Stikkord: jobb

To hell and back

Kristine Asmus Gustavsen

Da er min første tid på jobben ferdig .. Når jeg endelig fikk omstilt meg på at jeg skulle begynne å jobbe igjen, var det ok å begynne. Da jeg ble gravid var planen at jeg skulle være i permisjon frem til januar 2017, men da junior kom i mars og ikke april var jeg plutselig ferdig med permisjon i november.. Jeg kjente at dette var ikke helt hva jeg hadde planlagt.. Og var ikke klar for det.. Samt at en måtte jo få dette til å gå opp i det lange løp.. Så etter litt ordning så ble det til at jeg jobbet fra 14 november til 30, også ferie i desember.. Så nå har pappaen vært hjemme mens jeg har vært jobb.

Det har vært lange dager, selv om jeg har en time kortere arbeidstid er jeg lenge borte. Jeg er oppe kl 05.00, og er ikke hjemme før ett sted mellom 17-18.. Da har jeg maks en time med junior før han skal sove.. Det er ikke lenge.. Og ikke har jeg akkurat så fryktelig mye energi som jeg skulle ønske jeg hadde, men alt jeg kan gjøre er å gi han alt jeg har igjen av energi..

Det har jo vært tog stopp i denne perioden også, det har ikke hjulpet på.. Så jeg kjørte de to første ukene. Heldigvis er jeg heldig som har en topp pappa, slik at vi samkjørte inn(det vil si at han kjører.. haha) så jeg dro inn til Asker, så byttet vi bil, også kjørte han inn og hjem 🙂

De to siste dagene har jeg kjørt tog. Kjenner at jeg er litt lei kjøring av bil.. Merkelig eller hva??

Det har vært overraskende greit å jobbe..Veldig blandende følelser, av å dra fra lillemann, men var godt å bruke hodet litt igjen. Hodet brukes på en helt annen måte når en hjemme. Jeg føler og at jeg går glipp av så mye. Han er i en utviklingsfase nå, som er ganske bratt.. Han krabber ikke, og virker ikke som det er noe han kommer til å gjøre heller.. Haha.. Det er totalt uinteressant.. Men vi skal opp å stå og gå med å holde oss i henda. Så er spent på hvor fort han knekker koden på å gå.

Nei tiden i desember skal nytes fult ut med å kose meg hjemme med lillemann.. Desember er jo trossalt en fantastisk måned å være hjemme i!

Håper du får en fin adventstid i vente!

En tåkelagt Drammen!
img_7197

Trenger du virkelig forhåndsregler for å ikke være utro??? 

Kristine Asmus Gustavsen

Som jeg daglig gjør surfer jeg på nettet for å lese hva som skjer her i landet eller andre deler av verden. Nå har dette Zika viruset hatt mye fokus. Og det er jo ikke så rart etter hvor skummelt dette viruset kan være. Kjenner jeg ble ekstra engstelig siden jeg selv er gravid.. Heldigvis så er det for kaldt her i Norge for at denne myggen skal komme seg hit..

Men så skrollet jeg meg videre nedover.. Hvor det plutselig står; «Metodene for å hindre utroskap»

Jeg fikk ikke lest denne da jeg ikke har VG pluss.. Men virkelig.. Har vi kommet dit hvor vi trenger hjelp for å ikke være utro??? Trenger du virkelig retningslinjene for å ikke ta det skrittet for langt?? Jeg trodde at det å være trofast var en enkel sak jeg. Og det å holde din partner trofast er jo ikke vanskelig det heller..

Jeg mener jenter, dette er enkelt! Passer du på at mannen din får tafse på puppene dine, gir han en god håndjobb eller en støvsuger jobb sånn titt og ofte, passer på å fore han med mat og øl så er du safe altså.. 😉

Hei! Ja, til du der! Ja deg ja!

Kristine Asmus Gustavsen

last ned

Hei du! Du som tar telefonen når jeg ringer for å få hjelp eller spørre deg om ett spørsmål. Trives du i jobben din?
Synes du jobben din gir deg noe? Har du egentlig lyst å sitte her?

For jeg må innrømme at det virker ikke slik når du løfter opp røret for å høre min glade stemme, og mine spørsmål til deg. For jeg ringer nemlig deg fordi det er noe jeg ikke skjønner og trenger hjelp til. Og da har jeg fått beskjed om å ringe dette nummeret.

Dette er vel noe de fleste kanskje opplever daglig. Kanskje til og med i butikken, hvor de som er der for å yte service ikke har lyst å se på deg engang. Hvor hyggelig synes du det er nå betjeningen ikke vil hjelpe deg når du spørr om noe? Lurer på noe eller trenger hjelp til noe? Men skal de være hyggelig mot deg når du ikke kan være hyggelig mot dem når de ringer deg på din jobb?
Jeg jobber i en bransje hvor det å møte kunden på telefonen er viktig. Kunden får ett inntrykk med engang jeg svarer på hva de møter i andre enden. Er dette en person som vil lytte til meg? En som vil hjelpe meg? Kan jeg spørre om det spørsmålet som kanskje egentlig er flaut å spørre om?

For meg er det viktig at kunden kan føle seg trygg på den personen den kommer til.

Hvis du ikke er glad i kunde kontakt, så burde du kanskje aldri søkt på jobben? Eller vært i den type bransjen. Fordi du gjør ikke deg noe godt ved å sitte på en jobb du mistrives på. Hvor du sukker mellom hver telefon, eller du er nesten sint i tonefallet før kunden rekker å si hei og hva det gjelder.

Dette kan jo og gjelde privat dette med toneleiet.. For det å har mye å si.. Når en ikke ser personen er det vanskelig å bedømme tonefallet du utgir om du virker «kald». En kan plutselig føle at en er en byrde når en ringer.

Kanskje vi alle kan prøve å huske å ha ett smil om munnen? Og glemme litt den «dårlige» dagen en har når en ringer til deg?