer! Det gjorde virkelig susen! Nå kjenner jeg bare at jeg gleder meg til neste sommer og kunne bruke mer tid der. Det ble dessverre ikke så mye ferie for meg da jeg hadde jo begynt i ny jobb. Men vi brukte campingen så godt vi kunne.

Ellers har livet bydd på sine opp og nedganger. Men hvem lever vel ett liv i bare oppganger?


Nå står høsten for tur, og tid for pledd, stearinlys melder sin ankomst! Men det var en liten oppdatering av livet fra 2023, og deler av 2024. Håper du får en fin kveld!

A new start

Kristine Asmus Gustavsen

Ja, etter en runde med meg selv, så har jeg endelig bestemt meg for å gå videre. Jeg skal bevege meg ut fra det kjente og nære. Fra og med 1 mars slutter jeg i Gjensidige. Etter 12 år i samme selskap, vil den snart komme til en ende.

Jeg har innsett at det å ha barn, og jobbe i Oslo er ingen heldig kombinasjon. Samt at rygg og for å si det rett ut, rumpa mi er ikke så glad i pendlingen. Jeg sliter fortsatt med mye smerter i muskulaturen der, og kjenner etter mange dager med pendling at kroppen sliter.

Skal jo og innrømme at det skal bli godt å slippe å stå opp 04.30 hver dag, det er midt på natta.. Det er jo egentlig meningen at en skal sove da..

Min nye jobb er 20 minutter fra dør til dør, det vil bli en helt ny verden å ha så kort vei til jobb. Jeg har merket det når jeg har jobbet på Tønsberg kontoret at det har vært deilig å ha kort vei til jobb..

Jeg kjenner og at det skal bli godt å kunne være med på det å hente og levere guttungen, skal bli godt å få mer tid med familien, og jeg tror min mann blir glad for å ha konen sin tilbake med litt mer energi og ikke ser på klokka nærme seg 20.00 og har lyst til å legge seg. Det blir sikkert uvant å ha «god» tid på morgningen, og ikke ha en vekkeklokke som ringer halv 5 hver dag.

Jeg gleder meg til nye utfordringer og bli kjent med en hel haug med nye mennesker! Selv om jeg sitter litt med blandede følelser, men det tror jeg er helt naturlig.

Blir du ikke ensom?

Kristine Asmus Gustavsen

Mange har spurt meg, om jeg ikke blir ensom her jeg sitter i en by hvor jeg ikke kjenner noen.

I begynnelsen tenkte jeg ikke over det så mye. Jeg trives så godt her, koste meg i vårt nye hjem. Før jeg fikk lappen så var innstillingen mer at sånn var det, en måtte planlegge litt og det plaget meg ikke. Jeg trente, tok meg joggeturer, var med mannen og jobbet.

Men etter at jeg fikk lappen og barn, kjenner jeg jo på at jeg er langt unna familie og venner. Etter en får barn og så må ting planlegges på en annen måte. En må tenke på avstanden på reisen, leggetid og ikke minst hva orker barnet. Selv om du selv er full av energi vil ikke det si at barnet er det. Jeg kjenner at jeg savner å kunne stikke en kjapp tur til venninner eller familien. Og i dagens samfunn så er alle familier fult opp med aktivitet og gjøremål. Så alt må planlegges. Er jo veldig kjedelig å kjøre 50 min for å snu igjen fordi vedkommende hadde andre planer. Min mann jobber med faren sin lørdager våren og høst. Det medbærer at jeg er alene mange timer disse lørdagene og evt andre dager han jobber med han. Og det er ved disse stunder jeg føler mer på ensomheten ved å bo her jeg bor.

Min mann har jo også en del andre hobbyer som han pusler med, så en kjenner på det i lengden at jobb, hjem også evt være alene på ettermiddagen/kvelden at noen ganger kan være tøffere enn andre. Jeg skal jo og innrømme at jeg skulle ønske jeg bodde nærmere jobben slik at en hadde rukket å gjøre noe etter jobben annet enn å komme hjem og få vært familie i knappe to timer før minsten skal sove og gubben drar for å drive med noe.. Men jeg har valgt det selv, jeg har valgt å bo her og jobbe i Oslo, så jeg kan skylde meg selv, men en har fortsatt lov å ønske at situasjonen var anderledes. Nå er det ikke slik at min mann er borte hver kveld, men det har vært tider hvor det har vært mye, hvor ensomheten har vært tilstede. Men det er og noe med at en må lære seg å trives i sitt eget selskap kanskje?